Plutselig spedbarnsdød er definert som plutselig og uventet død hos spedbarn eller småbarn, der man ikke klarer å finne noen sikker dødsårsak. Det er ingen typisk sykehistorie i forkant av dødsfallet.

I Norge døde mer enn 100 barn årlig på grunn av krybbedød på 1980-tallet. Forekomsten er sterkt fallende, og i 2004 ble det registrert bare 11 dødsfall. Dette har skjedd etter at man konsekvent anbefaler at barna skal sove på ryggen.

Tilstanden opptrer hyppigst i alderen 2-5 måneder, og 90% av tilfellene skjer før 6-måneders alder. Gutter rammes hyppigere enn jenter, og flest tilfeller skjer i vinterhalvåret.

Det drives intensiv forskning på dette feltet verden over, og mange teorier har blitt satt fram. Det er ikke oppnådd full enighet blant ekspertene, men følgende faktorer synes å øke sjansen for krybbedød:

• Barn som sover på magen, antas å være viktigste risikofaktor
• Røyking under svangerskapet
• Barn som sover sammen med foreldrene i deres seng
• Mors alder under 20 år
• Tvillinger
• Lav fødselsvekt

Det er funnet holdepunkter for at barn som dør plutselig har forstyrrelser i funksjonen av det ikke viljestyrte nervesystemet, det som blant annet styrer pustingen vår og hjerterytmen. I hjernestammen, en del av hjernen som er viktig for disse funksjonene, er det påvist en sammenheng mellom plutselig spedbarnsdød og redusert nivå av signalstoffet serotonin¹

• La barnet sove på ryggen, ikke på magen
• Ikke la barnet sove sammen med foreldrene i deres seng
• Temperaturen i soverommet skal ikke være høy (ca 15°C), og barnet skal ikke pakkes inn i for mye klær og dyner
• Morsmelk synes å beskytte mot plutselig spedbarnsdød
• Bruk av smokk etter 1 måneds alder kan være gunstig
• Ikke røyk under svangerskapet

Dette blir noen gang forsøkt hos barn som har hatt episoder som er blitt tolket som "nesten død". Man har ikke kunnet påvise at slik overvåkning redder barn fra plutselig spedbarnsdød. Overvåkningen kan imidlertid gjøre foreldrene tryggere.

Å miste et barn er en av de tyngste kriser et menneske kan utsettes for. En slik krise kan føre til depresjon, angst og andre psykiske lidelser. Hvis vi tier om det som har skjedd, øker risikoen for slike ettervirkninger. Det er derfor viktig at dere tar imot tilbud om samtale med fagfolk dersom barnet deres har dødd. Noen kan også trenge behandling med medikamenter.

Man kan ikke forvente å komme over eller glemme det faktum at man har mistet et barn, og det er heller ikke meningen med terapien. Meningen er å komme til en slags forsoning med det som har skjedd, slik at man kan bruke sine krefter på å leve et normalt liv. Ved å bearbeide sorgfølelsene sammen med personer som har kunnskaper om disse tingene, har man en mye større sjanse til å nå dette målet.

Det at spedbarn skal sove liggende på ryggen, har ført til økt forekomst av skjevt/flatt bakhode hos barn. Denne tilstanden kan som regel forhindres ved at spedbarnnet får ligge mest mulig på magen når det er under observasjon.

• Landsforeningen til støtte ved krybbedød, Arbiensgt. 7, 0253 Oslo, Telefon 22 43 76 80, faks 22 41 55 50
• Foreldreforeningen Plutselig Spedbarnsdød, Kvalvåg, 6520 Frei, Telefon: 71 52 35 30, Omsorgstelefonen: 91 78 44 77, Faks: 71 52 32 23, E-mail: hsregn@online.no
• "Vi som har et barn for lite", Postboks 54, 1413 Tårnåsen, Telefon 815 48 501 eller www.doktoronline.no/barnforlite/
• Sorggrupper finnes mange steder i landet, og man kan også få informasjon om krybbedød ved helsestasjoner eller på en barneavdeling

Plutselig spedbarnsdød - for helsepersonell
• Landsforeningen uventet barnedød