Det å få et nyfødt barn inn i familien vil alltid innebære forandringer, men de fysiske endringene til barnet kan være tilsynelatende små de første ukene.
Det er dog en rekke forandringer som skjer i barnet allerede i denne perioden, særlig i form av at barnet ikke lenger er direkte koplet til mor, men må begynne å leve som et selvstendig individ utenfor livmoren.
Kroppslige forandringer
Vekt
Det er naturlig at barnets vekt går litt ned de første dagene av livet, og barnets kropp er normalt forberedt på dette. Kroppen er ved fødselen og de første dagene litt hoven, dette ser du lettest på øyelokkene. Hevelsen skyldes at det er ekstra væske og opplagsnæring i barnets kropp, som det skal tære på i påvente av at mors melkeproduksjon kommer i gang - hvilket tar noen dager. De fleste barn begynner å legge på seg i løpet av de fire til fem første dagene, og er tilbake til fødselsvekten i løpet av 2 uker etter fødselen.
Bryst
Alle barn har litt bulende bryster de første dagene, også guttebarn. Dette skyldes at kvinnelige kjønnshormoner (østrogen) passerer over fra mor til barn så lenge barnet befinner seg inne i livmoren. Det kan også skilles ut litt væske fra brystene de første dagene.
Skjeve bein?
Barnets form og ben kan være litt skjeve og bøyde de første dagene. Dette skyldes at beina til små barn er myke, og at de har bøyd seg litt for å passe best inn i de trange forholdene i livmoren. Dette retter seg normalt opp av seg selv, og tiltak for å korrigere dette er sjeldent nødvendig.
Huden
Det er også vanlig at barnets hud er dekket med små, fine dun. Disse er kalt lanugohår og forsvinner i løpet av det første leveåret.
Det er heller ikke uvanlig at barnets hender og føtter er litt blålige i farge. Dette varer vanligvis noen uker og er ikke bekymringsverdig. Hvis derimot tunge og lepper er blålig i farge, bør du få lege til å se på det, da det kan være uttrykk for medfødt hjerte- eller lungeproblem.
De første ukene er barnets hud ofte tørr, og den flasser av - særlig på hender og føtter. Et kviseliknende utslett (hormonutslett) opptrer de første ukene hos mange nyfødte, og er en reaksjon på at mors hormoner forsvinner. Mer markerte flekker i huden som storkebitt (hemangiom - utposning av blodårer i huden) og fødselsmerker kan det derimot ta år før forsvinner. "Ekte", medfødte fødselsmerker vil ikke forsvinne spontant.
Gulsott
Gulsott er heller ikke et uvanlig fenomen hos nyfødte. Gulfargen forsvinner oftest i løpet av andre leveuke, men den kan vare lengre hos enkelte barn som får brystmelk. Denne gulfargen er mest synlig på det "hvite" på øynene og i huden. Dette skyldes dels at leveren til barnet ikke fungerer på topp ennå, samt at barnet kvitter seg med et overskudd av røde blodlegemer de første dagene etter fødselen. Til sammen gjør dette at nedbrytningen av de røde blodlegemene tar lengre tid enn normalt, og det medfører gulsott i en overgangsperiode.
Ta kontakt med helsesøster!
Særlig om dette er ditt første barn, vil det nok være en rekke ting du lurer på, og som kanskje virker skremmende. Dette er noe de fleste spedbarnsforeldre opplever. Som regel dreier det seg om uskyldige ting. I stedet for å gå rundt og være unødig enstelig, snakk med de nybakte bestemødrene eller ta en telefon til den lokale helsestasjonen!
