Bulimi er en tilstand som fører til spiseforstyrrelser. Dersom du har bulimi, er du bekymret for hvordan kroppen din ser ut og hvor mye du veier. Men du har også spiseorgier der du spiser store mengder mat. Etterpå kaster du opp, tar avføringspiller eller bruker mange timer på trening for at du ikke skal legge på deg.
Å akseptere at du har et problem, og at du trenger hjelp, er den vanskeligste delen av behandlingen. Men det finnes flere gode behandlingsformer for bulimi. De kan gjøre deg bedre og få deg til å spise normalt igjen, selv om du har hatt bulimi lenge.
Hovedbehandlingen
Det er to behandlinger for bulimi: psykoterapi og antidepressive medikamenter. Du kan få tilbud om én av disse eller begge samtidig.
- Kognitiv terapi er den psykoterapi-formen som virker best. Omkring halvparten av dem som får denne behandlingen, blir bedre.
- Antidepressiver kan hjelpe, særlig hvis du har samtidig depresjon og bulimi. Men denne behandlingsformen virker ikke så godt som kognitiv terapi, og de kan ha bivirkninger.
- En kombinasjon av psykoterapi og antidepressiver virker også. For personer som er deprimerte, virker det bedre på bulimien enn hver av behandlingene alene.
Om de ulike behandlingene
Kognitiv behandling
Behandlingen innebærer at du snakker med en terapeut som er trent i denne typen behandling. Du kommer til regelmessige kontroller der dere snakker om dine problemer med mat og hvordan du kan løse dem. Målet er å hjelpe deg til å tenke positivt om deg selv og om mat. Når du kan det, vil du være i stand til å nyte det å spise normalt.
Mennesker med bulimi tenker ofte veldig negativt om seg selv. De føler seg utilstrekkelige og glemmer lett sine positive sider. Mange føler at andre ser ned på dem. Mennesker som har bulimi, har også mange tanker om seg selv som forsterker bulimien.
En kognitiv terapeut kan hjelpe deg på ulike måter. Vanligvis samarbeider terapeuten og pasienten om å klargjøre hva slags tanker eller forestillingsbilder som utløser de negative reaksjonene. Det legges vekt på å finne andre tanker og bilder som kan erstatte dem som utløser de negative reaksjonene, med utgangspunkt i positive sider og ferdigheter du har som er blitt helt bort i alt det negative. Du prøver ut disse nye tankene i dagligdagse situasjoner, og kommer tilbake til terapeuten og drøfter de nye erfaringene. Ofte kombineres hjelp til å tenke annerledes med hjelp til å handle annerledes, slik at du f.eks. kan mestre vanskelige situasjoner og dermed få høyere tanker om deg selv. De negative tankene du har om deg selv idag, kan ofte ha rot i tidligere opplevelser, og kognitiv terapi kan også gi en mulighet for en ny forståelse av nederlag og vansker du har opplevd tidligere.
Et dilemma i Norge er at få leger behersker kognitiv behandling. Det er dessuten mangel på psykologer som kan tilby slik behandling.
Andre former for psykoterapi
Du møter til regelmessige kontroller hos en terapeut som er trenet i andre former for psykoterapi enn kognitiv terapi. Noen terapeuter kan fokusere på plagsomme følelser, vanskelige forhold til andre personer, eller spising, mens andre kan bruke andre teknikker som hypnose for å hjelpe deg ut av spiseforstyrrelsen.
Antidepressiver
Noen av de medisinene man bruker i behandlingen av depresjoner, kan hjelpe ved bulimi også. Det er gjort forskning som viser at disse preparatene virker.
Kombinasjonsbehandling
Du møter til regelmessige kontroller hos en terapeut samtidig som du tar antidepressiver hver dag. Kognitiv behandling er den formen for psykoterapi som vanligvis blir kombinert med antidepressivum.
Vil du vite mer?
- Bulimi, oversikt
- Bulimi, symptomer
- Bulimi, årsaker
- Bulimi, diagnostikk
- Bulimi, forekomst
- Bulimi, prognose Bulimia nervosa - for helsepersonell
- Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser (IKS) finnes i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim, Tromsø. Pb. 8877 Youngstorget, 0028 Oslo. Telefon: 22 42 22 22, faks: 22 42 07 95,
e-post: ikstrh@online.no, http://www.iks.no/ - Anorexia/bulimia Foreningen (ABF) finnes i Oslo, Drammen, Jæren, Bergen og Trondheim.
Pb. 36, 5001, Bergen. Telefon: 55 32 62 60, faks: 55 32 57 01, e-post: abf@c2i.net, http://www.abf.no/
