Pengespill, enten det er på spilleautomater, tipping av fotballkamper eller rulett, har det til felles at de skal gi et overskudd til dem som driver spillene. For den enkelte spiller er det derfor et forventet tap ved å delta.

Hasard har vært en lidenskap for mennesker i uminnelige tider. Det foreligger dokumentasjon på at det foregikk pengespill med terninger i Midtøsten og India for ca. 4 000 år siden - og lidelseshistoriene knyttet til dette er like tilsvarende. Det har også skjedd en betydelig utvikling innenfor spillmarkedet i Norge de senere årene. Det er ikke mange år siden kortstokken måtte gjemmes bort når bestemor kom på besøk, mens dagens holdning gir Norge status som Nordens ledende pengespill-land. Spilleautomatene utgjør den største andelen av spilleomsetningen. Ifølge Lotteritilsynet ble det i 2003 omsatt for 22 milliarder kr på de 19.000 spilleautomatene vi har her i landet. 78% av denne gevinsten tilfalt spillerne (altså godt under 100%). De resterende 22% (4,84 milliarder kr) er fordelt med 40% til entreprenøren, 20% til eieren av lokalet og 40% til humanitære organisasjoner.

Det er to viktige grunner til at folk er villige til å betale for å delta i spill. Spenningen ved å delta, samt troen på at en kan vinne penger på å delta.

Å si til en spiller at sjansen for en gevinst som overstiger innsatsen, er svært liten, og at han eller hun må forvente å tape penger, kan være nytteløst. Spilleren vil trolig svare at det er jo noen som vinner, så hvorfor skulle ikke det være meg! Det er langt fra opplagt at spilleren slutter å spille når spilleren blir fortalt at han eller hun må forvente å tape penger på grunn av at eieren skal tjene penger på spillet. Å spille for å tjene penger vil i det lange løp rett og slett være et tapsprosjekt. Det virker også som at personer med dårlig råd er overrepresentert i spill om penger, og kanskje spesielt i spill hvor spilleautomater brukes.

Kjenner du deg igjen i flere av disse utsagnene, kan du ha et spilleproblem:

• Du setter av tid fra arbeid og familieliv for å gamble/spille
• Du spiller i hemmelighet
• Du føler anger etter å ha spilt og lover deg selv gjentatte ganger å slutte (og kan også klare å avstå fra spillingen i perioder)
• Du planlegger ofte ikke spillingen, men det bare skjer
• Du spiller gjerne til din siste krone er spilt bort
• Du spiller med penger du egentlig trenger til å betale regninger eller dekke andre viktige behov
• Når du taper, spiller du for å dekke opp tapet. Hvis du vinner, spiller du for å vinne mer. Du drømmer om den store gevinsten, og alt du kan kjøpe for den
• Når du er nedfor, spiller du for å føle deg bedre. Hvis du er ovenpå, spiller du for å feire

Kjemiske forhold i hjernen kan være medvirkende faktorer ved spilleavhengighet. Tilstanden kan være utløst av at kjemiske signaler i hjernen kommer i ubalanse, og at signalstoffene serotonin, noradrenalin og dopamin kan være involvert. Dette er trekk som virker å være felles for flere former for avhengighet, også ved alkoholisme og rusavhengighet. Serotonin er et molekyl som er viktig i regulering av humør og handlinger, noradrenalin er knyttet til å ta sjanser og risikoadferd, mens dopamin er sentralt i "belønningssystemet" i hjernen og frigjøres normalt blant annet i forbindelse med behagelige gjøremål som å spise god mat, ha sex og liknende.

