Von Willebrandts sykdom er en den vanligste blødersykdommen. Tilstanden er arvelig, og den skyldes mangel eller dårlig funksjon av et protein som er viktig for blodlevringen. Dette proteinet kalles von Willebrands faktor.

De fleste som har von Willebrands sykdom, får lite plager. Det vanligste symptomet er økt tendens til blødninger, f.eks hyppige neseblødninger og kraftige menstruasjonsblødninger.

Blodlevring er en komplisert og viktig prosess i kroppen. Den gjør at kutt og sår slutter å blø raskt, slik at blodtapet blir lite. Kroppen lager en rekke stoffer som deltar i blodlevringen, og alle disse stoffene er nødvendig for at blodlevringen skal foregå normalt. Mangel på noen av dem kan gi blødersykdommer, f.eks hemofili A, hemofili B og von Willebrands sykdom

Personer med von Willebrands sykdom har en arvelig defekt i det genet som er ansvarlig for von Willebrand faktor. Arveligheten er slik at dersom en av foreldrene har sykdommen, er det 50% risiko for at hvert av barna skal få den.

Enkelte mangler von Willebrands faktor fullstendig. De fleste har imidlertid små mengder til stede i blodet, og de får derfor mildere symptomer. Avhengig av hvor mye av faktoren en person har og hvor godt den fungerer, deles sykdommen inn i fire hovedgrupper. Disse kalles type 1, type 2a, type 2b og type 3. Type 1 er den snilleste formen, og 60-80% har denne varianten. Type 2 utgjør 10-30% og underinndeles i fire ungergrupper: 2A, 2B, 2M og 2N. Type 3 er mest alvorlig, men er svært sjelden (1-5%).

De fleste med von Willebrands sykdom type 1 er lite plaget. Mange vet ikke at de har tilstanden, og det eneste symptomet kan være uvanlig stor blødning etter skader, tanntrekking eller operasjoner. Hyppige neseblødninger er vanlig, og kvinner har ofte kraftige blødninger ved menstruasjon og fødsel.

Type 2A utgjør 10-15% av alle tilfeller med von Willebrands sykdom, og den overføres som et autosomalt dominant gen. Pasienter med denne tilstanden opplever moderate til moderat alvorlige blødninger.

Type 2B utgjør ca. 5% av alle med von Willebrands sykdom og overføres som et autosomalt dominant trekk. Også disse pasientene opplever moderat til moderat alvorlige blødninger.

Personer med den mest alvorlige formen (type 3) blir ofte oppmerksom på tilstanden tidlig i barndommen. Kraftige neseblødninger, hyppige tannkjøttblødninger og store blåflekker er vanlig, og mange får blod i urin og avføring. I forbindelse med skader, tanntrekking og kirurgi kan det oppstå svære, livstruende blødninger dersom du ikke har fått behandling.

Dersom du blør mye, kan kroppen få problemer med å produsere nok blod slik at du blir blodfattig (anemi). Dette kan arte seg blant annet med uttalt slapphet og trøtthet, dårlig apetitt, hodepine, svimmelhet og redusert fysisk yteevne.

Ved mistanke om uvanlig store blødninger blir det tatt blodprøver som vurderer ulike sider ved blodlevringen. Dersom prøven viser forsinket levring, blir det tatt nye prøver for å finne ut hvor mangelen sitter. Blodprøvene vil også kunne vise hvor mye von Willebrands faktor som er til stede og hvor godt den fungerer, slik at man kan si noe om alvorlighetsgraden.

Personer som har den milde varianten (type 1) behøver vanligvis bare behandling i forbindelse med situasjoner som er særlig forbundet med blødningsrisiko. Eksempler er operasjoner, tanntrekking og fødsler. Vanligvis gis en medisin kalt desmopressin (Octostim^®) direkte inn i blodårene dine.

De som har mer alvorlige blødninger (type 3), behandles ofte med et legemiddel kalt Octanate^®, som blant annet inneholder von Willebrands faktor. Det finnes også andre medisiner som kan brukes.

Kvinner som plages med kraftige menstruasjonsblødninger, har ofte god nytte av vanlige p-piller.

Alle med von Willebrands sykdom bør ta enkelte forholdsregler for å redusere risikoen for blødninger.

Enkelte medisiner øker risikoen for blødninger. Dette gjelder spesielt acetylsalisylsyre (f.eks Albyl-E^®, Globoid^® og Dispril^®) og såkalte NSAIDs (f.eks Brexidol^®, Ibux^® og Voltaren^®). Disse legemidlene brukes hovedsakelig som smertestillende medisiner, og bør unngås dersom du har von Willebrands sykdom. Du kan i stedet bruke paracetamol (f.eks Pamol^®, Paracet^®, Pinex^®).

Dersom du har den alvorlige varianten (type 3), bør du være forsiktig med kontaktidrett og aktiviteter med brå bevegelser og høy skaderisiko.

Von Willebrands sykdom er en tilstand som varer hele livet, og den kan ikke helbredes. De fleste har milde og ufarlige plager, og det finnes god behandling mot blødningene, også ved alvorlige former. Tilstanden er vanligvis ikke like alvorlig som de andre blødersykdommene, f.eks hemofili A og B.

Forløpet varierer hos de fleste. I noen perioder er blødningstendensen mer fremtredende, i andre perioder mindre.

• Anemi
• Acetylsalisylsyre
• NSAIDs
• Hemofili
Von Willebrands sykdom - for helsepersonell

Fakta

• Von Willebrandts sykdom er en den vanligste blødersykdommen.
• Tilstanden er arvelig, og den skyldes mangel eller dårlig funksjon av proteinet von Willebrands faktor, som er viktig for blodlevringen.
• De fleste som har von Willebrands sykdom, får lite plager. Det vanligste symptomet er økt tendens til blødninger.
• Avhengig av hvor mye av faktoren en person har, og hvor godt den fungerer, deles sykdommen inn i fire hovedgrupper. Disse kalles type 1 (snilleste form), type 2a, type 2b og type 3.
• Von Willebrands sykdom er en tilstand som varer hele livet, og den kan ikke helbredes.
• Alle med von Willebrands sykdom bør ta enkelte forholdsregler for å redusere risikoen for blødninger.