Sykdomsforløpet kan inndeles i to faser, den innledende fasen (prodromalfasen) og utslettfasen.
Innledende fase
De første symptomene kommer 1-2 uker etter at barnet ble utsatt for smitte (inkubasjonstid). Sykdommen starter med forkjølelsesplager som hoste, rennende nese, øyekatarr, lysskyhet, høy feber og sykdomsfølelse, og varer i 3-4 dager. Det er ikke utslett i denne fasen. I munnen kan det i dette første stadiet ses noen hvite flekker på slimhinnen (Koplikske flekker). Etter første stadium følger en kortvarig bedring. Feberen faller og det syke barnet kvikner litt til.
Utslettfasen
I den andre fasen stiger temperaturen på nytt, og det typiske meslingutslettet viser seg. Utslettet er først småflekket og lyserødt, men det flyter etter hvert sammen til større områder med litt mørkere farge. Huden kan virke litt fortykket. Typisk starter utslettet bak ørene, for så å spre seg nedover halsen, kroppen og til slutt til armer og ben. Dette tar et par dager. Denne fasen varer vanligvis 2-5 dager.
Forekomst
Etter innføring av MMR-vaksinen (gis ved alder 15 mnd og 13 år) er meslinger blitt en sjelden sykdom i Norge. Meslinger ses i dag kun hos personer som ikke er vaksinert. Sykdommen ses oftest hos små barn, men enkelttilfeller forekommer hos voksne, ungdommer og uvaksinerte førskolebarn.
I verdensmålestokk er meslinger fortsatt en svært alvorlig sykdom og et stort helseproblem. Spesielt i u-land er meslinger en betydelig årsak til barnedødelighet. I følge WHO førte meslinger til at 197 000 mennesker døde i 2007, og da særlig barn under fem år. Verdensomspennende vaksinasjonsprogram har redusert død som følge av meslinger med 74% fra år 2000 til år 2007.
Hva forårsaker meslinger?
Meslinger forårsakes av meslingevirus, på fagspråket kalt morbillivirus. Sykdommen smitter ved såkalt dråpesmitte. Det vil si at viruset finnes i store mengder i spytt. Ved hosting eller nysing spres viruset sammen med de ørsmå spyttdråpene. Pasienten er smittefarlig fra starten av forkjølelsesfasen - altså før utslettet har vist seg - og i 4 dager etter at utslettet har brutt ut. Sykdommen er mest smittefarlig i dagene før utslettet bryter ut!
Hvordan stilles diagnosen?
Diagnosen stilles ut fra den typiske sykehistorien med kraftige forkjølelsessymptomer, to feberperioder og typisk utslett. Det er sjelden nødvendig med noen tilleggsundersøkelse.
Kan meslinger behandles?
Det finnes ingen behandling som tar knekken på selve meslingeviruset. Pasienten bør, i den grad det er praktisk mulig, isoleres den første uken etter at utbruddet startet. Tilstrekkelig drikke er spesielt viktig ved febersykdom.
I særskilte tilfeller, for eksempel hos personer med nedsatt immunforsvar, kan vi trolig redusere utbruddet hvis det gis en dose antistoffer. Denne sprøyten må imidlertid settes i løpet av den såkalte "inkubasjonstiden", dvs. etter smitte, men før sykdomsstart.
Vaksinasjon gir livslang beskyttelse. Har mor hatt sykdommen eller er vaksinert, er barnet beskyttet inntil ca 6 måneders alder.
Et barn som har hatt meslinger, kan vende tilbake til barnehagen tidligst fire dager etter opptreden av utslett dersom allmenntilstanden ellers er god.
Hvordan er langtidsutsiktene?
Meslinger regnes som den alvorligste "barnesykdommen". De aller fleste blir likevel helt friske etter 1-2 uker, uten noen form for varig skade.
Etter meslinger får 10-15% ettersykdommer forårsaket av bakterier: Bronkitt, lungebetennelse, bihulebetennelse eller mellomørebetennelse. Siden disse tilstandene skyldes bakterier, behandles de med antibiotika (for eksempel penicillin). En bør med andre ord være på vakt i tiden etter meslinger og reagere dersom barnet blir syk på ny kort tid etter at virusinfeksjonen er over. Hjernebetennelse på grunn av meslingevirus forekommer, men er svært sjelden.
Vaksineutløste reaksjoner
Vaksiner gir i de fleste tilfeller en forbigående periode med feber innenfor et tidsrom på 3 uker etter at vaksinen er satt. MMR-vaksine (vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder) er en levende, svekket virusvaksine. En lett infeksjon med ett eller flere av de virus som er i MMR-vaksinen er en forventet reaksjon som ses hos noen av de vaksinerte. Symptomene på dette er milde og begynner vanligvis 5-12 dager etter vaksinasjon. Da kan det også oppstå utslett. Dette er ikke farlig, utslettet er ikke smittsomt og man bør følge vaksinasjonsprogrammet videre som vanlig (kilde: Folkehelseinstituttet).
Meslinge-lignende utslett etter MMR-vaksine
Er vaksinen farlig?
I årene 2000/2001 var det mye oppmerksomhet omkring en rapport fra en engelsk lege hvor det ble antydet en mulig sammenheng mellom MMR-vaksine og økt hyppighet av en spesiell form for autisme blant barn. I mange land førte dette til en intens debatt og utstrakt forksningsaktivitet for å etterprøve resultatene. Utfallet av disse undersøkelsene er helt entydige og overbevisende, og konklusjonen er at det ikke finnes noen form for sammenheng mellom MMR og autisme. Også i England er dette grundig vist i en forskningsrapport publisert i det anerkjente tidsskriftet British Medical Journal i 2002 (BMJ 2002; 324: 393-6). Vaksineanbefalingene er derfor som før.
Vil du vite mer?
Quiz
- Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om meslinger!
