Hva er syfilis?
Treponema pallidum
Syfilis er en seksuelt overført sykdom forårsaket av bakterien (spirocheten) Treponema pallidum. Ubehandlet syfilis kan gi alvorlige problemer. Den gode nyheten er at syfilis vanligvis kan helbredes med penicillin eller et annet antibiotikum.
Antall diagnostiserte tilfeller av smittsom syfilis i Norge var i mange år stabilt, men etter ca. 1970 har det vært en gradvis nedgang. Dog har det de siste årene vært en viss økning. I 2006 ble det meldt 65 tilfeller av primær, sekundær eller tidlig latent syfilis, mot 24 tilfeller i 2005. Den kraftige økningen skyldes en ny oppblussing av utbruddet blant menn som har sex med menn i Oslo. Utbruddet startet i 1999. 50 av de 65 pasientene var bosatt i Oslo. Av de 55 tilfellene med homoseksuell smitte i 2006 (17 i 2005) var 43 personer smittet i Oslo og tre smittet i andre steder i Norge.
Det har vært en kraftig økning av syfilis i Russland de siste 10 år, men foreløpig er det ikke tegn til økende import fra Russland til Norge. Syfilis er fortsatt en forholdsvis hyppig tilstand i utviklingsland. På verdensbasis har det vært en økning i forekomsten av syfilis de siste ti årene.
Hvordan smitter syfilis?
Smitte skjer vanligvis ved seksuell kontakt gjennom små sår i hud eller slimhinner. Smittestedet er hovedsaklig i eller ved kjønnsorganene eller i munnen. Risikoen for å utvikle syfilis etter ubeskyttet samleie med et individ med tidlig syfilis, er i området 30-50%. Bakterien er svært følsom for varme og tørke, men den kan overleve i væsker i flere døgn, og kan derfor overføres i blod fra smittede personer. Syfilis kan overføres via morkaken fra mor til foster etter 10. svangerskapsuke (medfødt syfilis). Overføring av syfilis kan skje i alle faser av sykdommen
Ulike stadier og tegn på syfilis
Syfilis har fire stadier, avhengig av hvor lenge en person har hatt sykdommen. Hvert stadium har sine karakteristiske tegn.
Primær syfilis
Primær syfilis er det første stadiet. Dersom du har blitt smittet nylig, vil du ha et smertefritt sår ved skjedeåpningen, på penis, ved endetarmsåpningen eller i munn eller svelg. Såret dukker opp 2 til 6 uker etter at du er smittet og kalles en sjanker fordi det har en vollaktig kant. Vanligvis er det bare én sjanker, men det kan være flere. Tilliggende lymfeknuter er forstørredet hos 60-70%, men uømme. Den klassiske sjanker ses bare hos 60% av pasientene og er vanligvis smertefri, men den kan også være smertefull og mangle den vollaktige kanten.
Væske som presses ut fra såret, inneholder spirocheten T pallidum og kan ses ved mikroskopi. En blodprøve som tester antistoffdannelse ved syfilis, en serologisk test, er ofte positiv, men tidsfaktor er helt avgjørende. Det kan være behov for å gjenta testen etter 2 uker. Serologiske screeningtester for syfilis forblir vanligvis negative inntil 1-4 uker etter at sjankeren har dannet seg og opptil 90 dager etter eksponering.
Sekundær og tidlig latent syfilis
Hvis primær syfilis ikke behandles, går tilstanden over til sekundær syfilis. Da sprer sykdommen seg via blodet til andre organsystemer over de neste ukene til månedene. Du kan ha forkjølelsesliknende symptomer og et utslett over hele kroppen. Du kan ha hudsår som kalles condyloma latum. Disse vorteliknende sårene kan utvikle seg nær skjeden eller penis, eller nær endetarmen. Utslett i håndflater og fotsåler gir særlig mistanke om syfilis. Du kan også ha problemer med lever, nyrer og andre organer. Lymfeknutene i hele kroppen er forstørrede, men fortsatt uømme.
