Illustrasjonsfoto: Elveblest

Urtikaria eller elveblest er et kløende utslett som består av vabler/blemmer som kommer og forsvinner før 24 timer har gått. Vablene er rosa eller hvitaktige og de hever seg over huden. De største vablene kan bli bleke sentralt og dermed få en rosa ring ytterst. De fleste vablene forsvinner i løpet av få timer, og nye kommer til hele tiden.

Urtikaria kan være akutt eller kronisk, og det kan være allergisk og ikke-allergisk. Når urtikariautbruddet har vart i over 6 uker, kaller man det kronisk urtikaria.

En versjon av urtikaria er angioødem. Her er hevelsen ofte mer diffus og sitter oftest i øyelokk, på lepper, kjønnsorgan, tunge eller i de øvre luftveier. Huden er mindre rød og den klør ikke så mye. Hevelsen ved angioødem kan vare i opptil tre døgn.

Fysikalsk urtikaria er en egen undergruppe av de ikke-allergiske kroniske urtikariatilstander. "Urtikaria factitia" er en tilstand der personen utvikler vabler som følge av at man risper opp eller klør på huden. Vablene varer fra få minutter til 4 timer. Normal hudstimulering kan gi kløe.

Enkelte pasienter kan utvikle angioødem som følge av langvarig og kraftig trykk. Dette kalles "trykkurtikaria", og gir ofte mer smerter enn kløe. Ved "kuldeurtikaria" utløses vablene av kulde. "Solurtikaria" kommer som følge av soling. Dette er en forholdsvis sjelden form for urtikaria. Urtikaria som skyldes vannpåvirkning er enda sjeldnere. "Kolinerg urtikaria" utløses av svetting.

"Kontakturtikaria" kan enten skyldes allergi eller komme på grunn av en direkte toksisk effekt av tingen man kommer i kontakt med. Det siste gjelder for eksempel for planten brennesle. Ved kontakturtikaria begynner man å klø med en gang, og huden får vabler noen minutter etter at man har vært i kontakt med stoffet.

Urtikaria er en vanlig hudsykdom. I løpet av livet vil 15-20% av befolkningen få et utbrudd. Akutt, allergisk urtikaria er hyppigst hos barn. Ikke-allergisk, kronisk urtikaria er vanligst hos voksne. Kvinner får tilstanden tre ganger så ofte som menn.

Man vet fortsatt lite om mekanismene bak urtikaria. Det er trolig at immunsystemet og allergiske reaksjoner spiller en viktig rolle.

Man kan ofte se en klar sammenheng mellom urtikariautbrudd og en bestemt utløsende faktor, men enkelte ganger er det umulig for legen å finne en sikker bakenforliggende årsak. Den vanligste formen for urtikaria er den som skyldes en allergisk reaksjon mot et stoff. Personer kan møte på slike stoffer på en lang rekke måter, ikke minst gjennom mat eller ved at man puster inn for eksempel pollen.

Påvirkninger som kulde, varme, trykk, risp, sol eller vann er årsak til 10-20% av tilfellene av urtikaria. Medikamenter som foreksempel antibiotika eller NSAIDs utgjør 5-10% av årsakene. Matvarer er en sjelden utløsende årsak til urtikaria. Pollenallergikere reagerer ofte på en slik måte på ulike typer mat.

Skjulte virus- eller bakterieinfeksjoner er årsaken i 10-15% av tilfellene. Insektbitt og stikk fra bier eller liknende kan gi urtikaria. Sykdommer i kroppens indre organer er en sjelden men viktig årsak til urtikariautbrudd. Psykiske faktorer kan også spille inn.

Illustrasjonsfoto: Elveblest

Utseende er typisk ved urtikaria, og legen kan som oftest lett se hva dette er. Problemet er knyttet til å finne en mulig utløsende årsak.

Ved akutt urtikaria gjøres vanligvis ingen bestemte undersøkelser, med mindre man har mistanke om at urtikariaen skyldes en utløsende sykdom som krever videre utredning. Barn testes ofte for streptokokkinfeksjon i halsen ved akutt urticaria.

Dersom legen mistenker at tilstanden skyldes fysikalsk urtikaria, kan man forsøke å provosere fram vabler ved å utsette huden for kulde, vann eller liknende. Ved kronisk urtikaria som ikke utløses av slike ting, vil legen undersøke videre for å finne en annen mulig årsak. Dette vil innebære mange undersøkelser av de fleste av kroppens organer, og disse vil ofte gjøres på sykehus.

Den viktigste behandlingen av urtikaria er å fjerne den utløsende årsaken. Dette er ikke alltid så lett, siden man i mange tilfeller ikke finner en slik årsak. Det kan være nyttig om man skriver ned alt man har vært i kontakt med eller spist i timene før anfall. Man må være obs på matvaredeklarasjoner dersom man frykter at bestemt mat utløser utbruddene.

Ved akutt urtikaria og moderate plager kan man ta antihistaminer for å redusere kløen. Tabletter som inneholder kortison er effektive, men brukes sjeldnere og kun kortvarig ved store utbrudd på grunn av de mange bivirkningene de kan medføre.

Ved kronisk ikke-fysikalsk urtikaria kan man forsøke antihistaminer til ca 4 uker etter siste utbrudd. Dersom plagene kommer igjen kan behandlingen startes på ny.

I de fleste tilfellene går urtikaria tilbake innen 2 dager - 2 uker. Hos 70% av dem som får kronisk urtikaria og 50% av dem med akutt urtikaria, klarer en ikke å identifisere noen utløsende faktorer. Selv om man finner en mulig årsak og fjerner denne, kan man oppleve at utslettet likevel ikke forsvinner.

Langtidsutsiktene ved urtikaria er uforutsigbare. De fleste som rammes av akutt urtikaria får kun dette ene tilfellet, eller kanskje kun et par tilfeller i livet. Men akutt urtikaria kan også vare ved og bli kronisk. De fleste tilfellene av kronisk urtikaria forsvinner likevel etter 3-6 måneder. Samtidig finnes det enkelte som plages av denne tilstanden i årevis.

• Hva er allergi?
Urtikaria - for helsepersonell

• Kuldeurticaria

Fakta

• I løpet av livet vil 15-20% av befolkningen få et utbrudd av elveblest.
• Elveblest er kløende utslett som oppstår i løpet av minutter og som består av rosa eller hvitaktige vabler som hever seg over huden.
• De fleste vablene forsvinner i løpet av få timer og tilstanden går tilbake innen 2 dager til 2 uker.
• Den viktigste behandlingen av elveblest er å fjerne den utløsende årsaken.