Hva er ADHD?
Forkortelsen ADHD er en oversettelse av attention-deficit/hyperactivity disorder. Dette er en gruppe kroniske tilstander som begynner i barneårene, og som noen ganger varer til barnet blir voksen og kan vedvare i voksen alder. "Attention-deficit" betyr at barnet har konsentrasjonsvansker, klarer ikke å samle seg om det det skal gjøre. "Hyperactivity disorder" betyr at det dreier seg om en tilstand preget av hyperaktivitet, de klarer ikke å holde seg i ro, de klarer ikke å kontrollere sin impulsivitet. Disse problemene berører nesten alle sider av livet. Barn og unge voksne med ADHD kjemper ofte med sitt selvbilde, vanskelige forhold til andre mennesker og dårlige prestasjoner på skolen eller i arbeid.
Andre navn på ADHD er hyperkinetiske forstyrrelser, hyperaktivitet og MBD (minimal brain dysfunction). I dag brukes betegnelsen ADHD stadig oftere fordi begrepet beskriver ganske godt hva det dreier seg om.
Hvordan stilles diagnosen?
Det har vært mye uenighet om hvordan man skulle diagnostisere ADHD. Og det har også vært uenighet om dette er en virkelig tilstand, noe medisinske eksperter nå har fastslått at det er. Samtidig er legene enige om at et barn ikke skal få diagnosen ADHD uten at kjernesymptomene hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet har skapt betydelige problemer både hjemme og på skolen i minst 6 måneder. Likevel kan det i mange tilfeller være vanskelig å skille atferden til et barn med ADHD fra et normalt, aktivt barn. Barn som er sene til å lære, eller intelligente barn som er raske til å lære, samt barn med tilpasningsvansker, viser mange av de samme symptomene som barn med ADHD.
Hva er behandlingen?
Hva som er den beste behandlingen av ADHD, diskuteres også. I Norge er det rimelig enighet om at rådgiving, spesielle tilpasninger i klasserommet, støtte til familie og miljøet rundt barnet, er de sentrale tiltakene for å løse problemene i barnets liv.
Medikamentell behandling gis dersom diagnosen stilles etter grundig utredning. Behandlingen er rettet mot hyperaktivitet, impulsivitet og konsentrasjonsproblemer. Bedring av disse symptomene kan også virke gunstig på andre atferdsvansker. For tiden er psykostimulerende medisiner som Ritalin® og Concerta® de mest brukte medisinene. Psykostimulerende medisiner kan lindre mange symptomer ved ADHD, men de helbreder ikke tilstanden.
Hva er prognosen?
Ekspertene er enige om at uten behandling vil noen barn med ADHD sannsynligvis fortsette å ha dårlige læreferdigheter og lav selvfølelse. De kan også ha sosiale vanskeligheter som kan vare ved til de blir voksne. Den gode nyheten er at om barn mottar riktig behandling mot ADHD, vil deres selvbilde, sosiale ferdigheter og skoleprestasjoner bedres dramatisk.
Vil du vite mer?
Fakta
- Forkortelse for attention-deficit/hyperactivity disorder.
- Symptomene deles i to hovedtyper: uoppmerksomhet og hyperaktiv-impulsiv atferd.
- Et barn har ADHD når de har symptomer innenfor hver kategori i minst 6 måneder.
- Barn og unge voksne med ADHD kjemper ofte med sitt selvbilde, vanskelige forhold til andre mennesker og dårlige prestasjoner på skolen eller i arbeid.
- Det finnes ingen enkelt test på ADHD, noe som gjør det vanskelig å stille en sikker diagnose.
- Rådgiving, spesielle tilpasninger i klasserommet, støtte til familie og miljøet rundt barnet er de sentrale tiltakene for å løse problemene i barnets liv.
- Om barn mottar riktig behandling mot ADHD, vil deres selvbilde, sosiale ferdigheter og skoleprestasjoner bedres dramatisk.
