Dersom du lider av pollenallergi, bør du forsøke å ikke lufte på soverommet midt på dagen, for da er pollenmengden størst. Unngå også å henge klær til tørk ute i pollensesongen. Følg med på pollenvarsel, og hold deg om mulig unna pollenområdene, dra til fjells, på sjøen, eller hold deg inne.

Ved husstøvallergi er det lurt å ha minst mulig tepper inne. Vask og støvsug ofte, og vær spesielt grundig med rengjøringen av soverommet ditt. Du bør videre unngå at luften er for fuktig, da dette kan føre til soppdannelse. Røykeforbud i hjemmet er både nødvendig og viktig.

Dersom du har dyrehårsallergi, skal du først og fremst forsøke å unngå kontakt med dyr. Har du likevel vært i nærheten av dyr, bør du dusje og skifte klær etterpå.

I de tilfeller hvor plagene kun kommer fra nesen, er det vanlig å starte med lokalbehandling med nesespray dersom leverådene ovenfor er utilstrekkelige. Det finnes flere typer nesespray til dette formålet. Mest effektivt er nesespray som inneholder kortison. Dette er reseptbelagt medisin som har få eller ingen bivirkninger. Mange har stor respekt for kortisonholdige medisiner, men det er ikke vist at slik behandling har skadelige virkninger. I de fleste tilfeller kommer man til målet med bruk av kortisonspray alene.

Dersom du i tillegg har allergiplager i øyne, lunger eller hud, kan det være aktuelt å bruke såkalte antihistamin-tabletter, enten alene, eller i kombinasjon med kortison-nesespray. Slike tabletter fås uten resept i små pakninger. Har du behov for allergimedisiner over lengre tid, kan du få disse på blå resept slik at du får noe av utgiftene dekket. Også antihistamin finnes nå som nesespray. Selv om det virker dårligere enn kortisonspray, kan det for noen være nyttig å bruke alene eller i tillegg til kortisonsprayen. Antihistamin-spray har dessuten den fordelen at det gir mindre bivirkninger enn antihistamin-tabletter.

I korte perioder med intense plager kan en kortisonsprøyte være til god hjelp. Kortisonet svekker allergireaksjonen i ca. en måned, og dosen er såvidt lav at det er få bivirkninger dersom behandlingen begrenses til 1-3 sprøyter per sesong.

Denne behandlingen innebærer at du vaksineres mot stoffer du reagerer allergisk på. Gjennom gjentatte vaksinasjoner over flere år, får du sprøytet inn ørsmå mengder av de stoffene du reagerer på. Over tid venner da kroppen seg til disse stoffene, og dosen kan økes. Etter hvert vil dette føre til at de allergiske reaksjonene mot disse stoffene avtar og i beste fall opphører. Behandlingsprinsippet kalles immunterapi eller hyposensibilisering.

Slik behandling bør vurderes hos pasienter med moderat til betydelig vedvarende allergisk rhinitt som er vanskelig å behandle med vanlig behandling. Det finnes god vitenskapelig dokumentasjon for effekt av immunterapi ved gress eller bjørkepollen-allergi. Forøvrig er det uenighet mellom forskerne om påviste behandlingseffekter er nyttige.

Et nytt behandlingsprinsipp mot gresspollenallergi er hyposensibilisering ved hjelp av tabletter som inneholder gresspollen. Langvarig tilførsel av små mengder av det allergiutløsende stoffet fører til at kroppen "venner seg til" denne typen pollen uten å overreagere. Det finnes bare tabletter med gresspollen (Grazax^®), mens trepollen finnes til bruk i sprøyte. Grazax er godkjent til behandling av gresspollenindusert høysnue. Behandlingen startes minimum 8-16 uker før pollensesongen og fortsetter, som all annen hyposensibiliserende behandling, i tre år.

Det er viktig at du lærer allergien din å kjenne. Da vil du kunne kontrollere plagene ved å styre aktivitet og medisinbruk etter graden av plager. Det er imidlertid også viktig å være klar over at det finnes flere typer medisiner som kan være effektive, og at mange kan bli hjulpet av å skifte til andre medisiner når behandlingsopplegget ikke gir tilstrekkelig lindring. I slike tilfeller bør du kontakte fastlegen din for råd.