• Publisert: 27.04.2009
• Sist endret: 15.12.2009

Svineinfluensa betyr vanligvis influensasykdom hos gris. Akkurat som mennesker (og fugler) er griser utsatte for luftveisinfeksjoner, og som hos mennesker har influensaviruset som angriper svin en tendens til å forandre seg fra år til år. Denne stadige forandringen av viruset er årsaken til at verken mennesker eller dyr som smittes, blir varig motstandsdyktige.

Vanligvis smitter influensa-virus lett i en grisebesetning, men gir sjelden sykdom hos mennesker. Dersom en som arbeider med gris skulle bli smittet fra grisebestanden, har videre smitte mellom mennesker blitt beskrevet, men det har ikke ført til noen store epidemier.

I april 2009 var det et utbrudd av svineinfluensa i Mexico hvor viruset raskt smittet mennesker i lokalmiljøet, inkludert turister. På grunn av turisttrafikken ble dette viruset deretter spredd til andre land og andre kontinenter. Det er internasjonalt vedtatt at dette viruset skal kalles influensavirus A(H1N1), eventuelt ny influensa, og offisielt ikke lenger kalles svineinfluensa.

Per 30. september 2009 var det meldt 1528 bekreftede tilfeller av ny influensa (3. august var tallet 499). Av disse var mange smittet i utlandet, men andelen smittede i Norge øker. To tredeler av tilfellene er i aldersgruppen 10-29 år.

Per 20. november har helsemyndighetene beregnet at vi har hatt 680.000 smittede personer i Norge (tallene er usikre). Hittil har 23 mennesker dødd av komplikasjoner i forbindelse med influensa A(H1N1).

Viruset smitter mellom dyr ved dråpesmitte, det vil si ved hoste og nysing, eller ved kontakt mellom dyrene i drikke- eller spisetrau o.l. Ved dråpesmitte kan også personer som arbeider med dyrene bli smittet.
Man kan ikke bli smittet ved å spise svinekjøtt!

Det viruset som ble påvist blant svin i Mexico er av typen A(H1N1). Denne virustypen finnes også normalt blandt mennesker, men nærmere undersøkelser fra det aktuelle utbruddet viser at dette viruset skiller seg så mye fra tilsvarende A(H1N1) som finnes blandt mennesker, at man ikke kan forvente å ha beskyttende effekt verken av tidligere gjennomgått infeksjon eller vaksine. Det aktuelle viruset har derfor de egenskaper som skal til for at en verdensomfattende pandemi er mulig.

Studier har vist at influensaviruset kan overleve på døde ting - eks. tastatur, telefon, dørhåndtak, etc. - og kan smitte en person etter opptil 2-8 timer på en slik overflate.

Dersom mennesker blir smittet av svineinfluensa er symptomene av samme type som ved smitte av vanlig influensa: akutt feber over 38 grader, og luftveissymptomer som hoste, vond hals eller tung pust. Sykdomsfølelse, kroppsverk og hodepine er vanlige tilleggsplager. Noen får også diarè og oppkast.

Det er ikke mulig med sikkerhet å skille symptomene ved ny influensa fra vanlig influensa, eller fra andre luftveissykdommer. Opplysninger om at det nye influensaviruset har medført sykdom i nærområdet styrker mistanken om denne diagnosen.

Tiltak for å beskytte mot spredning av svineinfluensa er de samme som for vanlig influensa, eller som for andre sykdommer som smitter ved dråpesmitte:

• Begrens/unngå nær kontakt med personer som er syke med influensa
• Dekk til nese og munn med maske dersom du har kontakt med personer som er influensasyke, eller som man mistenker kan være smittet
• Ved egen sykdom vær nøye med hyppig håndvask, spesielt viktig ved hoste og nysing
• Dekk til nese og munn med papirlommetørkle ved hoste, og kast lommetørkleet etter bruk

Erfaringene fra tidligere utbrudd av svineinfluensa tyder på at denne virusvarianten ikke er mer farlig enn vanlig influensa. Men siden ingen er vaksinert, og bare eldre mennesker kan tenkes å være immune etter tidligere infeksjon, ligger forholdene til rette for at mange kan bli smittet. For personer med annen sykdom, høy alder eller svekket allmenntilstand, kan influensa være en farlig sykdom.

Viruset har hos de fleste medført mild sykdom med kort varighet. For personer som ellers er friske er det derfor ikke behov for annen behandling enn å holde seg i ro hjemme, det anbefales til sammen 7 dager fra den dagen du ble syk.