Tidlig latent syfilis defineres som de første 2 år etter infeksjonen. I denne perioden kommer de fleste tilbakefallene av infeksiøse forandringer (tilbakefallssyfilis). Tilbakefallene kan gi alle de forandringene som ses ved sekundær syfilis.
Treponemer påvises i utskrap fra slimhinner eller hudsår ved mikroskopi. Serologisk test for syfilis er alltid positiv.
Sen latent syfilis
Det neste stadiet er latent syfilis. I dette stadiet har du ingen åpenbare tegn på syfilis, men blodtestene viser at du fortsatt har sykdommen. Den latente fasen kan vare fra måneder til resten av livet.
Tertiær syfilis
Tertiær syfilis, sen syfilis, er ubehandlet syfilis som har vært tilstede i mange år. Har du sen syfilis, kan du ha utviklet gumma. Dette er gummiliknende sår på huden eller på organer inne i kroppen. Du kan også ha problemer med hjertet og blodårene. Et av de alvorligste problemene er hjerneinfeksjon som betegnes nevrosyfilis. Denne infeksjonen kan forårsake unormal hørsel, nedsatt syn, sinnsforvirring (stormannsgalskap), demensutvikling og død.
Hvordan stilles diagnosen syfilis?
Dersom du har et hudsår, vil legen skrape av en prøve. Eller hvis såret skiller ut væske, tas prøve av væsken. Bakterien eller spirocheten kan da i mange tilfeller påvises ved mikroskopisk undersøkelse.
Oftere vil legen stole på blodprøver. Ulike blodprøver behøves for å være sikker på at det foreligger syfilis. Unntaksvis og i spesielle tilfeller tas prøve av ryggmargsvæsken i sykehus.
Hvordan behandles syfilis?
Syfilis kan vanligvis helbredes med penicillin. Dersom du er allergisk mot penicillin, kan det være at du blir behandlet med en annen type antibiotikum. Av praktiske grunner gis behandlingen av primær syfilis og tidlig sekundær syfilis som endosebehandling med en injeksjon i hver seteball. Ved mer langtkommen syfilis varer behandlingen i flere uker.
Etter penicillinbehandlingen kan det hos mange oppstå en såkalt Herxheimers reaksjon. Det er en giftreaksjon på grunn av massedød av spirocheten Treponema pallidum. Reaksjonen kan komme noen timer etter første penicillininjeksjon. Den består i høy feber, uvelfølelse, muskelsmerter, leddsmerter og hodepine. Hyppigheten av Herxheimers reaksjon er størst ved behandling av tidlig syfilis. Symptomene går over i løpet av noen timer og kan om nødvendig behandles symptomatisk med acetylsalisylsyre eller paracetamol. Herxheimers reaksjon er sjeldnere ved behandling av teriærsyfilis, men den kan da anta mer alvorlige former.
Foranstaltninger
Fordi syfilis er en seksuelt overførbar sykdom, er det viktig at alle dine seksuelle partnere testes og behandles. Det er også viktig at du snakker med legen din om at du bør testes også mot andre seksuelt overførbare sykdommer (eks. HIV). Forhør deg med legen din om når og hvordan du kan ta opp igjen din seksuelle aktivitet.
Hvordan er prognosen?
Ved tidlig behandling er prognosen god. Som hovedregel gjelder det at uten behandling vil:
- 1/3 av alle som blir smittet med syfilis bli spontant bra
- 1/3 forblir i latent fase ut livet
- 1/3 vil utvikle tertiærsyfilis
Uten behandling vil 15% av infiserte få godartet (gummatøs) sensyfilis, 10% vil få syfilis med hjertekarkomplikasjoner og 6-7% vil få nevrosyfilis. Syfilis kan reaktiveres ved HIV/AIDS-infeksjon selv etter tilsynelatende vellykket behandling.
