Melk inneholder verdifulle næringsstoffer og har vært en viktig del av kosten i Nord-Europa helt siden husdyrhold tok til for 7 000-10 000 år siden. Melk inneholder melkesukker (laktose), som er et såkalt disakkarid - det betyr at det består av to sukkerkomponenter. For at melkesukkeret skal kunne tas opp av kroppen, må melkesukkeret brytes ned i tarmen av enzymet laktase.

Laktoseintoleranse betyr at du har nedsatt toleranse for melkesukker (laktose) fordi du har for små mengder av enzymet laktase i tynntarmens slimhinner. Laktasemangel i tarmen kan gi reaksjon ved inntak av melkesukker (laktose). Det skilles mellom primær laktoseintoleranse som er en arvelig betinget enzymdefekt, og sekundær laktoseintoleranse som er en forbigående svekket laktaseaktivitet.

Ulike betegnelser brukes på tilstanden. Du vil møte betegnelser som melkeintoleranse, laktoseintoleranse, laktasemangel, laktosemalabsorpsjon.

I land rundt ekvator er forekomsten av laktoseintoleranse mellom 75 og 100%. Det vil si at nesten ingen tåler å drikke melk. Blant nordeuropeere og hvite nordamerikanere er det mellom 2% og 15% som har laktoseintoleranse. I Vest-Europa regner vi at 2-8% har tilstanden, mens i Syd- og Øst-Europa har 30-80% laktoseintoleranse. Forbigående mangel, sekundær laktoseintoleranse, ses hos pasienter med akutt magetarminfeksjon, hos pasienter med cøliaki og hos pasienter med betennelsestilstander i tarmen.

Enzymet laktase finnes normalt i tynntarmslimhinnen fra fødselen. Dette enzymet er som nevnt nødvendig for spaltingen av melkesukkeret. Nyere forskning viser at det i mange befolkninger har oppstått en forandring (mutasjon) i det genet som styrer for produksjonen av laktase, og denne forandringen fører til at man beholder laktaseaktiviteten hele livet. De som ikke har denne forandringen (Sør-Europa, Afrika, Asia) mister laktaseaktiviteten i løpet av barneåra, og utvikler laktoseintoleranse.

Midlertidig mangel av enzymet forekommer hos spedbarn med tarminfeksjon, hos pasienter med cøliaki og hos pasienter med betennelser i tynntarmen. Dette er årsaken til at legene har advart mot bruk av melk ved diaré. Ny kunnskap tilsier imidlertid at det er liten grunn til å holde barnet unna melk ved tarminfeksjon.

Hos de fleste medfører laktasemangel ingen eller ubetydelige symptomer. Typiske symptomer er rumling i magen, oppblåsthet, luft og vandig diaré. Ubehag er ofte knyttet til inntak av melk eller melkeprodukter. Diagnosen mistenkes dersom det oppnås bedring på laktosefri diett. Symptomene opptrer på litt forskjellig tid etter melkeinntak - fra 15 minutter til 6 timer, noe som kan føre til at melken ikke alltid mistenkes som årsak.

Ved laktoseintoleranse vil terskelen for hvor mye melk/melkeprodukter man kan innta, variere fra individ til individ. Vanligvis tolereres litt melk, f.eks. en yoghurt daglig. Overskrides terskelen, fører dette til ufarlige, men ubehagelige symptomer som hyppig og tynn avføring, magesmerter og luft i magen. Laktoseintoleranse debuterer sjelden før 2-3 års alderen, og blir i praksis mistenkt for ofte hos de minste barna.

Etter magetarminfeksjoner forekommer laktoseintoleranse ganske hyppig som et forbigående fenomen, tilstanden går som oftest over i løpet av kort tid (1-2 uker). Ved vedvarende diaré bør man derfor lete etter andre årsaker. I forbindelse med kroniske tarmlidelser som ubehandlet cøliaki, foreligger ofte sekundær laktoseintoleranse. Symptomene hos disse personene avtar når glutenfri diett - som er behandlingen ved cøliaki - har vært benyttet i noen måneder.

Sykehistorien gir mistanke om sykdommen. Ved legeundersøkelsen er det sjelden noe galt å finne.

