Spillemarkedet
Pengespill, enten det er på spilleautomater, tipping av fotballkamper eller rulett, har det til felles at de skal gi et overskudd til dem som driver spillene. For den enkelte spiller er det derfor et forventet tap ved å delta.
Hasard har vært en lidenskap for mennesker i uminnelige tider. Det foreligger dokumentasjon på at det foregikk pengespill med terninger i Midtøsten og India for ca. 4 000 år siden - og lidelseshistoriene knyttet til dette er like tilsvarende. Det har også skjedd en betydelig utvikling innenfor spillmarkedet i Norge de senere årene. Det er ikke mange år siden kortstokken måtte gjemmes bort når bestemor kom på besøk, mens dagens holdning gir Norge status som Nordens ledende pengespill-land. Spilleautomatene utgjør den største andelen av spilleomsetningen. Ifølge Lotteritilsynet ble det i 2003 omsatt for 22 milliarder kr på de 19.000 spilleautomatene vi har her i landet. 78% av denne gevinsten tilfalt spillerne (altså godt under 100%). De resterende 22% (4,84 milliarder kr) er fordelt med 40% til entreprenøren, 20% til eieren av lokalet og 40% til humanitære organisasjoner.
Det er to viktige grunner til at folk er villige til å betale for å delta i spill. Spenningen ved å delta, samt troen på at en kan vinne penger på å delta.
Å si til en spiller at sjansen for en gevinst som overstiger innsatsen, er svært liten, og at han eller hun må forvente å tape penger, kan være nytteløst. Spilleren vil trolig svare at det er jo noen som vinner, så hvorfor skulle ikke det være meg! Det er langt fra opplagt at spilleren slutter å spille når spilleren blir fortalt at han eller hun må forvente å tape penger på grunn av at eieren skal tjene penger på spillet. Å spille for å tjene penger vil i det lange løp rett og slett være et tapsprosjekt. Det virker også som at personer med dårlig råd er overrepresentert i spill om penger, og kanskje spesielt i spill hvor spilleautomater brukes.
