Denne typen hodepine er episodisk eller kronisk hodepine som setter inn i forbindelse med stress. 10% av pasientene som lider av spenningshodepine, har også migrene. Smertene beskrives ofte som et stramt bånd over pannen og rundt hodet. Hodepinen er av trykkende eller pressende karakter. Den er sjelden til stede fra morgenen, men inntreffer og øker i styrke i løpet av dagen. Enkelte opplever også kvalme, lyd- og lysskyhet, men disse plagene er ikke like fremtredende som ved migrene. Svimmelhet er ikke uvanlig. Oppkast forekommer sjelden i forbindelse med denne typen hodepine.

Tilstanden kan være ledsaget av depresjon eller angstlidelse. Hodepinen vil vanligvis ikke forverres ved fysisk aktivitet. Smerter i muskulaturen rundt kraniet kan forekomme. Hodepinen kalles kronisk dersom den er tilstede mer enn 15 dager i måneden over minst de tre siste månedene.

Spenningshodepine utgjør mer enn 75% av tilfellene av hodepine som det søkes hjelp for i allmennnpraksis. Tre av fire personer som lider av denne sykdommen, er kvinner.

Man tror hodepinen har forbindelse med økt spenning i hode- og nakkemuskulaturen. Dette fører til smerter og ømhet i muskler og muskelfester i nakke og bakhode.

Du er trolig ekstra utsatt for denne sykdommen dersom du har psykiske plager, er i en vanskelig livssituasjon, eller er under stress.

Diagnosen baserer seg først og fremst på sykehistorien din, og beskrivelsen av de typiske symptomene. Ved en undersøkelse av bevegelighet og funksjon i nakken vil en skille tilstanden fra de plagene som kommer fra selve nakkevirvlene. Typiske funn er øm muskulatur, og ømme muskelfester i nakken. Ofte fører et lett press over muskelfestene i nakken til at smertene strømmer fremover i pannen.

Det er viktig å avkrefte eventuell frykt for at en alvorlig sykdom er årsak til smertene. Målet videre å forebygge og lindre smertene. Du kan selv lære deg forskjellige avspenningsteknikker, sørge for å holde deg i fysisk aktivitet og passe på at du får nok søvn for å bedre tilstanden. Du bør også forsøke å unngå for stor bruk av smertestillende medikamenter, da dette i seg selv kan gi hodepine (se medikamentoverforbrukshodepine).

Dersom det blir behov for smertestillende medisiner, er det av stor betydning å unngå medisiner som kan være vanedannende. Generelt har medisiner dårlig virkning når hodepineplagene er langvarige (kronisk). Det eneste medikamentet hvor det er dokumentasjon for effekt er amitriptylin, et medikament som tidligere ble brukt mot depresjon. Det ser ut til at Paracet eller NSAID (betennelsesdempende medisiner) mangler effekt, og antas å kunne forverre plagene.

Samtaler om årsakene til hodepinen, og sammenhengen mellom psykiske påkjenninger og fysiske plager, vil være nyttige.

Fysikalsk behandling med massasje, varme- eller kuldepakning og avspenningsteknikker vil hjelpe noen, men ikke føre til bedring i det hele tatt hos andre. Enkelte kan også oppleve en forverring ved denne typen behandling. Manipulasjonsbehandling av nakken hos kiropraktor eller osteopat synes å være mer skadelig enn nyttig.

Hodepinen kan opptre periodevis eller kronisk med daglige smerter over en lengre periode. Mange vil ha god nytte av informasjon om tilstanden. Det å vite at hodepine er en normal følge av stress og andre psykiske belastninger, kan være til god hjelp. Det kan imidlertid være vanskelig å bli kvitt plagene fullstendig. Det er allikevel viktig å fokusere på mestring av situasjonen, og forsøke å unngå at hodepinen styrer alle dine aktiviteter.

Hodepinen forverres som nevnt ikke av fysisk aktivitet. Tvert i mot kan dette være det beste middelet i kampen mot smertene. Forsøk derfor å holde deg i regelmessig aktivitet.

• Migrene
• Depresjon
• Angstlidelse
• Medikamentoverforbrukshodepine
Spenningshodepine - for helsepersonell
• Nasjonalt kompetansesenter for hodepine