Astma er en kronisk betennelse i luftveiene med hevelser av slimhinner, sammentrekning av muskulaturen i luftrørets vegger og slimopphoping. Resultatet blir trange luftrør. På lang sikt kan astma føre til tap av elastisk vev i lungene.

Typiske symptomer er perioder med hoste, tungpust og piping i brystet. Utpustingsfasen er forlenget og anstrengt, og ofte hørbart hvesende. Diagnosen stilles ved typiske symptomer, målinger av lungefunksjonen og allergitester.

Astma er en sykdom som kan opptre i alle aldre, fra spedbarnsalder til pensjonsalder. Forekomsten av astma er økende. Flere gutter enn jenter får sykdommen før 10 års alder, og ca 10% av befolkningen vil på et tidspunkt i livet ha astma.

Animasjon av astma

Årsakene til astma er ikke sikkert klarlagt. Mange faktorer er antakeligvis av betydning. Man antar at allergi er en sannsynlig årsak hos barn, mens overfølsomhet av luftveier kan ligge til grunn hos voksne. Arvelighet spiller en rolle, og det er ikke uvanlig å se at ett eller flere barn av foreldre med astma også får sykdommen. Det er videre en sammenheng mellom astma og andre allergiske tilstander. Personer med allergier har større risiko for å utvikle astma enn andre. Passiv røyking og virusinfeksjoner regnes som mulig medvirkende årsaker til utvikling av astma. Inneklima og luftforurensing er satt i sammenheng med sykdommen. Blant annet husstøvmidd, pelsdyr, røyking og pollen er faktorer som kan bidra til at astma utløses. Arbeidsbetinget astma er et viktig felt innen faget arbeidsmedisin. Andre ytre påkjenninger som varme eller kulde, fysisk aktivitet, infeksjoner eller inntak av enkelte medikamenter kan også utløse astmaanfall.

Hensikten med behandlingen er å forebygge anfall med tungpust og hoste, samt å redusere plagene dersom et anfall allikevel inntreffer. Man ønsker også å oppnå en så normal lungefunksjon og fysisk yteevne som mulig.

Det er flere ting du selv kan gjøre for å bedre situasjonen:

• Unngå å utsette deg for faktorer som du vet, eller mistenker, kan utløse et astmaanfall. Dette kan for eksempel være sigarettrøyk, kald luft, husdyr eller pollen
• Fysisk aktivitet bedrer lungefunksjonen, og regelmessig trening er derfor viktig
• Du anbefales å føre dagbok for å holde oversikt over anfallene
• Du bør også få et personlig behandlingsskjema der blant annet egenkontroll av lungefunksjonen bør inngå

Det er i hovedsak 3 typer medisiner som benyttes ved astma

Barn med mild astma har god prognose. Rundt halvparten av barna blir kvitt sykdommen i puberteten. Hos en del voksne kan det over tid utvikles varige forandringer i luftveiene slik at forsnevringen blir kronisk. Astmatikere som røyker er spesielt utsatt for slik kronisk sykdom.

Avhengig av hyppighet og alvorlighetsgrad av anfallene vil astma som sykdom påvirke din hverdag. For de fleste er det allikevel fullt mulig å fungere som vanlig både i jobb og fritid.

I anfallsperiodene må fysisk aktivitet begrenses, og noen må også sykemeldes for en kortere periode. Etter hvert får de fleste trening i å unngå miljø/faktorer som de vet kan utløse eller forverre astmaen. Dette vil bidra til å redusere antallet anfall.

Riktig medisinering er videre viktig for å hindre utvikling av astmaplagene, eller dempe disse når anfallet er et faktum.

I den første perioden etter at diagnosen er stilt, er det viktig med oppfølging hos lege for kontroll av lungefunksjon, for informasjon og for å justere bruk av medisiner.

• Diagnostikk av astma
• PEF-målinger
• Spirometri
• Akutt astma hos voksne
• Anstrengelsesutløst astma
• Årsaker til astma
• Bakgrunnsinformasjon om astma
• Diverse råd om astma
• Astma og allergi
• Pollenallergi
• Pollenallergi, å leve med
• Astma og røyking
• Astma og svangerskap
• Yrkesbetinget astma
• Informasjon om røykeslutt
Astma - for helsepersonell

Astma hos barn

Pasientforeninger

Fakta

• Astma er en kronisk tilstand som fører til pustevansker på grunn av anfall med trange luftveier.
• Typiske symptomer er perioder med hoste, tungpust og piping i brystet.
• Ca 10% av befolkningen vil på et tidspunkt i livet ha astma.
• Behandling av astma har til hensikt å forebygge anfall med tungpust og hoste, samt å redusere plagene dersom et anfall allikevel inntreffer.
• Rundt halvparten av barna med mild astma blir kvitt sykdommen i puberteten.
• Hos en del voksne kan det over tid utvikles varige forandringer i luftveiene.