UTGIVER AV

 

Utgave for helsepersonell

Hvert år får 180 barn i Norge en eller annen form for kreft. 40-50 av disse får leukemi- en ondartet sykdom i kroppens blodceller.

  • Sist endret: 07.04.2015
  • Sist revidert: 07.04.2015

Det er tre hovedtyper blodceller: Røde og hvite blodceller samt blodplater. Ved leukemi påvirkes en eller flere av disse celletypene. Det blir for mange unormale hvite blodceller (leukemiceller), noe som ofte fortrenger de normale hvite og røde blodcellene samt blodplatene slik at det blir færre enn normalt av disse.

Hva er leukemi hos barn?

Når antallet røde blodceller minker, får barnet blodmangel (anemi) og blir trøtt og blekt. Minker antallet normale, hvite blodlegemer, blir infeksjonsforsvaret dårligere, og barnet kan få uklare feberepisoder og infeksjoner som ikke vil gå over. Hvis antallet blodplater minker, øker tilbøyeligheten til å blø, og barnet får lett blåmerker og kanskje også små blødninger i huden eller slimhinnene. Noen ganger kan man merke at bukomfanget er økt som en følge av at leveren og milten har vokst i størrelse. Skjelettet kan begynne å verke. Det er derfor ikke uvanlig at barnet har leddsmerter eller beinsmerter.

Forekomst

Hvert år får 40-50 barn i Norge leukemi. Til sammen får ca 180 barn i Norge en eller annen kreftsykdom hvert år. Den vanligste formen som utgjør ca. 85 % av tilfellene, er akutt lymfatisk leukemi (ALL). Resten har akutt myelogen leukemi (AML). (Lymfatisk og myelogen er betegnelser på to ulike typer hvite blodceller.) Totalt fikk 169 barn under 15 år diagnosen ALL og 31 AML i Norge i perioden fra 2005 til 2009. Den vanligste alderen for sykdomsangrep er 2-5 år.

Debattregler