allergi

Illustrasjonsfoto

Hvis du hver vår opplever å få kløende øyne, blir tett i nesen, får blank rennende snue og stadige nyseanfall, er du sannsynligvis allergisk mot pollen.

  • Publisert: 18.05.2006
  • Sist revidert: 18.05.2006
  • Sist endret: 22.01.2010

I tillegg er det mange som føler seg trette, uopplagte og har problemer med å konsentrere seg.

Pollenallergi forekommer oftest i alderen 5-40 år, og tilstanden er vanligst blant større barn, tenåringer og unge voksne. Mange "vokser av seg" allergien etter 30-årsalderen.

Pollen fra vindbestøvede planter

Anlegg for astma, atopisk eksem og høysnue (pollenallergi) er nært knyttet til hverandre. Derfor vil barn som har anlegg for atopisk eksem, ha større sjanse for også å bli allergisk mot pollen.

De pollentypene flest nordmenn reagerer på, er rakler på bjørk, or og hassel, pollen fra forskjellige typer gress, og pollen fra burot som er en ugressplante. De typene pollen som forårsaker allergi (høysnue), er pollen fra vindbestøvede planter. Disse har lette pollen som kan drive langt med vinden.

Pollensesongen

De stoffene i pollenet som skaper en reaksjon, kalles allergener. Kjemisk består stoffene av aminosyrer (bestanddeler i proteiner). Hvert allergen har en spesifikk sammensetning av aminosyrer. På den måten klarer ulike typer planter og trær å identifisere deres pollen. De aller fleste typene pollen er uskyldige, men enkelte typer pollen har en aminosyresammensetning som gjør at mange mennesker reagerer på det.

Pollensesongen begynner i februar/mars med or og hassel, i mai starter bjørkepollensesongen - som er den pollentypen flest reagerer på, i juni og juli er det gresspollensesong, mens buroten har sin pollensesong i juli og august.

Tobakksrøyk, parfyme, alkohol og vind kan forverre symptomene dine.

Behandling

Behandling av pollenallergi er delt inn i tre hovedgrupper.

  • En gruppe er bruk av lokalt virkende spray og øyedråper, både med kortison og andre typer medikament.
  • En annen vanlig behandlingsmetode er bruk av antihistamintabletter. Disse virker på symptomene og resten av kroppen.
  • En alternativ hovedbehandling er kortisonsprøyte. Med ca. 1-2 måneders mellomrom kan du i den delen av pollensesongen du er mest plaget, få satt en kortisonsprøyte på legekontoret. Kortisonet svekker allergireaksjonen i ca. en måned, og dosen er såvidt lav at det er få bivirkninger dersom behandlingen begrenses til 1-3 sprøyter per sesong. På grunn av muligheten for bivirkninger anbefaler legene deg ofte å prøve andre legemidler før du prøver dette.

Vaksiner

Allergivaksiner brukes i mindre grad i dag. På grunn av lang behandlingstid, 3-5 år, er ikke dette fullt så vanlig som de andre metodene. Legen må vite hvilken type pollen du reagerer på. Ørsmå doser av dette allergenet sprøytes inn nå du vaksineres. Over tid økes allergeninnholdet i sprøyten. Slik bygger du opp toleranse for stoffet, og du kan bli helt kvitt allergien. Du må holde på med vaksineringen året rundt. Omtrent halvparten av de med høysnue har god eller moderat effekt av allergivaksiner.

Stadig flere får pollenallergi

I dag er det omtrent 900.000 nordmenn som lider av pollenallergi.

I følge Verdens helseorganisasjon varer pollensesongen i dag 10-11 dager lengre enn den gjorde for 30 år siden. Klimaendringer ser ut til å påvirke forekomst av astma og allergi hos barn, og blant unge i Europa er det dobbelt så mange som er allergiske mot pollen, enn det var for 30 år siden. Samme undersøkelse anslår at vi også vil se en økning av antall pollenallergikere i løpet av de neste ti årene. Forekomsten av høysnue har økt fra rundt 1 prosent ved begynnelsen av 1900-tallet, til 15-20 prosent i dag. En av de mulige årsakene det pekes på, er den økte forurensningen. Andre faktorer kan være røyking i svangerskapet, familiestørrelse, sosial klasse.

