Hva er psoriasis?

Psoriasis er en sykdom med betennelse i huden som kan gi utslett over store deler av kroppen. Sykdommen varierer mye fra person til person, både med hensyn til hvor på kroppen du får utslett, hvordan utslettet ser ut, hvor ofte du har utbrudd og hvor lenge hvert utbrudd varer.

Psoriasis plakk

Illustrasjon psoriasis, plakk

Typisk er rødt utslett som er dekt av hvitaktige, skjellende skorper. På enkelte hudområder kan du ha et mer eksemlignende utslett uten skorper. I noen tilfeller kan utslettet inneholde væskefylte blemmer. Utslettet kan forekomme i store, sammenhengende områder, som myntstore flekker eller som små, spredte "knopper". Hos de fleste er det bare beskjeden grad av kløe, men 10-20% opplever kraftig kløe.

Utslettet kan finnes over alt på huden, inkludert hodebunn, negler, ører og kjønnsorganer. Mest typisk angripes leddenes strekkesider (baksiden av albuen, forsiden av kneet osv.), samt på ryggen. Psoriasis i ansiktet er nokså uvanlig. Sykdommen svinger i intensitet, og du kan ha sykdomsfrie perioder som varer fra uker til år, men sjansen for nye utbrudd er til stede hele livet. 5-7% av personer med psoriasis får leddbetennelse, såkalt psoriasis artritt.

Psoriasis forekommer hos ca. 2% av befolkningen og kan finnes i alle aldersgrupper, men er vanligst mellom 15 og 30-årsalderen. Tilstanden er likt fordelt mellom menn og kvinner.

Psoriasis er til en viss grad arvelig, og hos 50% finnes sykdommen i den nærmeste familien.

Hva forårsaker psoriasis?

Årsaken til hudbetennelsen som gir psoriasis, er ikke kjent, men vi vet at den kan utløses av belastninger på kroppen. Derfor kan du få utbrudd av sykdommen etter for eksempel stress, infeksjoner, alkoholinntak, bruk av enkelte medisiner og ytre irritasjon av huden.

Det foreligger også en klar arvelig belastning til å få psoriasis. Dersom et foreldrepar der begge har psoriasis, får barn, vil det være ca. 40-50% sjanse for at barnet får psoriasis.

Hvordan diagnostiseres tilstanden?

Ofte vil legen være i stand til å stille diagnosen ut fra sykehistorien og det typiske utseendet til utslettet. Når sykdommen framviser en form og utseende som avviker fra det typiske, kan det bli aktuelt å ta prøve av huden for nærmere undersøkelse for å stille en sikker diagnose.

Hvordan behandles tilstanden?

Du kan gjøre mye selv for å lindre tilstanden. Ved å unngå stress, alkohol eller andre belastninger på kroppen kan du bidra til å begrense utbrudd. Sol og saltvannsbad, for eksempel i form av et Syden-opphold, hjelper ofte.

Av medikamentell behandling er innsmøring med salver og kremer det viktigste. Ved å dekke over det innsmurte området med plastfilm og lignende oppnås en sterkere effekt.

Tjære har ofte en svært god effekt mot psoriasis, og gis i form av varme bad eller innsmøring. Dette foregår helst ved innleggelse i sykehus

Psoriasis i hodebunnen behandles med spesielle sjampoer og håroljer.

Når det ikke oppnås god nok effekt med den ovennevnte behandlingen, kan man i tillegg gi UVB-stråling (ultrafiolette stråler). Dette foregår i spesielle solarier. For å oppnå særlig sterk virkning kan man innta et spesielt medikament før denne solingen.

I særlig alvorlige tilfeller kan behandling med cellegifter komme på tale. Disse har kraftig og god effekt, men gir en del uønskede bivirkninger. I de siste årene har helt nye medisiner blitt tilgjengelige (TNF-alfa og efalizumab). Selv om disse er kostbare, er de såvidt effektive at de er blitt tatt i vid bruk ved uttalt psoriasis.

Hvordan er langtidsutsiktene?

Psoriasis er en sykdom med et kronisk preg. Selv om du kan ha lange sykdomsfrie perioder, blir du aldri kvitt risikoen for nye utbrudd.

