Jumpers knee (patellar tendinopati)

Hva er det?

Jumpers knee

Den store knestrekkemuskelen på fremsiden av låret (musculus quadriceps femoris) er festet til øvre kant på kneskålen (patella) ved hjelp av en sterk sene. Denne senen fortsetter fra nedre kant av kneskålen og fester på et benutspring øverst på leggbenet.

Tendinopati betyr at noe er galt med senen, ofte er det en senebetennelse, og patellar tendinopati betyr irritasjon/betennelse i den overnevnte senen. Dette kalles også hopperkne eller "Jumper's knee", fordi denne senen belastes og plagene utløses spesielt ved hopping.

Hos barn og ungdom kalles patellar tendinopati Sinding Larsens sykdom. Irritasjon/betennelse patellarsenens feste på leggbenet, Schlatters sykdom, er en annen vanlig tilstand hos ungdom i vekst, og har samme utløsende årsaker som patellar tendinopati og Sinding Larsens sykdom.

Hva er forekomsten?

Patellar tendinopati er ikke uvanlig. Som det framgår av navnet Jumper's knee, er tilstanden særlig hyppig blant idrettsutøvere hvor aktiviteten innebærer mye hopping (basketball, fotball, volleyball, høydehopp, dansing). Eksempelvis angis forekomsten blant volleyballutøvere å være 40%.

Hva er årsaken?

Årsaken til lidelsen er ukjent. Patellarsenen kan bli irritert og de sentrale fibrene kan overrives som følge av mye hopping. Når man lander med bøyde knær etter et hopp, vil så godt som hele belastningen bli lagt på knestrekkesenen. I satsen belastes også senen svært mye.

En teori om årsaken er at det ved overbelastninger kan oppstå små rifter i senen. Riftene fører til en lokal irritasjon/betennelse hvor kroppen forsøker å reparere skaden. Det arret som da dannes, er ikke like elastisk som den opprinnelige senen, og faren for nye skader og vedvarende plager øker.

Nyere kunnskap kan tyde på at patellar tendinopati skyldes at deler av senen blir klemt ("impingement") ved nedre kant av kneskålen.

Hva er symptomene?

I mange tilfeller debuterer smertene etter et enkelt hopp, løft eller landing, eller etter en hard treningsøkt eller kamp. I noen tilfeller starter smertene snikende og utvikler seg over tid. Smerten lokaliseres oftest til knestrekkesenens utspring fra nedre kant av kneskålen og nedover til festet på leggbeinet. Smertene starter som regel i et mindre område av senen. Etter hvert sprer smertene seg til hele eller store deler av senen, og de øker i intensitet. Smertene forverres ved løping og hopping. Det kan også være smerter ved trappegang, bilkjøring, kinositting etc.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen er ofte enkel å stille på bakgrunn av sykehistorie og funn ved undersøkelse av kneet. Undersøkeren finner en helt distinkt ømhet på et lite område helt øverst i patellarsenen ved kanten til kneskålen og eventuelt langs senen.

MR og ultralyd tas noen ganger for å klargjøre diagnosen. Det er imidlertid ikke uvanlig at disse undersøkelsene er normale selv om det foreligger patellar tendinopati.

Hva er behandlingen?

Målet for behandlingen er å dempe betennelsen, redusere smertene og gjenvinne funksjonen. I den tidlige og akutte fasen er behandlingen hvile, uttøyninger, bruk av is og betennelsesdempende medisiner (NSAIDs). I tilfeller som reagerer dårlig på tradisjonell behandling, kan kirurgi bli aktuelt, men det anbefales minst 6 måneders konservativ behandling før kirurgi kommer på tale.

Egenbehandling

Avstå fra aktiviteter som framprovoserer smerter. Teiping av kneskålens nedre kant kan bidra til å lindre smertene. Mange oppnår bra effekt av å følge nedenstående treningsprogram.

Treningsprogram

Treningen innebærer bøy og strekk i kneleddet (knebøy) og ankelleddet. Muskeltreningen skal foregå uten at du strekker eller bøyer kneleddet til dets yttergrenser. Øvelsene bør også utføres i et svært rolig tempo. Bevegelsene skal foregå i det midtre bevegelsesområdet. Dersom du har tilgang til benpresseapparat (på treningsstudio), er en hensiktsmessig øvelse å skyve ut med det friske beinet og holde igjen ved tilbakeføringen med det vonde benet. Øvelsene utføres gjerne daglig og minst tre dager i uken.

Over tid økes belastningen på senen gradvis for å bygge opp styrken i muskelen og senefestet. Det er avgjørende at intensiteten i opptreningen ikke blir for høy og at økningen i belastningene ikke skjer for raskt. Hvis dette punktet ikke overholdes, kan skaden forverres. I starten brukes et høyt antall repetisjoner, gjerne 4-5 serier med 25-30 repetisjoner. Når knærne tåler høyere vektbelastning, reduseres antall repetisjoner.

Et viktig innslag i treningen er gode uttøyninger av hamstrings, kvadriceps og bakre leggmuskulatur.

Treningsprogrammet bør vare i minst 12 uker. Manglende effekt etter 6 måneder taler for operativ behandling.

Medikamenter

Betennelsesdempende medikamenter kan forsøkes i akuttfasen (7-10 dager), men det finnes ikke overbevisende dokumentasjon på at dette har avgjørende nytte. Kortisoninnsprøytning rundt senen kan hjelpe noen, men heller ikke her finnes gode bevis for at det virker - behandlingen er omstridt.

Operasjon

I gjenstridige tilfeller kan det bli aktuelt med operasjon der betent vev fjernes. Det anbefales imidlertid å prøve tradisjonell behandling med avlastning og opptrening i minst 6 måneder før man vurderer operasjon.

Hvordan er prognosen?

Prognosen er god ved de mildere gradene der konservativ behandling ofte har effekt. Kirurgi er effektiv behandling i 60-70% av tilfellene. Ved alvorligere tilfeller av patellar tendinopati vil toppidrettsutøvere oppleve å ikke bli friske nok til å vende tilbake til toppidrett. Tilstanden leder ikke til slitasjegikt eller varige kneplager ved moderate knebelastninger.

Vil du vite mer?