Psyokososiale faktorer er sannsynligvis vel så viktige. Mange spiller på grunn av lav impulskontroll og søker spenning og utagering via spill. For andre er spillingen en form for flukt. De er engstelige og anspente og spiller for å flykte fra vanskelige følelser. Det synes ikke å være sammenheng med tvangslidelser. Mens tvangslidelse er en angstlidelse, er spillelidenskap en impulskontroll forstyrrelse. Personer med tvangslidelse drives til å gjøre handlingen for å avverge en katastrofe. Spillere gjør handlingen fordi de ønsker å spille for å oppnå spenning, gevinst, avkobling. Spillere kan føle seg forfulgte, og de kan utvikle antisosiale trekk. Men forskerne mener at dette er et resultat av spilleavhengigheten fordi spilleren etterhvert opplever stadige trusler om inkasso, oppsigelser og samlivsproblemer; samt en tiltakende desperasjon for å skaffe penger.

Det er flere faktorer som øker risikoen for utvikling av spilleavhengighet, og noen av de viktigste er:

• Stoffmisbruk eller problemer med humørsvingninger
• Alder. Jo yngre du er når du starter å spille, jo større er sjansen for å utvikle avhengighet
• Arv. Dersom du har foreldre med dette problemet, er sjansen større for at også du skal utvikle spilleavhengighet

Den amerikanske psykiatriforeningen krever at minst fem av følgende betingelser er oppfylte for å stille diagnosen spilleavhengighet:

1. At du bruker mye av tiden din på å tenke på spilling (gjenoppleving av tidligere spilleopplevelser, planlegging av neste innsats, grubling over hvor du skal få tak i penger til neste spill)
2. Du spiller med stadig økende innsats for å oppnå den ønskede spenningen
3. Du har forsøkt flere ganger å kutte ut spillingen, men uten å lykkes
4. Du blir irritabel og rastløs av å prøve å kutte ut pengespill
5. Etter å ha tapt penger på spill, prøver du å dekke inn tapene ved å fortsette å spille
6. Du tyr til løgner for å unngå at andre får et innblikk i ditt spillebehov
7. Du har tydd til ulovlige handlinger som tyveri, underslag, forfalskning eller svindel for å finansiere spilletrangen
8. Du har satt viktige personforhold, arbeids- eller karriereforhold i fare på gunn av spilling
9. Du har tydd til hjelp fra andre til å komme ut av en desperat finansiell situasjon

Faresignal på at spillingen er ute av kontroll omfatter:

• At det påvirker dine forhold med andre mennesker, økonomien din eller arbeidslivet ditt
• At du bruker stadig mer tid og energi på spilling
• At du er ute av stand til å redusere eller avstå fra spilling
• At du tyr til ulovlige handlinger for å dekke over din spillavhengighet

Alle disse forholdene tilsier at du har et problem, og at du bør søke hjelp til å få bukt med problemet. Jo raskere du er til å søke hjelp, dess større er sjansen for at du skal klare å komme deg ut av avhengigheten og kunne leve normalt igjen.

All avhengighet kjennetegnes ved benektning. I mange tilfeller er du avhengig av hjelp til å søke hjelp, og slik hjelp kommer ofte fra familie, venner eller arbeidskolleger.

Du kan også få hjelp fra frivillige organisasjoner som anonyme gamblere (www.agnorge.no) eller Pårørende til Spilleavhengige (PTS): tlf 77 71 00 03.

Samtaleterapi. Dette bygger ofte på psykoterapeutiske prinsipper eller såkalt kognitiv behandling. Det legges vekt på å identifisere uheldige og/eller ufornuftige forestillinger om sjansen til å vinne, og erstatte disse med sunne og fornuftige oppfatninger. Gruppeterapi er en annen tilnærming for å få bukt med problemet, og her kan andre med liknende problemer kunne støtte opp og hjelpe hverandre med å komme seg ut av avhengigheten.

Det er også mulig å prøve medikamentell behandling. En gruppe legemidler som vanligvis brukes mot depresjoner har vist seg å ha noe effekt. Det gjelder medisiner som Cipramil^®, Fluoxetin^®, Seroxat® og Zoloft^®. Litium og naltrexone (ReVia^®) er to andre virkestoffer som er forsøkt i behandlingen av spilleavhengighet.

• Dataspillavhengighet
• Hvordan er det å leve med dataspillavhengighet?
• Landsorganisasjonen mot Spilleavhengighet
Spilleavhengighet - for helsepersonell