Hva er for tidlig vannavgang?

Inne i livmoren "bader" fosteret i fostervann på innsiden av en gjennomsiktig pose (fosterhinnen) som forhindrer lekkasje av fostervann. Fostervannet beskytter barnet. Ved fødselen går det hull på denne posen, og fostervannet renner ut. Tidlig vannavgang er når fostervannet går uten at det er andre tegn til at fødselen har startet. 6-12% av alle fødende er uten rier i inntil en time etter at fostervannet har gått.

For tidlig vannavgang innebærer at "vannet går" tre uker eller mere før terminen. For tidlig vannavgang kompliserer ca. 3% av svangerskapene og er årsak til 1/3 av alle for tidlige fødsler.

Hva forårsaker for tidlig vannavgang?

Ofte finner man ingen direkte årsak til at vannet går for tidlig, men en rekke forhold kan utløse tilstanden, som for eksempel lokal betennelse i fosterhinnen, svikt i livmorhalsen, betennelse i skjeden eller livmorhalsen, skader, utvidelse av livmoren og unormal funksjon av fosterhinnen.

Hvem får for tidlig vannavgang?

For tidlig vannavgang er en sjelden komplikasjon, og vi vet ikke hva som forårsaker tilstanden. Hvis du røyker, har hatt seksuelt overført sykdom eller har hatt for tidlig vannavgang tidligere, er risikoen økt for at du skal få for tidlig vannavgang. Dersom du har hatt blødning fra skjeden nylig under svangerskapet, har du økt risiko. Flerlingesvangerskap øker også risikoen fordi livmoren blir så stor.

Visse prosedyrer øker risikoen. F.eks. det å sy sammen livmorhalsen (cerclage) for å forhindre for tidlig fødsel, eller det å stikke en nål inn i fostersekken for å suge ut fostervann (amniocentese).

Hva er problemet med for tidlig vannavgang?

I noen tilfeller kan for tidlig vannavgang føre til at navlesnoren kommer i klem, noe som kan stanse blodforsyningen til barnet. Det er også en risiko for at bakterier kan komme opp i livmoren og forårsake en infeksjon hos deg som mor og hos barnet. For tidlig vannavgang kan medføre for tidlig fødsel, noe som i sin tur øker risikoen for hjerneskader og pusteproblemer fordi lungene er umodne hos det nyfødte barnet.

Hvordan diagnostiseres tilstanden?

Når vannet går, er den gravide oftest selv fullt klar over hva som skjer. Det kommer relativt rikelig med blank til lys gul væske fra skjeden, og man vil ofte bli gjennomvåt nedentil i løpet av kort tid. Noen lurer på om de har tisset på seg, men merker at de ikke kan stoppe væskestrømmen ved å gå på toalettet.

Det er viktig å opplyse legen om du har merket sammentrekninger i magen (rier), blødning fra skjeden, om du har hatt sex eller om du har feber. Legen vil sette inn et spekel i skjeden for å kunne se om livmorhalsen er åpen - for å bedømme om en fødsel er under utvikling, men legen vil avstå fra å kjenne i skjeden da det øker risikoen for at bakterier kan komme opp i livmoren.

Ved avgang av fostervann skal den gravide innlegges i fødeavdeling. Den gravide må undersøkes forsiktig og med sterile instrumenter for å unngå spredning av bakterier opp i livmorhulen. I sykehus vil den gravide og fosteret oppfølges nøye. Endring av fosterets hjerteaktivitet og stigning i temperatur eller CRP hos mor, registreres som tegn på infeksjon, som er en fare ved for tidlig vannavgang.

Hvordan behandles tilstanden?

Grunnen til at man behandler gravide med for tidlig vannavgang, er for å forlenge svangerskapet dersom vannet går tidlig i svangerskapet. Det er også viktig å unngå infeksjoner som kan stige opp via skjeden og ramme både fosteret og den gravide.

Dersom vannet går før uke 32, og dersom det ikke er noen infeksjon tilstede, behandler man med sengeleie og rihemmende midler. Kortisonpreparater kan gis for å øke lungemodningen hos fosteret. Ved vannavgang i 33.-35. svangerskapsuke uten infeksjon vurderes risikoen forbundet med for tidlig fødsel opp i mot risikoen med infeksjon. Som regel behandler man med rihemmende midler i ett til to døgn, og lar så kvinnen føde normalt eller ved å gjøre keisersnitt. Ved svangerskapsvarighet på mer enn 35 uker setter man i gang fødselen med ristimulerende midler, dersom den ikke starter av seg selv etter ett døgn.

Forebyggende behandling med antibiotika er aktuelt hvis det er påvist bakterier av typen beta hemolytiske streptokokker i skjeden. Alle gravide som blir lagt inn for for tidlig vannavgang, blir testet for dette.

Vil du vite mer?

Kilder

Datoer

  • Publisert: 31.12.2001
  • Sist revidert: 28.02.2006
  • Sist endret: 27.11.2006

Diskuter artikkelen i forumet!

Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev.

Relaterte artikler

Relaterte artikler

For tidlig fødsel

Normalt varer et svangerskap 40 uker beregnet fra siste menstruasjons første dag.

Mest lest

Mest lest

Svært syk etter flåttbitt

Etter et flåttbitt og gjentatte antibiotikabehandlinger, er livet noen lunde ...

Kvinners proteinbehov ved hard trening

Nye studier viser at kvinner og menn kan ha ulik effekt av proteinrik mat eller ...

Ukens quiz - pustebesvær

Inntil 1 av 4 opplever problem med pusten. Dette kan være et tegn på sykdom, men ...

Forebygg skjevt hode

Skjev hodeskalle hos spedbarn kan forebygges med enkle tiltak.

Dumping syndrom

Dumping syndrom er en rekke ubehagelige symptomer som kommer som følge av et ...

Nyhetsbrev fra NHI.no

Abonner på vårt nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert med vårt ukentlige nyhetsbrev.


NHI.no - Norges største helsenettside. Basert på Nordens mest brukte oppslagsverk for leger og helsepersonell (Norsk Elektronisk Legehåndbok).

©2010 Norsk Helseinformatikk AS. Alle rettigheter er reservert. All informasjon på NHI.no er laget for å gi deg generell kunnskap og er ingen erstatning for innhenting av medisinsk råd eller behandling hos helsepersonell. Dersom du er syk eller trenger medisinsk hjelp av andre grunner, bør du oppsøke lege. NHI er uten ansvar for innholdet på eksterne websteder det er lenket til.

Design og XHTML/CSS: Dobbel J Reklamebyrå og Konsulenten Reidar Nygård