Tips

  • Ikke tørk klær ute, pollenkornene fester seg lett til klærne dine.
  • Ikke luft i huset midt på dagen, det er da spredningen er størst. Dersom du må lufte, gjør det helst om kvelden eller natten.
  • Vær nøye med renhold. Dette gjelder både hus, klær og personlig hygiene.
  • Mange har god nytte av å dusje og vaske håret før de legger seg.
  • Unngå muggsopp innendørs.
  • Unngå sterke lukter, tobakksrøyk og lignende.
  • Hold deg mest mulig inne i de verste periodene.
  • Følg legens råd angående medisinering.
  • Installer pollenfilter i luftinntaket i bilen.
  • Ikke kjør/luft med åpne vinduer.
  • Solbriller kan hjelpe deg å unngå pollenkorn i øynene.

Norges Astma- og Allergiforbund har dessuten daglig pollenvarsel i pollensesongen. Disse finner du i ulike medier som aviser, TV, i radio og på internett. Det lønner seg å følge med på pollenvarslene, slik at det blir lettere å planlegge dagene.

Vil du vite mer?

Fakta

  • I dag er det omtrent 900.000 nordmenn som lider av pollenallergi.
  • Symptomer på pollenallergi er kløende øyne, tett nese, blank rennende snue og stadige nyseanfall.
  • Pollentypene flest nordmenn reagerer på, er rakler på bjørk, or og hassel, pollen fra forskjellige typer gress, og pollen fra burot.
  • De stoffene i pollenet som skaper en reaksjon, kalles allergener.

Kilder

Datoer

  • Publisert: 18.05.2006
  • Sist revidert: 18.05.2006
  • Sist endret: 22.01.2010

Diskuter artikkelen i forumet!

Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev.

Relaterte artikler

Relaterte artikler

Pollenallergi, å leve med

Fine vårdager med sol og sommertemperaturer er godt likt av de fleste....

Allergisk øyekatarr

Hva er allergisk øyekatarr? Allergisk øyekatarr er en betennelse i øyets ytterste ...

Høysnue, allergisk nesetetthet

Denne tilstanden kalles også allergisk rhinitt. Rhinitt betyr betennelse i neseslimhinnen....

Astma, råd

Noe av det viktigste du kan gjøre for å minske plagene og hindre astmaanfall er ...

Kryssallergimønstre

Kryssallergi vil si at dersom du er allergisk mot ett stoff, f.eks....

Mest lest

Mest lest

Tren for hjernen

Jevnlig fysisk aktivitet holder ikke bare kroppen i form - det er god medisin mot ...

Fotball - bedre trening enn jogging

Gode nyheter for alle fotballgale - ny forskning viser at fotball kan være bedre ...

Effektiv forebygging av idrettsskader

Innleggssåler, leddbeskyttere og treningsprogram med ulike øvelser gir minst 50 ...

Korte, energiske treningsøkter gir økt risiko

Korte, energiske treningsøkter kan øke risikoen for betennelsesreaksjoner i bevegeapparatet.

Styrketrening reduserer nakkesmerter

Smerter i nakkemuskulaturen kan reduseres betydelig dersom du trener de riktige styrkeøvelsene.

Nyhetsbrev fra NHI.no

Abonner på vårt nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert med vårt ukentlige nyhetsbrev.


NHI.no - Norges største helsenettside. Basert på Nordens mest brukte oppslagsverk for leger og helsepersonell (Norsk Elektronisk Legehåndbok).

©2010 Norsk Helseinformatikk AS. Alle rettigheter er reservert. All informasjon på NHI.no er laget for å gi deg generell kunnskap og er ingen erstatning for innhenting av medisinsk råd eller behandling hos helsepersonell. Dersom du er syk eller trenger medisinsk hjelp av andre grunner, bør du oppsøke lege. NHI er uten ansvar for innholdet på eksterne websteder det er lenket til.

Design og XHTML/CSS: Dobbel J Reklamebyrå og Konsulenten Reidar Nygård