Hepatitt B
Hepatitt B er en leverbetennelse som skyldes hepatitt B-virus. Viruset finnes i blod og i blodholdige kroppsvæsker. Smitte skjer gjennom slimhinner eller skadet hud, for eksempel ved stikk av en blodig sprøyte, blodoverføring eller seksuell smitte. Viruset kan ikke trenge gjennom hel hud.
Ved smitte i (tidlig) spedbarnsalder får over 90 % en kronisk infeksjon og blir bærere av virus. Risikoen for å bli kronisk bærer avtar raskt gjennom barndommen og er under 5 % for dem som smittes i voksen alder. På grunn av en svakhet i immunystemet har personer med Downs syndrom gjennom hele livet høy risiko for å bli kroniske bærere av hepatitt B dersom de blir smittet.
Kronisk bærer tilstand kan føre til skrumplever (levercirrhose) eller leverkreft. Kroniske bærere er også de viktigste smittekildene for hepatitt B. Det er derfor viktig å redusere antall nye bærere så mye som mulig.
Vaksine mot hepatitt B
Vaksinen har vært tilgjengelig siden begynnelsen av 1980-årene. Den består av deler av hepatitt B-virus som er produsert i gjærceller ved hjelp av DNA-teknikk. Aluminiumsalt er tilsatt for å gi vaksinen bedre effekt
- I Norge tilbys hepatitt B- vaksine gratis til personer som:
- Har økt risiko for å bli smittet, som barn med foreldre fra land der hepatitt B forkommer hyppigere enn her
- Har økt risiko for å bli kroniske bærere hvis de smittes
Helsedepartementet har utgitt retningslinjer for hvem som skal tilbys vaksine. Det er bare enkeltkomponentvaksine mot hepatitt B som tilbys i barnevaksinasjonsprogrammet. Hepatitt B-vaksine kan gis når som helst fra fødsel til voksen alder. Vanligvis gis 3 doser med minst 4 uker mellom 1. og 2. dose, og minst 5 måneder mellom 2. og 3. dose. Etter vaksinasjon med 3 doser får over 95 % langvarig (oftest livsvarig) beskyttelse
Bivirkninger
Hepatitt B-vaksine gir få bivirkninger, de vanligste er smerter, rødhet og hevelse på stikkstedet. Feber, utslett, tretthet, sykdomsfølelse, leddsmerter og muskelsmerter de første dagene etter vaksinasjon er også rapportert.
Det ble i 1990-årene reist mistanke om at nevrologisk sykdom kan skyldes hepatitt B-vaksine. I store undersøkelser gjort senere, er det ikke funnet sammenheng mellom hepatitt B-vaksine og alvorlige nevrologiske sykdommer som har oppstått kort tid etter vaksinasjonen.
