Barseltiden omfatter de første 10-14 dagene etter fødselen. I denne perioden skjer det store endringer i kroppen etter det avsluttede svangerskapet og fødselen. Blant annet kan den fødende kvinnen oppleve feberepisoder. Slik episoder er som regel kortvarige og gir få eller ingen plager. I noen tilfeller blir feberen vedvarende over flere døgn, og da brukes betegnelsen barselfeber. Årsakene til barselfeber kan være mange, men oftest dreier det seg om en betennelse i livmoren.

Normalt er det slik at livmoren er beskyttet mot inntrengen av bakterier via skjeden. Dels fordi miljøet i skjeden er surt, noe mange bakterier ikke tåler. Dels fordi åpningen til livmorhulen er delvis lukket, bl.a. av et seigt slim som gjør det vanskelig for bakteriene å trenge inn i livmorhulen. I svangerskapet er livmorhulen også lukket fordi det er dannet såkalte fosterhinner som omgir fosteret og stenger for i livmorhalsen (se figur). Men disse beskyttelsesmekanismene blir delvis satt ut av spill for en periode under og etter en fødsel.

Under fødselen sprekker fosterhinnene og den trange livmorhalsen utvider seg. Da kan bakterier komme inn i livmoren. I tillegg medfører livmorens sammentrekninger (riene) at bakterier kan presses ut i vevet også rundt livmoren. At bakterier kommer opp i livmorhulen, er derfor et forholdsvis normalt fenomen som de færreste blir syke av. Men det finnes en del risikofaktorer som øker sjansen for at det kan utvikle seg en betennelse.

Den viktigste risikofaktoren er keisersnitt. Det er en operasjon der livmorhulen åpnes via inngang gjennom huden, og hvor bakterier kan trenge inn. Likevel er det forholdsvis sjelden at keisersnitt fører til alvorlige tilfeller av livmorbetennelse. Andre risikofaktorer er langvarig fødsel (over 12 timer), for tidlig vannavgang - noe som gjør livmorhulen åpen for inntrenging av bakterier over en lengre periode, skader (rifter) på livmorhalsen eller skjedeveggen, gjentatte undersøkelser via skjeden og/eller plassering av overvåknings-utstyr via skjeden under fødselen.

Som navnet forteller, er feber det mest fremtredende tegnet på barselfeber. Siden tilstanden kan skyldes mange sykdommer - f.eks. livmorbetennelse, brystbetennelse, nyrebekkenbetennelse, sårbetennelse, årebetennelse - kan plagene som tilstanden gir, være varierende fra kvinne til kvinne.

Den hyppigste og alvorligste årsaken er som tidligere sagt, betennelse i livmoren. Dette kan foruten feber og slapphet, gi smerter og ubehag i nedre del av magen, og det kan gi illeluktende utflod fra livmoren. Likevel er man vanligvis ikke så veldig syk.

Ved undersøkelse vil legen finne at livmoren er svært øm. Blodprøver bekrefter at det foreligger en infeksjon. Noen ganger gjør man ultralyd for å sjekke at det ikke har dannet seg en byll (abscess) i bekkenet. I sjeldne tilfeller der den syke ikke blir bedre av behandlingen, hender det at man gjør CT eller at man i svært få tilfeller må titte inn i bukhulen for å finne forklaringen.

Der årsaken til barselfeberen er betennelse i livmoren, er behandlingen antibiotika, dvs. medisin som utrydder bakterier. De aller fleste er såvidt lite syke, at behandlingen gis som tabletter. Unntaksvis ved alvorlig sykdom, må behandlingen i starten gis direkte i blodet. I noen få tilfeller utvikler det seg samtidig en blodårebetennelse i bekkenet. Denne må i tillegg til antibiotika behandles med antikoagulasjon, dvs. medisin som hindrer dannelse av blodpropper.

De aller fleste tilfeller av barselfeber forløper uten komplikasjoner, og behandlingen varer 1-2 uker. En sjelden gang kan det utvikle seg blodforgiftning eller blodproppsykdom som krever mer intensiv behandling. Der det har vært en kraftig livmorbetennelse, ev. betennelse i vevet utenfor livmoren, kan det i noen tilfeller medføre sterilitet, tap av evne til å bli gravid igjen.

• Livmoren
• For tidlig vannavgang
• CT
Barselfeber - for helsepersonell