Det er viktig at du har god kunnskap om sykdommen, slik at du forstår hva som skjer i kroppen ved astma, og vet hvordan symptomene oppleves. Dette vil gjøre det enklere selv å kunne ta ansvar for behandlingen.

De medisinene som brukes til å behandle astma, motvirker disse problemene. Enten ved å dempe betennelse, virke avslappende på musklene i bronkieveggene eller ved å minske dannelsen av slim.

Målet med all astmabehandling er at du som astmatiker kan leve et så normalt liv som mulig. Dette innebærer normal eller best mulig lungefunksjon, god fysisk yteevne og lav risiko for akutt, alvorlig forverrelse. Det er også et mål at bivirkningene av behandlingen er minimale.

Det finnes mange typer astmamedisiner, og ved å bruke riktig medisin, eventuelt en kombinasjon av flere medisiner, vil de fleste astmatikere få god kontroll over tilstanden.

Dette skrivet gjelder bruk av medisiner i behandlingen av astma hos voksne. Behandlingen av astma hos barn er litt forskjellig, og er omtalt i et eget kapittel (behandling av astma hos barn).

Hvordan tar man astmamedisiner?

Behandling av astma følger et såkalt trappetrinnsprinsipp. Dette innebærer at du starter på trinn 1. Dersom behandling på trinn 1 ikke er tilstrekkelig til å få sykdommen under kontroll, flytter du over til trinn 2 osv. Tanken er å finne fram til den minste dosen som er effektiv, slik at du får god symptombehandling og minst mulig bivirkninger.

Trappen brukes også slik at du på egen hånd, etter instruksjon fra lege, kan bevege deg f. eks. opp ett trinn dersom du opplever en forbigående forverring av astma-plagene (for eksempel i forbindelse med forkjølelse).

Hvilke medisiner som finnes på hvert trinn av astmatrappen, vil kunne variere fra pasient til pasient. Man forsøker å skreddersy behandlingen slik at den er tilpasset den enkeltes behov. Astmatrappen er nærmere beskrevet nederst i denne informasjonen.

Vanligvis benyttes en såkalt PEF-måler for å overvåke behandlingen. Dette er en enkel måler av hastigheten på luften du puster ut. Det er best om du bruker en slik PEF-måler hjemme og regelmessig skriver ned dine resultater. Ved å registrere i gode perioder får du kunnskap om ditt beste nivå, og har dermed også et godt mål på grad av forverring i perioder med plager. En veiledende normalverdi kan også regnes ut etter alder, høyde og vekt, eller leses ut fra tabeller. Du bør gjøre PEF-målingene til samme tid hver dag, og i tillegg bør du måle dersom du opplever astmasymptomer.

Det anbefales at alle med kronisk astma, det vil si alle som regelmessig har behov for medisiner, fører en dagbok over medisinforbruk og PEF-verdier. Ved astmaanfall bør du også skrive ned hvor du var, hva du gjorde og hva du spiste i forkant anfallet.

Astmabehandling er krevende. Det anbefales å holde regelmessig kontakt med lege.

Beta₂-agonister utgjør en viktig del av grunnbehandlingen ved astma. Disse medisinene virker ved å senke spenningen i muskulaturen i bronkiene slik at åpningen i luftveiene blir større (bronkodilaterende virkning). Medikamentene inhaleres i de fleste tilfeller, men kan også tas som tabletter eller gis gjennom sprøyte. Det finnes både kort- og langtidsvirkende preparater. Korttidsvirkende beta₂-agonister (f.eks Ventoline^® og Bricanyl^®) har rask effekt, og er nyttige å bruke dersom man får kraftige symptomer eller astmaanfall. Langtidsvirkende typer (f.eks Serevent^® og Oxis^®) er hovedsakelig ment å brukes som forebyggende medisin, altså for å unngå anfall.

De vanligste bivirkninger ved bruk av beta₂-agonister er skjelvinger, uro og hodepine. Høy eller urolig hjertefrekvens kan forekomme. Pasienter som har høyt blodtrykk, hjertesykdommer, sukkersyke eller tyreotoksikose skal være forsiktige ved bruk av disse stoffene. Bruk under graviditet og amming bør kun skje i samråd med lege.

Kortikosteroider, ofte bare kalt steroider, er sterke betennelsesdempende medisiner. De kan enten tas ved inhalasjon eller som tabletter. Inhalasjonssteroider (for eksempel Flutide^®, Becotide^® og Pulmicort^®) er blant de mest brukte astmamedisinene. De har langvarig effekt og forhindrer forverrelser og anfall. Det kan ta flere dager fra man starter med medisinen, til full effekt kommer.