Mye avhenger av at man tar ansvar for sin egen sykdom og er flink til å følge opp behandlingen med regelmessige innsmøringer, unngår stress osv. Investeringer i sydenopphold med mye sol og saltvannsbading hjelper ofte. Man må finne seg i å bruke en god del tid på å holde sykdommen i sjakk, men dette betaler seg i form av bedre funksjon, velvære og kvalitet i hverdagen.

Ved alvorlige tilfeller kan psoriasis være en invalidiserende sykdom som medfører hyppige sykehusinnleggelser og bivirkninger av intens medisinering. For slike personer vil psykisk støtte både fra nærstående personer og profesjonelt hold være uvurderlig, i tillegg til økonomiske støtteordninger.

Kontakt med støttegrupper for psoriasispasienter vil kunne gi psykisk hjelp og dessuten bidra til økt kunnskap og forståelse om sykdommen

Illustrasjoner

Vil du vite mer?

Quiz

  • Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om psoriasis!

Fakta

  • Betennelse i huden som kan gi utslett over store deler av kroppen.
  • Typisk er rødt utslett som er dekt av hvitaktige, skjellende skorper.
  • Utslettet kan forekomme i store, sammenhengende områder, som myntstore flekker eller som små, spredte "knopper".
  • Mest typisk angripes leddenes strekkesider (baksiden av albuen, forsiden av kneet osv.), samt på ryggen.
  • Årsaken til hudbetennelsen som gir psoriasis, er ikke kjent, men den kan utløses av belastninger på kroppen. Det foreligger også en klar arvelig disposisjon.
  • Ved å unngå stress, alkohol eller andre belastninger på kroppen kan du bidra til å begrense utbrudd.
  • Selv om du kan ha lange sykdomsfrie perioder, blir du aldri kvitt risikoen for nye utbrudd.

Kilder

Datoer

  • Publisert: 31.12.2001
  • Sist revidert: 21.05.2002
  • Sist endret: 08.01.2010

Diskuter artikkelen i forumet!

Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev.

Relaterte artikler

Relaterte artikler

Psoriasis, behandling

Generelt om behandling av psoriasis Det finnes ingen kur som gir varig helbredelse av psoriasis....

Psoriasis, egenbehandling

Fuktighetsbehandling og hudpleie For personer som har psoriasis, er det viktig å pleie huden godt....

Psoriasis, symptomer

Psoriasis kan arte seg på mange ulike måter. Det finnes en rekke undertyper av ...

Psoriasis, ulike typer

Det finnes en rekke ulike undergrupper av psoriasis. Noen pasienter har bare en ...

Psoriasis, utløsende faktorer

Klima De fleste personer som har psoriasis, merker at tilstanden forverres i kaldt, tørt vær....

Mest lest

Mest lest

Tren for hjernen

Jevnlig fysisk aktivitet holder ikke bare kroppen i form - det er god medisin mot ...

Fotball - bedre trening enn jogging

Gode nyheter for alle fotballgale - ny forskning viser at fotball kan være bedre ...

Effektiv forebygging av idrettsskader

Innleggssåler, leddbeskyttere og treningsprogram med ulike øvelser gir minst 50 ...

Korte, energiske treningsøkter gir økt risiko

Korte, energiske treningsøkter kan øke risikoen for betennelsesreaksjoner i bevegeapparatet.

Styrketrening reduserer nakkesmerter

Smerter i nakkemuskulaturen kan reduseres betydelig dersom du trener de riktige styrkeøvelsene.

Nyhetsbrev fra NHI.no

Abonner på vårt nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert med vårt ukentlige nyhetsbrev.


NHI.no - Norges største helsenettside. Basert på Nordens mest brukte oppslagsverk for leger og helsepersonell (Norsk Elektronisk Legehåndbok).

©2010 Norsk Helseinformatikk AS. Alle rettigheter er reservert. All informasjon på NHI.no er laget for å gi deg generell kunnskap og er ingen erstatning for innhenting av medisinsk råd eller behandling hos helsepersonell. Dersom du er syk eller trenger medisinsk hjelp av andre grunner, bør du oppsøke lege. NHI er uten ansvar for innholdet på eksterne websteder det er lenket til.

Design og XHTML/CSS: Dobbel J Reklamebyrå og Konsulenten Reidar Nygård