Hjernebark - oversikt
Hjernehinnebetennelse (meningitt) er infeksjon av hinnene rundt hjernen og ryggmargen. Infeksjonen kan gripe over på hjernebarken (meningoencefalitt), og den kan også ramme nervene som springer ut fra hjerne og ryggmarg. Encefalitt er en infeksjon i selve hjernevevet. Hjernehinnebetennelse forårsaket av meningokokkbakterien (Neisseria meningitidis) kalles også smittsom hjernehinnebetennelse.
Hjernehinnebetennelse og hjernebetennelse er således to sykdommer som henger nøye sammen.
Hva er hjernehinnebetennelse (meningitt)?
Vanlige tegn på meningitt er høy feber, medtatt allmenntilstand, omtåket bevissthet, hodepine, nakke- og ryggstivhet, kvalme, brekninger, lysskyhet og kramper. Ved sykdom forårsaket av meningokokker (en bakterie) vil den syke ha høy feber, frostanfall, avtakende bevissthet, tegn til sjokkutvikling (kald, blek, klam) og det kan oppstå blødninger i huden (utslett som ikke forsvinner når man presser et glass mot huden).
Barn under 2 år har færre typiske symptomer og funn. De har ofte redusert bevissthet, uttalt slapphet, irritabilitet, brekninger og eventuelt også hudblødninger.
Antallet meningokokkinfeksjoner har vært fallende i Norge. I perioden 1975-87 var det 250-350 tilfeller årlig. 1987-1997 var det ca 100-150 tilfeller per år. I perioden 2005-2011 ble det meldt 30-44 tilfeller årlig. Barn og unge rammes hyppigst. 1/3 av de som rammes, er under 5 år, 1/3 er tenåringer, mens bare 1/5 er over 25 år. Andre bakterier enn meningokokker som årsak til hjernehinnebetennelse utgjør under 100 tilfeller hvert år.
