Cøliaki - totteatrofi

Cøliaki er en tilstand der tarmtottene i tynntarmen ødelegges på grunn av betennelse - det oppstår totteatrofi (se tegningen). Betennelsen skyldes en unormal reaksjon på stoffet gluten, som finnes i mange melsorter.

Typiske symptomer er løse og hyppige avføringer. Avføringen er ofte rikelig, gråhvit og illeluktende. Det kan være magesmerter, luftplager, vekttap og slapphet. Barn som lider av cøliaki, kan vise redusert vekst og være i dårlig form. Tilstanden kan også gi vage og lite uttalte symptomer.

Cøliaki kan debutere i barneårene, men sykdommen kan også inntreffe i voksen alder. Sykdommen varierer i hyppighet i verden. Den er spesielt vanlig i den hvite (kaukasiske) rase, blant arabere, indere og pakistanere, men den er svært sjelden blant asiater og negroide. Hvor hyppig sykdommen forekommer i Norge vet vi ikke med sikkerhet, men det er grunn til å anta at kanskje så mange som 1 av 100 i den norske befolkning har cøliaki, men under halvparten av disse får diagnosen stilt. Det kan derfor være ca 46.000 cøliakere i Norge. Høsten 2006 var ca 8000 cøliakere registrert som medlemmer i Norsk Cøliakiforening (NCF).

Gluten er et stoff som finnes i mange melsorter. Hos pasienter med cøliaki oppfatter kroppen gluten-stoffene som fremmede og starter en betennelsesreaksjon for å "avstøte" glutenpartiklene. Dermed går kroppens eget immunforsvar til angrep på tynntarmen og ødelegger tarmtottene (autoimmunitet). Tarmtottene er viktige for oppsuging av næringspartikler fra tarmen. Når næringsopptaket forstyrres, oppstår det diaré og vekttap, og hos barn redusert vekst og utvikling.

Symptomene kan lede mistanken mot denne sykdommen. Mistanken kan styrkes gjennom svar på bestemte blodprøver. Test på gluten-antistoff i blodet kan gi utslag og vil være til stor hjelp for å stille diagnosen. For å få en sikker diagnose foretas nesten alltid en gastroskopi hvor det kan tas vevsprøve fra slimhinnen i tynntarmen. Mikroskopisk undersøkelse av vevsprøven kan gi en sikker diagnose.

Både voksne og barn kan ha ulike hudforandringer som er typiske for sykdommen. Det er vanlig å ta ny gastroskopi med vevsprøve ett år eller mer etter diagnose og behandling for å se på resultatet.

Man ønsker gjennom behandlingen å normalisere tarmslimhinnen slik at plagene forsvinner. En kostholdsekspert vil kunne gi deg grundig informasjon.

Hovedtiltaket ved cøliaki er en livslang glutenfri kost. Denne medfører at du må unngå melprodukter fra hvete, rug og bygg. Noen tåler heller ikke havre. Alternative kornslag som mais, ris, bokhvete og hirse tolereres. Det finnes også ferdiglagede glutenfrie matprodukter i butikkene. De første 3 månedene av behandlingen må noen også holde en melkefri kost. Jerntilskudd er ofte nødvendig i startfasen, og den første tiden bør det også gis fettløselige vitaminer, spesielt vitamin A og vitamin D.

Med ubehandlet cøliaki øker faren for å utvikle kreft (lymfekreft), men ved hjelp av en streng diett reduseres kreftfaren til samme nivå som for dem som ikke har denne sykdommen.

Cøliaki er en sykdom som krever oppfølging over tid. Siden riktig og livslang behandling gir normalisering av tilstanden, og dårlig kontroll over sykdommen kan gi kreftutvikling, er det avgjørende å få bekreftet at sykdommen ikke er aktiv. Etter den første fasen med utredning og oppstart av diettbehandling bør du møte til kontroll etter 1 år. Da gjøres ny gastroskopi og det tas nye vevsprøver til mikroskopi. Viser prøvene normalisering av slimhinnen, er det ikke påkrevd med nye vevsprøver. Viser prøvene fortsatte forandringer i slimhinnen, vil du bli henvist til dietetiker som sammen med deg kritisk gjennomgår diettet din for å se om det er behov for innskjerpinger. Etter ytterligere 1 år vil det bli tatt nye vevsprøver. Hos pasienter som har fått stilt diagnosen i 40-50 årsalder, kommer det ofte ikke normalisering av slimhinnen, men bedring hos de fleste.

Enkelte steder følges pasientene av spesialist, andre steder av fastlege. Barn med cøliaki skal følges regelmessig hos barnelege. Fagrådet i Cøliakiforeningen har utarbeidet retningslinjer for oppfølging av cøliaki. De anbefaler alle med cøliaki å ha en fast oppfølging hos lege etter disse retningslinjene.

Når sykdommmen er under kontroll, anbefales det kontroll hvert 5. år. Foruten en vanlig legeundersøkelse blir det da tatt blodprøver. Ved tegn til mageplager vil man anbefale at du får gjort ny gastroskopi.

Intoleransen overfor gluten er livsvarig, diagnosen cøliaki vil du ha livet ut. Glutenfri kost fjerner nesten alltid plagene. Ved fortsatt diett vil du både være og føle deg frisk. Dersom det startes med glutenfri kost i høy alder, kan virkningen inntre langsommere og være mindre fullstendig. Ubehandlet eller utilfredsstillende behandlet cøliaki medfører økt risiko for kreft i magetarmkanalen, særlig i form av lymfomer (lymfekreft).

Dermatitis herpetiformis er en sterkt kløende hudsykdom som rammer 10-15% av pasientene. Motsatt har 80-90% av pasientene med dermatitis herpetiformis svinn av tarmtottene når tarmslimhinnen undersøkes mikroskopisk. Disse forandringene er av samme karakter som ved cøliaki. Også dermatitis herpetiformis behandles med glutenfri kost.

• Hva er årsakene til cøliaki?
• Hvilke symptomer gir cøliaki?
• Hvordan påvises cøliaki?
• Hvordan behandles cøliaki?
• Om glutenintoleranse og hveteallergi
• Cøliaki-informasjon til helsepersonell
• Norsk Cøliakiforening(Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 Oslo, Telefon: 22 79 91 70)
  • NCFs informasjon om cøliaki finner du her

Quiz

Fakta

• Cøliaki er en tilstand der tarmtottene i tynntarmen ødelegges på grunn av betennelse.
• Betennelsen skyldes en unormal reaksjon på stoffet gluten som finnes i mange melsorter.
• Typiske symptomer er løse og hyppige avføringer, magesmerter, luftplager, vekttap og slapphet.
• Behandling av cøliaki innebærer glutenfri kost resten av livet.
• Glutenfri kost er mat uten hvete, rug og bygg og produkter av disse kornslagene.
• Glutenfri kost fjerner nesten alltid plagene.