• Sist endret: 10.11.2006

Mye tyder på at barn og unge ved trening oppnår samme styrkeøkning som voksne. Noe styrketrening hos barn og unge vil være gunstig for en god kroppsutvikling. Men denne treningen må bare være en del av den totale aktiviteten. Styrketreningen må ledes av kyndige personer, og det må legges stor vekt på god arbeidsteknikk.

Selv om barn og unges mulighet til å øke kondisjonen ved trening rent vitenskapelig ikke er avklart, viser erfaringen at kondisjonstrening vil kunne legge et godt grunnlag for senere deltakelse i utholdenhetsaktiviteter. Intensitet og varighet bør imidlertid holdes på et moderat nivå.

Passivitet fører til tynne knokler med lavt mineralinnhold og redusert styrke. Belastning fører til et sterkere skjelett. Oppvekstårene er derfor en god periode for å oppnå høy beinmineraltetthet. Dette er viktig fordi beinskjørhet er hyppig blant middelaldrende og eldre, spesielt kvinner. Siden skjelettet styrkes i de deler som belastes, er dette være et argument for allsidig trening i oppveksten.

Motorisk kompetanse er viktig for barn, både for selvbilde, popularitet, status blant venner og ikke minst for å kunne mestre praktiske oppgaver. Seks til 10 prosent av norske barn i alderen 7 til 10 år har motoriske problemer. Studier fra flere land viser at mye stimulering akselererer den motoriske utviklingen, mens mangel på stimulering hemmer den.

Motoriske problemer forsvinner ikke av seg selv, og de fleste barn vil fortsette å ha disse hvis de ikke får hjelp. Det er vist at barn med motoriske problemer er mindre aktive enn andre barn. Sett i et større helsemessig perspektiv kan dette få alvorlige konsekvenser for barnet.

Det er svært viktig å forebygge utvikling av overvekt hos barn og unge, fordi grunnlaget for overvekt og helseproblemer senere i livet ofte legges i barndommen.

Fysisk aktivitet øker energiforbruket og fører til gunstigere kroppssammensetning med økt muskelmasse og mindre fettvev. Vi antar også at regelmessig aktivitet og trening bidrar til å regulere appetitten, slik at det blir samsvar mellom inntak og forbruk av energi. En slik sammenheng er imidlertid vanskelig å påvise. Økt fysisk aktivitet vil være en helt vesentlig faktor. Imidlertid må slik forebygging skje på en slik måte at det ikke fører til spiseforstyrrelser og undervekt.

Åreforkalkning kan begynne i barne- og ungdomsalder, og forebyggende tiltak bør settes inn tidlig. Fysisk aktivitet i oppveksten påvirker stoffskiftet i gunstig retning. Spesielt gjelder dette i forhold til hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. Undersøkelser tyder også på at fysisk aktivitet har en gunstig innvirkning på barn/unge med høyt blodtrykk.

Psykososial helse omfatter psykososial utvikling, ressurser og funksjon. Inkludert er faktorer som positiv identitet, psykisk overskudd og velvære, samt evnen til gode sosiale relasjoner.

Mange barn og unge viser tegn på psykososial funksjonssvikt. Opp mot 20 % av barn lider av mildere former for psykiske helsevansker, og 7-10 % av moderate til mer alvorlige psykiske helsevansker. Tallene synes å øke, spesielt blant sosialt vanskeligstilte barn og unge. Forskning viser en økning i psykososiale stressfaktorer som kan influere negativt på barn og unges psykiske helse. Samtidig er vi blitt mer oppmerksom på faktorer som kan beskytte barn mot å utvikle psykososial funksjonssvikt. Idrett og fysisk aktivitet representerer slike faktorer. Blant annet kan idrettsmiljøer føre til sosiale nettverk og gruppetilhørighet blant barn og unge.

Regelmessig og variert fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst utvikling av muskelstyrke og motoriske ferdigheter hos barn og unge.

For å oppnå god funksjonsdyktighet i voksen alder, er det nødvendig å utvikle et godt fysisk grunnlag i oppveksten. Man bør spesielt ha for øye at barn og unge trenger allsidig stimulering. Det betyr at også spesialtrening bør legges opp på en annen måte enn hos voksne ("barn er ikke voksne i miniatyr").

Fysisk aktivitet i barne- og ungdomsalderen vil kunne motvirke en rekke sykdomstilstander og plager og dermed har stor betydning for helsen, både i oppveksten og senere i livet. For å bevare helsegrunnlaget som legges i unge år er det nødvendig å fortsette med regelmessig fysisk aktivitet i voksen alder.

Regelmessig fysisk aktivitet synes å fremme barn og unges selvaktelse, og de som er involvert i fysisk aktivitet synes å være mindre plaget av psykiske helseproblemer. Om det har noen effekt å anvende slik aktivitet i behandling av barn og unge med psykiske helseproblemer, er imidlertid fortsatt uavklart.