UTGIVER AV

 

Utgave for helsepersonell

Skjeling hos barn krever behandling. Først og fremst for å sikre at begge øyne utvikler normalt skarpsyn. Mange blir også operert for å få samsyn.

  • Sist endret: 02.12.2013
  • Sist revidert: 02.12.2013

Hva er skjeling?

Skjeling kalles strabisme på fagspråket og er en tilstand der de to øynene ikke er rettet mot samme punkt. Skjelingen kan ha ulik retning (utover, innover, oppover eller nedover), og graden av skjeling kan være stor eller liten. Ofte er skjelingen konstant tilstede, dette kalles "manifest strabisme". Hos noen opptrer skjelingen bare når de er trette, uopplagte eller liknende - "intermitterende strabisme". Dersom skjeling bare kan påvises når en dekker til et og et øye, foreligger skjult skjeling eller "latent strabisme".

Konvergerende skjeling høyre øyet

Skjeling høyre øye

Skjeling venstre øye

Ofte er det slik at det hele tiden er det ene øyet som skjeler (det skjelende øyet), mens det andre står stille (det fikserende øyet). Hos mange pasienter er det imidlertid slik at skjelingen veksler mellom øynene.

Med normalt samsyn mener vi at synsinntrykk fra begge øyne oppfattes som ett bilde i hjernen. Utviklingen av samsyn starter i 3-4 måneders alder og forutsetter at det ikke foreligger skjeling. Hos barn som skjeler konstant, vil hjernen undertrykke bildet fra det skjelende øyet og kun oppfatte bildet fra det øyet som står rett. Dette kan medføre varig nedsatt syn på det skjelende øyet (amblyopi) og tap av samsyn. Ved intermitterende og latent skjeling er ikke dette noe problem.

Ved utvikling av skjeling i voksen alder kan dobbeltsyn være et plagsomt og vedvarende symptom, fordi den voksne hjernen ikke har den samme evne til å undertrykke synsinntrykket fra det skjelende øyet.

3-4% av befolkningen skjeler i større eller mindre grad. Omlag 1% har nedsatt syn på det ene øyet på grunn av skjelingen.

Debattregler