HPV er forkortelse for humant papillomavirus. Det er dette viruset som er årsaken til såkalte kjønnsvorter, den typen vorter som hos kvinner finnes rundt skjedeåpningen, i skjeden eller rundt endetarmsåpningen. Hos menn kan vortene finnes rundt endetarmsåpningen eller på selve penis. Kvinner kan også smittes av HPV på livmorhalsen. Her finner vi vanligvis ikke de typiske vortene, og forandringene er som regel ikke synlige med det blotte øyet.

Selv om du aldri har hatt kjønnsvorter, så kan du likevel ha eller ha hatt HPV-infeksjon i livmorhalsen. En slik infeksjon gir ofte celleforandringer.

Det er mye som tyder på at viruset smitter mellom personer ved ubeskyttet seksuell aktivitet. Det kan ta opptil 3-6 måneder fra smitte til det vokser fram vorter. Mange personer kan derfor være smittebærere uten å vite om dette. I skjeden og på livmorhalsen medfører viruset hos de fleste ingen plager, og en behøver derfor heller ikke være klar over at en har denne tilstanden selv om infeksjonen har vært tilstede lenge.

I følge ny forskning er det holdepunkter for at HPV kan forekomme naturlig på huden rundt endetarm og skjede hos mange mennesker. I følge den teorien kan samleiet være årsaken til at viruset spres fra huden utvendig og inn til livmorhalsen, og smitte utenfra er altså ikke en forutsetning.

HPV-infeksjon er i de aller fleste tilfeller helt ufarlig. Det er beregnet at opptil 80% av alle voksne mennesker en eller annen gang har vært smittet av dette viruset. Som regel vil kroppens immunapparat ta hånd om viruset, slik at det dør ut etter kortere eller lengre tid. Dette passer også godt med det som mange har observert, at kjønnsvorter før eller senere forsvinner selv uten behandling.

Når det likevel er så høy forskningsaktivitet og mediaomtale om dette viruset, er det fordi viruset i noen tilfeller kan føre til kreftforandringer på livmorhalsen. Ved en langvarig HPV-infeksjon på livmorhalsen kan cellene skades slik at de gradvis forandres til forstadier til kreft, og etter hvert eventuelt til kreftceller. Denne omdanningen av cellene tar mange år: Sannsynligvis går det 10 år eller mer fra HPV-infeksjon og til kreft.

Ved å ta celleprøve fra livmorhalsen, såkalt kreftprøve, kan vi påvise HPV-forandringer, forstadier av kreft eller kreftforandringer. På denne måten kan vi altså oppdage kreftforandringer på livmorhalsen lenge før det er blitt kreft, og vi kan behandle og fjerne forandringene mens tilstanden enda er enkel og ufarlig.

Når det oppdages HPV i celleprøve, vet vi ikke om viruset vil dø ut, eller om det vil føre til celleforandringer på sikt. Hos de aller fleste dør som nevnt viruset, og tilstanden helbreder seg selv. Men for å fange opp de kvinnene der viruset fører til varige forandringer, anbefales noe hyppigere celleprøver når viruset er påvist. Dette gjøres etter et fastlagt skjema, vanligvis med kontroller med 6-12 måneders intervall.

Det er vist at HPV-infeksjon på livmorhalsen forekommer hyppigere hos kvinner som har hatt mange seksualpartnere og som ikke har brukt kondom. Her ligger det altså en mulig for forebygging.

Det har i flere år foregått utprøving av vaksine mot dette viruset. Resultatene av utprøvingen har vært gode, og høsten 2006 ble den første HPV-vaksinen godkjent for bruk i Norge. Vaksinen beskytter både mot livmorhalskreft og kjønnsvorter. En annen vaksine, som kun beskytter mot kreft, ble godkjent året etter. Høsten 2008 ble det bestemt at HPV-vaksinen skal inngå i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Fra skoleåret 2009/2010 blir alle jenter i sjuende trinn vaksinert mot viruset.

• Kjønnsvorter
• Celleforandringer
• Livmorhalskreft
• HPV-vaksinen
Kondylomer - for helsepersonell