Hva er akalasi?
Akalasi
Akalasi er en tilstand hvor unormal muskelaktivitet i nedre del av spiserøret hindrer mat og drikke fra å nå magesekken på normalt vis. Problemene med å svelge kan føre til at mat blir liggende i spiserøret, og dermed utvides nedre del av spiserøret. Mat som blir liggende i spiserøret, fører ofte til oppkast. Det er også større risiko for å få lungebetennelse dersom du lider av denne tilstanden, da mat oftere svelges vrangt og havner i luftrøret.
Tilstanden kommer ofte gradvis og snikende med stadig større problemer med å svelge både fast og flytende føde. Sykdommen fører ofte med seg halsbrann/ brystbrann og ubehagsfølelse i brystet, evt. en følelse av oppfylthet. Dette ubehaget kan forsvinne hvis sykdommen får utvikle seg. Årsaken til dette er at spiserøret utvider seg. Det er også typisk at en "gulper" opp mer eller mindre ufordøyd mat, gjerne flere timer etter at en har spist. Vekttap er en annen vanlig side av sykdommen.
Hva forårsaker akalasi?
Årsaken til denne tilstanden er ikke kjent. Men en finner ofte forandringer i muskler og nervetråder i nedre del av spiserøret.
Akalasi er en tilstand som vanligvis først gir seg til kjenne i 30-60 års alder. Men sykdommen kan også ramme barn helt ned mot 7 års alder.
Hvordan vil lege og sykehus undersøke deg?
Hvis legen mistenker at du kan ha akalasi, vil han eller hun sende deg til sykehuset for mer nøyaktige undersøkelser. Røntgen av spiserøret og en undersøkelse hvor man måler trykket inne i spiserøret (manometri), avslører tilstanden. Sykehuslegen vil også kikke ned i spiserøret ditt gjennom et såkalt gastroskop, en bøyelig fingertykk slange som føres ned i spiserøret.
Hvordan behandles akalasi?
En del pasienter med mild til moderat akalasi vil ha nytte av medikamentet Adalat (nifedipin).
Endoskopisk blokking
Den foretrukne behandlingen er å tøye/strekke ut den stramme lukkemuskelen. I forbindelse med endoskopi føres en ikke-oppblåst ballong ned og inn i det trange partiet. Ballongen blåses opp slik at lukkemuskelen "sprenges ut". Dette regnes som den beste behandlingen og gir hos halvparten varig bedring av tilstanden. Noen må blokkes mer enn én gang.
Inngrepet kan foregå poliklinisk. Du møter fastende. Etter inngrepet blir du liggende til observasjon i ca. 2 timer. Deretter får du drikke, og hvis dette går greitt, kan du reise hjem. Skulle det etter hjemreisen oppstå økte smerter og feber, må du straks kontakte sykehuset.
Kontroll skjer etter ca. 2 uker og eventuell ny blokking utføres da dersom resultatet etter første blokkingen ikke er tilfredsstillende.
Blokking må alltid utføres med forsiktighet for å unngå at spiserøret "sprekker". Dette er også en av grunnene til at inngrepet i noen tilfeller må utføres flere ganger med stadig større ballong.
Kirurgi
Kirurgi kan være et alternativ hos pasienter som ikke oppnår tilfredsstillende effekt av blokking. Kirurgi overveies også ved behov for hyppige blokkinger og etter tidligere alvorlige komplikasjoner til blokking. Operasjonen innebærer at man spalter lukkemuskelen på langs.
Inngrepet kan medføre at du senere blir plaget av syrelekkasje fra magesekken og opp i spiserøret, dette kan gi ubehag i form av brystbrann og eventuell utvikling av en mindre betennelse nederst i spiserøret. Dette er vanligvis en forholdsvis uskyldig tilstand, men for å unngå slike fremtidige plager, utfører man gjerne en såkalt fundoplikatio i tillegg til blokkingen.
Innsprøyting av botulinumtoksin
Det er også mulig å behandle akalasi med innsprøyting av et middel (botulinumtoksin) direkte inn i lukkemuskelen via et endoskop. Medisinen virker avslappende på muskulaturen i spiserøret. Dette er en kostbar behandling, effekten er ofte kortvarig og behandlingen må ofte gjentas mange ganger. Metoden benyttes bare hos personer der de andre metodene er uaktuelle, f.eks. hos eldre personer.
Etterkontroller
Etter henholdsvis 6 uker og 1 år etter blokking eller operasjon møter du til kontroll. Da måler man trykket i nedre del av spiserøret og surhetsgraden (24 timers pH-måling). Ved 1 årskontrollen gjøres også endoskopi og røntgenundersøkelse. Ved tilbakefall av plager må legene ved sykehuset også gjøre disse undersøkelsene.
Hvordan er langtidsutsiktene?
Så godt som alle blir friske etter å ha fått behandling, men noen trenger flere runder med behandling/ blokking. Dette gjelder helst dem som har fått medikamentell behandling. En mulig ettervirkning er som nevnt økte plager med brystbrann.
Det er en liten økning i risikoen for å utvikle kreft i spiserøret hos dem som har eller har hatt akalasi. I og med at man kjenner til denne risikoen, vil kontroller med jevne mellomrom kunne avdekke forandringer tidlig, og man kan behandle disse tidlig - før det blir et problem.
