Hva er allergisk nesetetthet?
Ved sesongavhengig rhinitt er det som regel bjørkepollen om våren, og gresspollen om sommeren som er årsak til plagene. Ved helsårsrhinitt er støv eller dyrehår mer vanlige årsaker, og her er i tillegg tobakksrøyk en viktig faktor.
Man regner med at så mange som 20 av 100 personer er plaget med allergi fra nese eller øvre luftveier i perioder eller hele året.
Hva forårsaker tilstanden?
Allergi er en form for overømfintlighet i kroppen. Slimhinnene oppfatter stoffer, for eksempel pollenkorn, som fremmede og starter en reaksjon for å bekjempe disse. Dermed settes det i gang en betennelse hvor slimhinnene blir hovne og røde, de øker utskillelsen av slim, og alt dette gjør at luftpassasjen gjennom nesen blir trang.
Tendensen til å overreagere på denne måten er delvis arvelig. Vi ser derfor at allergi er mye vanligere hos barn hvor en eller begge foreldrene er allergiske. Det er etter hvert også tydelig at barn som bor i hjem hvor foreldrene røyker, er mer utsatt for å få allergiplager.
Generelt har det vært en økning i forekomsten av allergi de senere årene. Det er sannsynlig at dette er forårsaket av uheldig inneklima og røykfull luft, men andre faktorer har nok også betydning. Blant annet diskuteres det om for rene og tette hjem kan være noe av årsaken.
Hvordan stilles diagnosen?
De typiske plagene er kløe og tetthet i nesen, blank og rennende snue, og ofte nysing. Dersom du samtidig har røde og rennende øyne og det er pollensesong, er diagnosen lett å stille.
Tilsvarende plager kan imidlertid også oppstå på andre tider av året. Opplysninger om allergi-anlegg, eller om at plagene oppstår etter kontakt med dyr, støv, mugg eller lignende, vil da kunne føre til at diagnosen kan stilles uten å foreta andre undersøkelser.
Den allergiske betennelsen i nesen har som regel et typisk utseende, ved at slimhinnen blir blank og blå-rød. Dersom legen allikevel er i tvil om diagnosen, kan man undersøke slimet i nesen, eller det kan tas allergitest ved blodprøve eller hudtesting.
Det kan også være aktuelt med en nærmere utredning av plagene dersom man er usikker på om du er allergisk, eller mistenker at du reagerer på ukjente faktorer.
Hvordan behandles tilstanden?
Sykdommen er ufarlig, men den kan være svært plagsom. Du kan imidlertid gjøre mye på egen hånd for å dempe eller forebygge plagene.
Egenbehandling
Dersom du lider av pollenallergi bør du forsøke å ikke lufte på soverommet midt på dagen, for da er pollenmengden størst. Unngå også å henge klær til tørk ute i pollensesongen. Følg med på pollenvarsel, og hold deg om mulig unna pollenområdene, dra til fjells, på sjøen, eller hold deg inne.
Ved husstøvallergi er det lurt å ha minst mulig tepper inne. Vask og støvsug ofte, og vær spesielt grundig med rengjøringen av soverommet ditt. Du bør videre unngå at luften er for fuktig, da dette kan føre til soppdannelse. Røykeforbud i hjemmet er både nødvendig og viktig.
Dersom du har dyrehårsallergi skal du først og fremst forsøke å unngå kontakt med dyr. Har du likevel vært i nærheten av dyr, bør du dusje og skifte klær etterpå.
Medikamentell behandling
I de tilfeller hvor plagene kun kommer fra nesen, er det vanlig å starte med lokalbehandling i nesen dersom rådene ovenfor ikke er tilstrekkelige. Det finnes flere typer nesespray til dette formålet. Mest effektivt er nesespray som inneholder kortison. Disse er reseptbelagte, og de er uskadelige så lenge de brukes som foreskrevet. I tillegg finnes reseptfrie alternativer som er mildere.
Dersom du i tillegg har allergiplager i øyne, lunger eller hud, kan det være aktuelt å bruke såkalte antihistamin-tabletter, enten alene, eller i kombinasjon med nesespray. Slike tabletter fås uten resept i små pakninger. Har du behov for allergimedisiner over lengre tid, kan du få disse på blå resept slik at du får noe av utgiftene dekket.
Dersom du er gravid, anbefales ikke å bruke de nyeste allergidempende medisinene. Deksklorfeniramin (Phenamin®, Polaramin®) er trygt i svangerskap. Ved amming anbefales f. eks. loratadin.
I korte perioder med intense plager kan en kortisonsprøyte være til god hjelp. Kortisonet svekker allergireaksjonen i ca. en måned, og dosen er såvidt lav at det er få bivirkninger dersom behandlingen begrenses til 1-3 sprøyter per sesong.
Forebyggende behandling
Det er viktig at du lærer allergien din å kjenne. Da vil mange kunne kontrollere plagene, ved å styre aktivitet og medisinbruk etter graden av plager. Det er imidlertid også viktig å være klar over at det finnes flere typer medisiner som kan være effektive, og at mange kan bli hjulpet av å skifte til andre medisiner når eget behandlingsopplegg ikke fører til tilstrekkelig lindring. I slike tilfeller bør du ta kontat med legen din for å få rådgivning.
Et nytt behandlingsprinsipp mot gresspollenallergi er såkalt vaksinering, eller riktigere hyposensibilisering, ved hjelp av tabletter som inneholder gresspollen. Forklaringen er at en langvarig tilførsel av små mengder av det allergiutløsende stoffet fører til at kroppen "vender seg til" denne typen pollen uten å overreagere. Det finnes bare tabletter med gresspollen (Grazax®), mens trepollen finnes til bruk i sprøyte. Grazax er godkjent til behandling av gresspollenindusert høysnue. Behandlingen startes minimum 8-16 uker før pollensesongen og fortsetter, som all annen hyposensibiliserende behandling, i tre år. Behandlingen er kostbar, men sammenlignet med sprøytebasert hyposensibilisering, er behandlingen kostnadseffektiv.
Langtidsutsiktene
Alle allergipasienter vil merke at plagene varierer fra år til år. Dette har som regel sammenheng med at pollenmengden kan variere mye, og ikke med at sykdommen har endret karakter.
Plagene er normalt verst i ungdomsårene, og avtar ofte gradvis i voksen alder.
Vil du vite mer?
- Pollenallergi
- Pollenallergi, å leve med Allergisk rhinitt - for helsepersonell
- Om høysnue - undervisningsprogram
- Norges Astma- og Allergiforbund
Fakta
- Tilstanden kalles også allergisk rhinitt.
- Det skilles mellom sesongavhengig rhinitt (høysnue) og helårsrhinitt.
- Typiske plager er kløe og tetthet i nesen, blank og rennende snue, og ofte nysing.
- Tendensen til å overreagere på denne måten er delvis arvelig.
- Sykdommen er ufarlig, men den kan være svært plagsom.