Ofte kombineres kortikosteroider med beta₂-agonister. Nye medisiner som Seretide^®Diskus og Symbicort^® Turbuhaler, inneholder både inhalasjonssteroid og beta₂agonist, og kan være godt valg for mange pasienter ved behandling over tid.

Alvorlige bivirkninger er svært sjeldne ved bruk av inhalasjonssteroider, men tørr hals, heshet, hevelse i ansiktet og infeksjoner i munnhule og hals kan forekomme. Dersom slike plager oppstår, skal pasienten oppsøke lege.

Ved alvorlige former for astma kan det være nødvendig å bruke kortikosteroid-tabletter for å få tilstrekkelig effekt. Brukt i høy dose over lang tid kan disse gi en lang rekke bivirkninger, slik som vektøkning, beinskjørhet, humørendringer, grå og grønn stær, infeksjoner, magesår og undertrykking av binyrebarkens egenproduksjon (se kortison). Personer med blant annet sukkersyke, hjertesykdom og nyresvikt skal være forsiktige ved bruk av kortikosteroid-tabletter.

Natriumkromoglikat (for eksempel Lomudal^®) virker forebyggende mot betennelse i slimhinnener. Medisinen finnes bare som inhalasjon, og brukes hovedsakelig ved anstrengelsesutløst astma, særlig hos barn.

Teofyllin (Theo-Dur^®, Teovent^®) virker ved at muskulaturen i bronkiene slappes av slik at åpningen blir større. Medisinen kan tas i tablettform, som stikkpiller eller klyster, eller gis direkte i blodbanen. Teofyllin er en viktig del av akuttbehandlingen ved alvorlige astmaanfall.

I foreskrevne doser er bivirkninger relativt sjeldne, men ved for høye doser kan det oppstå en rekke alvorlige bivirkninger. Teofyllin tas vanligvis som tabletter. Røykere behøver høyere doser enn ikke-røykere, og det kan ofte oppstå problemer ved samtidig bruk av andre medisiner. Personer med blant annet hjertesykdommer, høyt blodtrykk og leversykdommer må være svært forsiktige med å bruke teofyllin.

Også antikolinergika pustes ned i luftveiene ved hjelp av inhalasjon. Disse medisinene utvider luftveiene ved å få musklene i bronkiene til å slappe av. Et eksempel på antikolinerge medisiner er Atrovent^®. Antikolinerge medisiner virker langsomt, og egner seg best til konstant bruk. Effekten vil ikke svekkes vesentlig over tid, og bivirkninger er relativt uvanlige. En sjelden gang kan pasienter få synsforstyrrelser og vannlatingsproblemer.

Leukotrienantagonister virker ved å dempe betennelsen i slimhinnene, og derved øke diameteren i luftveiene. I tillegg nedsettes slimproduksjonen noe. Medisinen tas i tablettform (Singulair^®) og er aktuell å bruke sammen med kortikosteroider og beta₂-agonister når disse ikke har gitt tilfredsstillende virkning.

Adrenalin virker sammentrekkende på slimhinnene og har en avslappende effekt på muskler i luftveiene. Det fører dermed til bedret luftpassasje. Effekten kommer hurtig, men er kortvarig. Medisinen brukes derfor i behandlingen av akutte astmaanfall. Adrenalin gis vanligvis som inhalasjon, men kan også gis i sprøyteform.

Trinn 1

Trinn 2

Trinn 3

Trinn 4

Trinn 5

• Astma, en oversikt
• Diagnostikk av astma
• PEF-målinger
• Spirometri
• Akutt astma hos voksne
• Anstrengelsesutløst astma
• Årsaker til astma
• Bakgrunnsinformasjon om astma
• Diverse råd om astma
• Astma og allergi
• Astma og røyking
• Astma og svangerskap
• Yrkesbetinget astma
• Informasjon om røykeslutt
• Norges Astma- og Allergiforbund

Astma hos barn

Video

Fakta

• Astma er en sykdom hvor en betennelse i slimhinnen på innsiden av bronkiene fører til at bronkiene anfallsvis blir trangere.
• Astma er en kronisk tilstand som fører til anfall av pustevansker på grunn av trange luftveier.
• Typiske symptomer er perioder med hoste, tungpust og piping i brystet.
• Medisiner som pustes inn (inhaleres), er den viktigste delen av behandlingen.
• Noen ganger er det nødvendig med medisiner i form av tabletter eller som sprøyter.