Dersom det er mistanke om laktoseintoleranse vil det første steget være en blodprøve for genetisk testing. Dette er en enkel og rimelig test som kan gi svar på om man har, eller ikke har, arveanlegget for utvikling av laktoseintoleranse. Har man dette arveanlegget som tilsier at man vil utvikle laktoseintoleranse, er videre utredning ikke nødvendig.

Dersom gentesten ikke gir svaret er det mulig å gjøre en laktosebelastningstest. Det måles et utgangsblodsukker hvoretter du svelger en bestemt mengde laktose oppløst i væske (vanligvis 50 g hos voksne). Så måles blodsukkeret med korte mellomrom i 2-3 timer. Dersom enzymet (laktase) er tilstede, vil blodsukkeret stige markant, mens der enzymet mangler, vil blodsukkeret ikke stige som forventet. Denne testen er imidlertid ikke perfekt, vi kan både overse tilfeller med laktoseintoleranse og vi kan feilaktig påstå at en frisk person har sykdommen.

Behandlingen går ut på å redusere eller fjerne tilførselen av laktose. Du bør i første omgang begrense melkeinntaket. De fleste tåler litt melk (10 g/døgn melkesukker, tilsvarende 1/4 l melk), særlig hvis melkeprodukter inntas sammen med annen mat. Gul ost og smør inneholder lite eller ingen laktose, og kan derfor inntas. Surnet melk, kulturmelk og yoghurt inneholder lite melkesukker og tåles bedre enn søtmelk. Du kan også drikke laktosefri melk.

Det er spesielt viktig å drikke melk for barn under 18 år, som fremdeles vokser. Også eldre bør drikke melk for å forebygge beinskjørhet, alternativt må det inntas kalktabletter.

Nedenstående er basert på informasjon fra Olympiatoppen.

Det finnes noen melketyper som ikke inneholder laktose. Det er soyamelk, yoghurt laget av soyamelk, rismelk og havremelk. Noen av disse er tilsatt kalsium, og de kan brukes som alternativ til meieriprodukter. De som ikke er tilsatt kalsium, er ikke et fullgodt alternativ.

Mat som inneholder svært mye laktose:

• Brunost og prim
• Tørrmelk
• Næringspulver basert på tørrmelk

Mat som inneholder en del laktose:

• Melk
• Syrnet melk
• Yoghurt
• Rømme
• Fløte
• Grøt
• Melkesjokolade

Mat med lavt laktoseinnhold:

• Laktoseredusert melk
• Melk/fløte behandlet med enzymer
• Magre smøreoster
• Meierismør

Mat som inneholder svært lite laktose (tåles av de aller fleste):

• Alle faste hvite oster som Norvegia, Jarlsberg, Gouda, Edamer og Ridderost
• Muggoster
• Smørbare smelteoster

Andre produkter som kan innholde noe laktose (eksempler):

• Margarin
• Brød og bakervarer
• Fiskekaker og fiskeboller
• Pølser, servelat, salami
• Leverpostei

Det er viktig å inkludere noen meieriprodukter i kosten, da kalsiuminntaket kan bli for lavt dersom alle meieriprodukter kuttes ut. For idrettsutøvere er dessuten meieriprodukter en viktig kilde til energi og protein av bra kvalitet.

• Akutt magetarminfeksjon
• Cøliaki
• Bakterielt forurenset tynntarm
Laktoseintoleranse - for helsepersonell
• Norges Astma- og Allergiforbund
• Kostråd ved laktoseintoleranse - brosjyre som kan lastes ned fra Sosial- og helsedirektoratets nettsider

Fakta

• Melkeintoleranse betyr nedsatt toleranse for melkesukker (laktose) grunnet for små mengder av enzymet laktase i tynntarmens slimhinner.
• Melkeintoleranse, laktoseintoleranse, laktasemangel og laktosemalabsorpsjon er alle betegnelser på tilstanden.
• Hos de fleste er laktasemangel uten symptomer.
• Blant personer med symptomer er typiske tegn rumling i magen, oppblåsthet, luft og vandig diaré.
• Behandlingen går ut på å redusere eller fjerne tilførselen av laktose.