Lungetuberkulose er en lungebetennelse med den spesielle bakterien som kalles tuberkelbakterien.

Sykdommen kan starte som en vanlig lungebetennelse med hoste, tungpust, feber og smerter i brystet¹. Infeksjonen kan etter hvert bli mer alvorlig. Dette skjer ofte etter en lang periode uten symptomer og plager, der bakterien ligger i "dvale" i lungene.

Bortsett fra hos innvandrere er lungetuberkulose en meget uvanlig sykdom i Norge. Globalt sett er det en vanlig sykdom, tuberkulose og HIV/AIDS er de tilstandene som tar flest liv i verden. I 2006 døde 200.000 smittet med HIV av tuberkulose. Det samme året døde ca 1,5 mill. globalt som følge av tuberkulose².

Man har sett en økende forekomst av denne sykdommen også i Norge de senere år. I 1997 ble det registrert 205, i 1998 registrert 244 nye tilfeller av tuberkulose i Norge. Mer enn halvparten av disse var utlendinger, født utenfor Norge.

Bakteriene når lungene via dråpesmitte fra en person som er smittet av tuberkelbakterien³. I lungene vil spesielle celler forsøke å spise opp og ødelegge bakterien. Dersom dette ikke lykkes vil infeksjonen vedvare, men den smittede behøver ikke ha symptomer. Bakterien ligger da som regel innkapslet og holdes i sjakk av celler fra immunforsvaret. Senere kan bakterien aktiveres på nytt og gi sykdom.

Årsaken til at sykdommen blusser opp er vanligvis at allmenntilstanden blir svekket på ett eller annet vis, ved for eksempel infeksjoner eller kroniske sykdommer.

• Faren for å bli smittet i Norge er svært liten fordi det er få personer som bærer på bakterien. I tillegg er størstedelen av befolkningen vaksinert mot tuberkulose
• Opphold i utlandet, og da særlig i utviklingsland, gir økt risiko for smitte

Ingen blodprøver kan gi sikker diagnose ved tuberkulose, men røntgen av lungene vil kunne gi diagnosen⁴.

"Pirquets prøve" kan også være kraftig positiv. Denne prøven går ut på å rispe et overflatisk sår på underarmen, hvoretter deler av basillen tilsettes såret. Dette vil gi en kraftig rød og hoven stripe i såret dersom man er smittet. Bakterien kan også påvises i prøve fra oppspytt.

Nye blodprøve-analyser er under utprøving. Disse kan forhåpentligvis påvise diagnosen raskere og enklere enn dagens tester⁵.

Tuberkulose behandles med spesielle antibiotika. Behandlingen er langvarig, minimum 6 måneder. Det er svært viktig at kuren fullføres⁴ selv om en føler deg frisk. Fullføring av kuren sikrer full helbredelse, og er også svært viktig for å unngå utvikling av resistente bakterier⁶ (bakterier som ikke blir drept av antibiotika).

Den vanlige standardbehandlingen er en kombinasjon av 3 eller 4 antibiotika som skal tas med forskjellig varighet⁶. Annen behandling enn antibiotika er sjelden nødvendig.

Ved gjennomført behandling med antibiotika er prognosen god⁷. De aller fleste får fjernet bakterien fullstendig, og oppblomstring av sykdommen forekommer sjelden.

I noen tilfeller kan sykdommen utvikle seg til alvorlig lungebetennelse, eller spre seg til andre organer. Dette er en alvorlig tilstand som krever intens behandling i sykehus, men som kan kureres.

Tuberkulose var tidligere en vanlig og alvorlig sykdom, som ofte hadde dødelig utgang. Tilstanden ble før i tiden kalt "tæring". I dag er imidlertid behandlingen så god at det i de fleste tilfeller er mulig å helbrede tilstanden fullstendig.

Faren for å smitte andre er borte etter relativt kort tids behandling.

Behandling og kontroller etter gjennomført kur styres av lege som er spesialist i lungesykdommer. Ved etterkontroller tas det også jevnlig røntgen av lungene.

• Tuberkulose, en oversikt
• Tuberkulose, bakgrunn
• Tuberkulose, årsaken
• Tuberkulose, risikofaktorer
• Tuberkulose, symptomer og tegn
• Tuberkulose, når søke lege
• Tuberkulose, undersøkelser og diagnostikk
• Tuberkulose, komplikasjoner
• Tuberkulose, behandling
• Tuberkulose, forebygging
Tuberkulose - for helsepersonell

• Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Brosjyrer beregnet på innvandrere