Fremre del av storhjernen (frontallappen) er viktig for å samordne tankevirksomhet, intellektuelle funksjoner og følelser. En svulst eller skade her vil kunne gi personlighetsendringer, enten i form av svekket dømmekraft og nedsatt selvkritikk, eller ved likegyldighet og motivasjonssvikt.

Fortil i hjernen ligger også det frontale blikksenter. Det styrer de samtidige bevegelsene til de to øynene, dvs. at begge øynene beveger seg samlet. En skade i dette senteret på én side fører til at øynene har blikket vendt til denne siden, og at pasienten ikke kan flytte blikket til motsatt side.

Dette er den delen av hjernen som har ansvaret for bevegelser og muskelaktivitet rundt om i kroppen. Senteret ligger bakerst i frontallappen. Skader på den ene siden i senteret gir lammelser på motsatt side, f.eks. i det ene beinet. Ofte kan skader som hjerneslag gi halvsidig kroppslammelse (hemiparese).

Hvert kroppsavsnitt er representert ved ett bestemt område i hjernebarken. Det betyr at en liten skade av og til kan gi motoriske utfall (lammelser) fra bare ett kroppsavsnitt, f.eks. i armen.

I området rett bak den motoriske del av hjernebarken, fremst i den såkalte parietallappen, registreres sanseinntrykk som berøring, smerte, temperatur, vibrasjon og leddsans (somatosensoriske funksjoner). Skader eller svulster i dette området vil føre til nedsatt eller opphevet følelse i motsatte kroppshalvdel. Også her har de ulike kroppsavsnittene sin bestemte plassering i hjernebarken, slik at eventuelle mindre skader gir avgrensede utfall av følesans, f.eks. i en fot.

Store områder i hjernebarken deltar i sammensatte oppgaver som tenkning, intellektuelle funksjoner, tolkning av sanseinntrykk, planlegging og gjennomføring av sammensatte handlinger. Skader her kan føre til at vi ikke er i stand til å tolke signaler som kommer til hjernen, f.eks. synsinntrykk. Skader kan også føre til at pasienten ikke forstår hvordan en sammensatt bevegelse skal utføres og ikke klarer å utføre den (apraksi).

I baklappen (occipitallappen) finnes synssenteret. En skade i dette området fører til tap av synet. Befinner skaden seg bare på den ene siden, vil man bli blind på øyet på motsatt side.

Hos praktisk talt alle høyrehendte er språkområdene plassert i hjernebarken baktil og på siden i venstre hjernehalvdel, og motsatt for venstrehendte. De områdene som kontrollerer hørsel, tolkning av lydene, "billedliggjøring" av lydene, og tale, ligger et stykke fra hverandre. Det betyr at skader på ulike steder i hjernen kan gi ulike språkforstyrrelser. F.eks. kan det være at en pasient ikke forstår hva som blir sagt (sensorisk afasi), eller en pasient klarer ikke å snakke (ekspressiv afasi).

Thalamus er et senter som befinner seg i de sentrale deler av hjernen. De fleste sensoriske nervebanene (de som bringer signaler om sanseinntrykk) fra kroppen "omkoples" i thalamus. Skader i thalamus vil derfor medføre sensoriske forstyrrelser i motsatte kroppshalvdel. Skader her kan også gi motoriske forstyrrelser.

Dette er en samling kjerner som ligger dypt inne i storhjernen. De har viktige oppgaver i forberedelsen av viljestyrte bevegelser. Skader på basalgangliene gir derfor først og fremst motoriske forstyrrelser. Disse er karakterisert ved stivhet i bevegelsene, vansker med å starte bevegelser, langsommere bevegelser, færre spontane bevegelser, skjelvinger. Slike symptomer betegnes parkinsonisme.

Lillehjernen, cerebellum, befinner seg i bakre skallegrop og delvis under bakre del av storhjernen. Den har et overordnet ansvar for å samordne bevegelser. Den forhåndsberegner kraft, tidspunkt og varighet av muskelsammentrekningene i de musklene som deltar ved en bevegelse. Under utførelsen av bevegelsen mottar lillehjernen signaler om bevegelsen og kan derfor justere bevegelser underveis, slik at de blir jevne og harmoniske. Sykdom eller skade i lillehjernen fører til at bevegelsene blir upresise og urytmiske (ataxi).

Hjernestammen forbinder storhjernen, lillehjernen og ryggmargen. Alle nervebaner fra kroppen passerer gjennom hjernestammen. Hjernenervene som forsyner hode og ansikt med nerver, går ut fra hjernestammen. Skader eller svulster i dette området kan derfor påvirke både motoriske og sensoriske funksjoner i hele kroppen. Ikke noe annet sted er så mange viktige nervebaner samlet på ett lite område. Hjernestammen inneholder også de livsviktige åndedretts- og sirkulasjonssentrene, samt retikulærsubstansen som er viktig for bevisstheten. Selv meget små skader, svulster eller betennelser i hjernestammen kan derfor gi en rekke forskjellige utfall, og mer omfattende skader kan gi koma og livstruende funksjonsforstyrrelser.