Fra 20.11 er det nye anbefalinger for hvor lenge man skal holde seg hjemme ved sykdom: Personer med influensa kan gjenoppta arbeid/skole/barnehage tidligst 24 timer etter at de er symptomfrie.

Ved mer uttalte plager er det aktuelt å gi virushemmende medisiner (Tamiflu eller Relenza). Ved komplikasjoner kan det være nødvendig med sykehusinnleggelse og intensivbehandling.

Kontakt alltid lege dersom du har influensasykdom og tilstanden forverrer seg. Det anbefales at du straks tar kontakt dersom du har:

• tungt for å puste eller har smerter i brystet
• har fiolett eller blålig farge på leppene
• har tegn på å være dehydrert/uttørret, som tørrhet i munnen og særlig sparsom vannlating
• kaster opp og har problemer med å holde på drikke slik at det er fare for uttørring
• får anfall med kramper
• ikke reagerer som normalt eller virker forvirret

For pasienter med økt risiko for komplikasjoner anbefales behandling med anti-influensa medisin (Tamiflu). Pasienter i risikogruppe bør derfor kontakt lege straks ved tegn til sykdom. Som risikogruppe regnes voksne og barn med kronisk luftveissykdom, kronisk hjertesykdom eller kronisk nyresykdom. Det gjelder også voksne eller barn med sukkersyke, kronisk nevrologisk sykdom eller betydelig overvekt.

Gravide regnes også som risikogruppe fordi det har vist seg at influensa A(H1N1) har medført økt fare for komplikasjoner hos mor: eksempelvis lungebetennelse og behov for sykehusbehandling. Gravide blir ikke lettere smittet enn andre, og det er heller ingen tegn til at viruset skader fosteret. Men dersom mor blir svært syk, er det økt fare for spontan abort eller for tidlig fødsel. Gravide anbefales derfor å starte behandling med medisiner straks dersom det er mistanke om sykdom. Ved påvist influensasykdom i den gravides nærmeste familie, er det aktuelt å behandle den gravide med medisiner forebyggende.

Vaksinasjon mot dette influensa A(H1N1)-viruset ble startet for risikogruppene i oktober 2009. Per 20.11 er det distribuert totalt 1,2 millioner vaksinedoser til kommunene, og man antar at det fleste i risikogruppene nå er vaksinert. Tilbud om allmenn vaksinering ventes å starte i ukene 48/49.

Fra: pandemi.no

Vaksinasjon er den beste beskyttelsen mot pandemisk influensa. Det viktigste formålet med vaksineringen er å beskytte den enkelte mot komplikasjoner og død. I tillegg er det et mål å redusere belastningen på helsetjenesten og holde helsetjenestene i gang.

Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk har gjennomgått foreliggende data om effekt og bivirkninger av pandemivaksinen Pandemrix. Konklusjonen er at én vaksinedose ser ut til å gi tilstrekkelig beskyttelse for de aller fleste barn og voksne. Personer med nedsatt immunforsvar anbefales fremdeles å ta to doser, med minimum tre ukers mellomrom.

Visse grupper av befolkningen har økt risiko for komplikasjoner og død av sykdommen. Det er disse risikogruppene som først vil få tilbud om vaksine:

1. Gravide i andre og tredje trimester. Gravide i første trimester med risiko for alvorlig sykdomsforløp kan vaksineres etter nærmere vurdering.
2. Personer med risiko for alvorlig sykdomsforløp i alderen 3-64 år, det vil si de med følgende tilstander:

• kroniske luftveissykdommer (inkludert astma med behov for stadig legemiddelbehandling eller innleggelser), spesielt personer med nedsatt lungekapasitet
• kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, men ikke bare høyt blodtrykk
• nedsatt forsvar mot infeksjoner, uansett årsak
• diabetes mellitus type 1 eller 2
• kronisk nyresvikt
• kronisk leversvikt
• kronisk nevrologisk sykdom eller skade
• svært alvorlig fedme, dvs kroppsmasseindeks over 40 kg/m²

• Personer med risiko for alvorlig sykdomsforløp i alderen 65 år og eldre.

• Helsedirektoratet har opprettet publikumstelefon for henvendelser om influensa A(H1N1)
  • Telefonnummer 815 55 015 - åpen hver dag fra kl. 10:00-18:00
• Folkehelsas nettsted for helsepersonell
• Helsedirektoratets nettsted om pandemisk influensa
• Informasjon om influensa

Quiz