Hva er klamydiainfeksjon i kjønnsorganene?
Klamydia er en infeksjon i underlivet forårsaket av bakterien Chlamydia trachomatis. Infeksjonen gir ingen symptomer i 60-80% av tilfellene både hos kvinner og menn. De vanligste symptomene er svie ved vannlating, og/eller utflod hos både kvinner og menn. Menn har ofte kløe i urinrørsåpningen. Kvinner kan i tillegg ha uregelmessige blødninger. Tilstanden kan også medføre underlivssmerter og feber. I sjeldne tilfeller kan du også få forbigående leddsmerter.
Klamydia er den hyppigste seksuelt overførbare sykdommen i Norge. Hvert år stilles denne diagnosen hos ca. 17.000 personer, hvorav ca. 5000 er menn. Vi finner høyest forekomst av klamydia hos kvinner under 25 år.
Det anbefales at alle seksuelt aktive personer under 25 år bør testes ved hvert partnerbytte. I praksis viser det seg at tenåringsjenter blir testet i mindre grad enn det retningslinjene anbefaler.
Hva forårsaker klamydiainfeksjon i kjønnsorganene?
Infeksjonen kommer fra smitte ved seksuell kontakt med en annen person. Siden en klamydiainfeksjon ofte forløper uten symptomer, kan smitten ha skjedd på et langt tidligere tidspunkt enn når man blir oppmerksom på infeksjonen.
Bakterien overføres mellom personer som har ubeskyttet samleie. Den slår seg ned og formerer seg i slimhinnen i urinlederen hos kvinner og menn, og på livmorhalsen hos kvinner. Bakteriene kan spre seg fra urinrør til prostata eller bitestikkel, eller fra livmorhals til livmor og eggledere. I sjeldnere tilfeller reagerer antistoffer fra kroppen med bakteriene. Denne sammenbindingen kan i noen tilfeller slå seg ned i ledd og lage en betennelse med smerter og hevelse i ledd.
Hvordan stilles diagnosen?
Ved typiske symptomer vil det bli foretatt en underlivsundersøkelse. Det er anbefalt å ta bakterieprøve med bomullspinne fra urinrøret og fra livmorhalsen hos kvinner, eller fra urinrøret hos menn.
Nyere metoder er nå tilgjengelig, blant annet er en urintest vist å være like pålitelig som prøve med bomullspinne. Et nytt alternativ er også at kvinnen selv kan ta prøve fra skjeden med en bomullspinne, også denne metoden har god pålitelighet. Det finnes også hurtigtester basert på urin- eller skjedeprøve, men påliteligheten av slike hurtigtester er noe lavere enn for de prøvene der legen sender inn prøven til analyse på et større laboratorium. Les mer om dette nedenfor.
Når bør det tas prøve?
Fordi mange ikke har symptomer, anbefales det å ta prøver i følgende situasjoner:
- Før provosert abort
- Hos unge kvinner etter partnerbytte
- Hos unge kvinner med økt utflod
- Hos gravide under 25 år
- Hos p-pillebrukere under 25 år hvert andre år
- Hos yngre kvinner med symptomer på bekkeninfeksjon
- Ved mellomblødning eller andre blødningsforstyrrelser (også hos p-pillebrukere)
Gjør-det-selv-test
Det er mulig å påvise klamydia i vanlig urinprøve med like høy grad av pålitelighet som andre typer prøver. Det bør ha gått minst to timer siden forrige vannlating når prøven skal tas. 10-15 ml av den første urinporsjonen samles i et rent prøveglass. Prøven sendes inn til mikrobiologisk avdeling ved det nærmeste sykehuset. Nytt nå er at kvinnene også kan ta prøve fra skjeden selv.
Hvordan behandles tilstanden?
Antibiotika dreper bakterien, og azitromycin er det stoffet som anbefales hos kvinner som ikke er gravide1. Det er nok med én dags behandling. Partneren din skal behandles uansett prøvesvar. Du skal ikke ha samleie den første uken etter behandlingen. Sykdommen defineres som allmennfarlig smittsom sykdom, og dette gir rett til gratis behandling og medisin.
- Bruk av kondom forebygger smitte.
- Partneren din skal varsles dersom du er smittet.
Skylling eller dusjing av skjeden, regelmessig, eller etter samleie, har ingen effekt for å forebygge infeksjon, og kan muligens føre til økt fare for at man blir smittet2.
Kontroll av behandlingen?
Det finnes ikke klare anbefalinger om behovet for å ta kontrollprøve etter behandling. Ved usikkerhet om behandlingen har vært effektiv, eller ved vedvarende plager etter behandling, anbefales kontroll. Gravide anbefales også kontroll etter gjennomført behandling. Dersom kontrollprøve tas, bør den ikke tas før minst 4 uker etter behandlingen.
Hvordan er langtidsutsiktene?
Sykdommen kan være tilstede selv om du ikke har symptomer. Det tar fra 5-14 dager fra du er smittet til du eventuelt utvikler symptomer. Dersom du går med sykdommen uten å behandles, antar vi at de fleste vil bli bra av seg selv etter 1-2 år. Nesten alle blir bra etter en antibiotikakur. Ved manglende eller sen behandling av kvinner kan det utvikles betennelse i egglederne. Dette kan medføre sterilitet. Siden det er vanlig ikke å ha plager ved denne sykdommen, er det naturlig at det er mange som har hatt sykdommen lenge når de oppsøker lege. Nyere statistikk tyder på at sterilitet forekommer hos mindre enn 5% av alle som går med ubehandlet infeksjon.
Betennelse med arrdannelser i egglederne øker risikoen for senere svangerskap utenfor livmoren. Noen kvinner kan også utvikle kroniske smerter i underlivet som følge av manglende behandling av klamydia. Infeksjonen kan overføres til barnet under fødsel og medføre øyebetennelse eller lungebetennelse, men gir ikke farlige fosterskader.
Ved manglende behandling hos menn kan klamydia føre til betennelse i bitestiklene og resultere i sterilitet.
Illustrasjoner
Vil du vite mer?
- Bekkeninfeksjon hos kvinne, animasjon
- Antibiotikakur
- Svangerskap utenfor livmoren
- Kroniske smerter i underlivet
- Klamydiaøyebetennelse
- Klamydialungebetennelse
- Klamydia i svangerskapet Klamydiainfeksjon - for helsepersonell
Quiz
- Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om klamydia!
Fakta
- Klamydia er den hyppigste seksuelt overførbare sykdommen i Norge. Bakterien overføres mellom personer som har ubeskyttet samleie.
- Infeksjonen gir ingen symptomer i 60-80% av tilfellene både hos kvinner og menn.
- Vanlige symptomer er svie ved vannlating, og/eller utflod hos både kvinner og menn.
- Antibiotika dreper bakterien.
- Ved manglende eller sen behandling kan det hos kvinner utvikles betennelse i egglederne og hos menn betennelse i bitestiklene, begge deler kan resultere i sterilitet.


