Neglesopp (onykomykose, tinea unguium) er soppinfeksjon under neglene. Først og fremst er det tåneglene som kan bli sete for soppinfeksjon, men i noen tilfeller kan også fingerneglene angripes. Vi regner med at bare halvparten av de tilfellene som ser ut som neglesopp, er neglesopp. Neglesopp er en kronisk og hyppig forekommende tilstand som sjelden gir alvorlige symptomer.

Neglesopp forekommer hos ca. 2-8%. Forekomsten øker med økende alder, og er høyere hos idrettsfolk, hos personer som bruker tett fottøy og stadig er fuktige på føttene, og hos immunsvekkede pasienter.

Det er først og fremst negleplaten som angripes. Sopp bryter ned bestanddeler i neglen. Infeksjonen starter ofte ytterst eller på siden av neglen, og brer seg innover neglen. Dette gir gulig misfarging. I starten er negleoverflaten glatt og jevn. Etter hvert blir neglens fremre del fortykket og løsner fra underlaget. Over tid kan hele neglen ødelegges. I noen tilfeller kan infeksjonen starte innerst på neglen, under neglebåndet, og bre seg utover. Huden rundt negleroten vil da som regel være betent. Tåneglene har langt hyppigere soppinfeksjoner enn fingerneglene. Ubehandlet over lang tid kommer det gjerne spredning til flere negler. I noen tilfeller er det samtidig soppinfeksjon i huden mellom tærne, rundt neglene eller i fotsålene. Neglesopp smitter ikke ved direkte kontakt med andre individer!

Diagnosen stilles oftest på grunn av det typiske utseendet, men den kan forveksles med andre neglelidelser. Det er også gjort anslag om at bare halvdelen av alle tilfeller oppdages ved de testene som er tilgjengelige. Negleforandringer utløst av psoriasis, eksem med neglerotbetennelse eller forstyrrelser i negleveksten, kan til forveksling likne soppinfeksjoner. Dersom det overveies å behandle neglesoppen, bør det tas prøve av neglen for å få konstatert ved mikroskopi eller dyrkning at det faktisk foreligger soppinfeksjon. Det finnes også muligheter for å påvise soppen ved moderne genteknologi (PCR), men dette er mer kostbart og heller ikke svært treffsikkert. Dersom du har brukt et soppmiddel, må det gå ca. fire uker før legen kan ta negleprøve, ellers vil man feilaktig finne at dyrkningsprøven er negativ.

Som oftest er tåneglforandringer bare av kosmetisk karakter, og behandling er ikke nødvendig. De senere årene er det utviklet en rekke nye preparater mot sopp både i salve og tablettform. Soppsykdommer i hud og negler er derfor blitt noe enklere å behandle. Likevel er behandlingen langvarig, og det er høy risiko for tilbakefall.

Fingernegler reagerer bedre på behandling enn tånegler. Mens fingernegler må tablett-behandles i et 6 uker, må tånegler behandles i 12 uker. Av denne grunn er det avgjørende at man ved prøver har fått bekreftet at det foreligger en soppinfeksjon. Unødvendig behandling i 3 mnd. er kostbart, og behandlingen er ikke fri for bivirkninger.

Lokalbehandling

Tablettbehandling

Kirurgi

Tablett behandling ved neglesopp gis bare etter grundig vurdering og god informasjon. Selv om behandlingen gir få bivirkninger, er den langvarig og kostbar, og den fører ikke til målet hos ca. hver 4. pasient. I mange tilfeller er det riktig å avvente forløpet uten behandling. Hos pasienter med diabetes og hos immunsvekkede pasienter (f.eks. kreftpasienter) er det spesielt viktig med god hudpleie for å unngå sår og derved hindre bakterie-infeksjoner. Pasienter med disse plagene ser imidliertid ut for å være særlig utsatt for tilbakefall etter vellykket behandling mot neglesopp. Hos mange vil derfor målsetningen være å lindre plager, og lokalbehandling med salver kan da være den beste løsningen.

Etter vellykket behandling av neglesopp er det høy risiko for tilbakefall og ny infeksjon. Vi regner at i underkant 3 av 4 som får behandling blir kvitt plagen, men etter 3 år har ca. 20% fått tilbakefall.

For dem som ikke behandles, er det minimal risiko for andre fremtidige plager ved å unnlate behandling.

Neglesoppinfeksjon - for helsepersonell