Astma hos barn

Astma er en sykdom hvor en betennelsesreaksjon i slimhinnene på innsiden i luftrørene medfører at luftrørene blir hovne og trange, slik at luftpassasjen blir hindret (se hva er astma?). Lungenes luftrør kalles bronkier. Når bronkiene er trange, blir luftstrømmen hindret eller obstruert. Astma kalles også en obstruktiv lungesykdom.

Det typiske for astma er at trangheten i bronkiene kan oppheves ved at det tilføres medisiner eller ved at den utløsende faktoren fjernes. Det er også typisk at sykdommen kommer i anfall. Graden av obstruksjon (tettet) varierer fra anfall til anfall, og fra person til person.

Animasjon av astma

Årsaken til at den innvendige diameteren i bronkiene blir mindre, er at slimhinnen blir fortykket (som i nesen ved forkjølelse), og at muskellaget i veggen av bronkiene trekker seg sammen. Samtidig blir det oftest dannet for mye slim som samler seg i bronkiene.

Astma av varierende grad forekommer hos 4-10% av barn under 15 år. Ca 80% av barna med astma får plager, eller økende plager, ved anstrengelse.

Det er vanlig å dele inn astma i to typer, såkalt endogen og eksogen astma. Hos pasienter med den eksogene typen (allergisk astma) kan det påvises utløsende faktorer i omgivelsene. Dette kan for eksempel være pollen, støv eller tobakksrøyk. Hos pasienter med den såkalte endogene typen finner en ikke denne sammenhengen med ytre faktorer. Sannsynligvis spiller arvelige forhold en stor rolle.

En rekke faktorer kan utløse astma (se årsaker til astma), og disse kan variere over tid hos et individ. Allergi mot husstøvmidd og katt ser ut til å være av betydning. Allergisk astma finner en ofte hos pasienter som også har høysnue og eksem. Ellers tror man at diett og levemåte kan være viktig, noe som blant annet vises ved at forekomsten av astma varierer mellom ulike deler av landet og ulike deler av verden.

Antallet personer med astma øker tydelig i befolkningen, og det er tegn som tyder på at det kan ha med inneklima og luftforurensning å gjøre.

Et barn med astma har anfallsvis opptreden av tetthet (obstruksjon) i luftveiene. Dette gir symptomer som piping i brystet, pustebesvær og hoste. Symptomene er vanligvis kraftigst om natten. Typisk er det utpustingen som er anstrengt og forlenget. I gode perioder kan barna være helt symptomfrie, men ved forkjølelser, eller ved kontakt med noe man er allergisk mot, kan plagene blomstre opp. Ved lette grader av astma kan hoste være eneste symptom. Hoste er også ofte det første symptomet på astma hos barn. Men bare et fåtall av barn som hoster, har astma.

Astma mistenkes ved følgende symptom hos barn

Vedvarende hoste, eller at pasienten eller foreldre forteller om gjentatte episoder med piping i brystet og tung pust, gir sterke holdepunkter for astma. En bekreftelse på diagnosen får en ved at det blir foretatt målinger av pustekapasitet ved et spesielt apparat som kalles et spirometer (se spirometri). På de minste barna kan dette være vanskelig å gjennomføre, og diagnosen bygger da ofte på sykehistorien alene. Noen ganger prøver man å gi et medikament som utvider bronkiene, for å se (eller aller helst måle) om tilstanden bedrer seg (se påvisning av astma).

Målet for behandlingen av astma er å komme så nært opptil symptomfrihet som mulig. I tillegg ønsker man at barnet skal kunne leve et normalt liv uten begrensninger av aktivitet, og at behandlingen ikke skal gi bivirkninger. Foreldre og barn bør få informasjon om sykdommen, slik at de selv skal kunne styre behandlingen.

For å forebygge utvikling eller forverring av astma bør barna i minst mulig grad utsettes for husstøvmidd, pelskledde dyr, fugler og tobakksrøyk, eller andre faktorer som man mistenker å være utløsende (råd for å unngå astma). Spesielt viktig er det å unngå slike forhold dersom foreldre eller søsken også har astma, høysnue eller eksem. Å unngå tobakksrøyk i huset er trolig den viktigste faktoren. Det anbefales at barn med astma oppfordres til fysisk aktivitet.

De fleste barn med astma behøver å bruke medisiner, enten fast medisin hver dag, eller bare sporadisk medisinbruk i forbindelse med anfall (behandling av astma hos barn).

Barn med lett astma har generelt sett god prognose. 30-50% av barna blir kvitt symptomene sine i puberteten. Men det er likevel en viss risiko for å få plagene igjen i voksen alder.

Noe pasienter har stadige perioder med pipende og tung pust, tetthet i brystet og hoste. Det kan da over tid utvikles overfølsomhet i luftveiene, slik at ellers uskyldige faktorer som sterke lukter, støvpartikler, anstrengelse eller kulde kan framkalle astmasymptomer.

For dem som fortsatt har astma i voksen alder, vil hyppighet og alvorlighetsgrad av anfallene bestemme hvor alvorlig sykdommen blir. For de fleste er det fullt mulig å fungere vanlig både i jobb og fritid.

Ved alvorlig astma utvikler det seg permanente forandringer i bronkiene, eventuelt også i selve lungene. Spesielt utsatt er astmatikere som røyker. Disse vil i mange tilfeller utvikle kronisk tette luftveier, også kalt KOLS. Dette er en alvorlig sykdom som krever ganske intens behandling hele livet.

• Norges Astma- og Allergiforbund
• Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke

• Hva er astma?
• Årsaker til astma
• Behandling av astma hos barn
• Høysnue
• Eksem
• Spirometri
• Påvisning av astma
• Råd for å unngå astma
• Pollenallergi
• Pollenallergi, å leve med
Akutt astma hos barn - for helsepersonell
• KOLS
• Norges Astma- og Allergiforbund

Fakta

• Astma er en kronisk tilstand som fører til anfallsvise pustevansker på grunn av trange luftveier.
• Årsakene til astma er ikke sikkert klarlagt, men en rekke faktorer kan utløse astma.
• Typiske symptomer er piping i brystet, pustebesvær og hoste. Symptomene er vanligvis kraftigst om natten.
• Målet for behandling av astma er å komme så nært opptil symptomfrihet som mulig.
• 30-50% av barna med lett astma blir kvitt symptomene sine i puberteten.