Hva er finger- og fotvorter?

Vorter er små utvekster i huden, oftest på hender, fingre og føtter. De er typisk 4-5 mm store og har en småknudrete overflate. Vortene kan sitte enkeltvis eller i grupper. De vortene som sitter i fotsålen, kan være ømme dersom de utsettes for trykk. Huden rundt fotvortene er ofte fortykket. 10-15% av alle skolebarn har vorter. De er aller vanligst i 12-15 års alderen.

Hva forårsaker finger- og fotvorter?

Vorter skyldes en virusinfeksjon i huden. Infeksjonen angriper hudcellene og fører til at tykkelsen og grovheten på huden øker der infeksjonen befinner seg. Vorteviruset tilhører gruppen papilloma-virus, og det finnes mer enn 150 forskjellige varianter av dette viruset.

Vorter smitter ved direkte kontakt eller via gjenstander. Det er vanlig at man smitter seg selv, slik at man overfører vorteviruset fra et sted til et annet. Dette skjer for eksempel ved neglebiting der man kan få sår under neglen med senere utvikling av vorte i såret. Vorter kan også spres til andre gjennom deling av håndkle, barbersaker, negleklipper. Fotvorter kan du få ved å gå barfot på offentlige steder hvor andre mennesker også går barfotet, som f.eks. i svømmehaller og garderober.

Hvordan diagnostiseres tilstanden?

Vorter har et typisk utseende som gjør at både lege og pasient sjelden er i tvil om hva dette er. De kan være kuppelformede, tynne, flate, knuteliknende. Du kan ved å skrape bort det øverste laget av vorten se mørke prikker i vorten. Dette er små blodårer som er gått tett, og er vanlig å se ved alle typer vorter.

Hvordan behandles tilstanden?

De fleste vorter blir borte av seg selv, men dette kan ta lang tid, ikke sjelden så lenge som 1-2 år. Det finnes en lang rekke metoder for fjerning av vorter. Uansett behandling vil vortene være borte hos 30% av oss etter 10 uker, og hos 95% etter 5 år.

Vortemiddel

Best dokumentasjon for effekt finnes for vortemidler som inneholder salicylsyre (eks. Verucid). Disse får en kjøpt på apotek uten resept. Ved bruk av vortemiddel er det viktig å bløtgjøre hud og fjerne hard og død hud. Dette kan gjøres ved å sette hender eller føtter i varmt grønnsåpebad i 5-10 minutter og skrubbe bort den harde huden med for eksempel en pimpstein eller en fil. Dette gjøres før du smører eller pensler på vortemiddelet.

Vortemiddelet bør påføres hver kveld. 1-2 ganger hver uke fjernes hinnen over vorten før vortemiddelet påføres. Behandlingen bør fortsette inntil en har oppnådd ønsket resultat, og det kan ofte være i flere måneder.

Plaster eller teip

En annen enkel måte å fjerne vorter på er å plastre vorten med klebeplaster eller vanlig husholdnings-teip. Forskning viser imidlertid motstridende resultater, så det er uklart hvor effektiv denne metoden er.

Frysebehandling eller kirurgi

Vorter kan også fryses bort. Frysing kan være smertefullt, så denne behandlingen passer dårlig for de aller yngste. Frysebehandling egner seg best på hendene, der vortene ikke stikker så dypt. Frysingen må som regel gjentas med 1-2 ukers intervall inntil man ser forventet virkning.

Det er sjelden man skjærer eller brenner bort vorter. Denne behandlingen gir arr, og slike arr kan bli smertefulle, særlig i fotsålene. I tillegg tar det lang tid før et sår under foten gror.

Barnehage/dagmamma

Det gis ingen begrensninger for barn med vorter i forhold til barnehage. Men det finnes en liten mulighet for smitteoverføring. Dersom man bruker plaster eller vortemiddel over vortene beskytter dette mot smitte.

Barn/skoleelever med fotvorter bør bruke sokker eller fottøy ved trening i fellesanlegg. Og gulv i garderober, dusjer o.l. må rengjøres med jevne mellomrom etter fukting med 5% kloramin.

Hvordan er langtidsutsiktene?

Vorter er helt ufarlige, men de kan være skjemmende og plagsomme. Hos noen kan vortene forsvinne uten behandling alt etter 2-3 mnd, og de aller fleste opplever at vortene har forsvunnet av seg selv etter 1-2 år. Men hos enkelte kan vortene bestå i flere år.

Vil du vite mer?

    Vorter på fingre og føtter - for helsepersonell

Illustrasjoner

Kilder

Datoer

  • Publisert: 31.12.2001
  • Sist revidert: 02.10.2009
  • Sist endret: 02.10.2009

Diskuter artikkelen i forumet!

Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev.

Mest lest

Mest lest

Går det an å forebygge demens?

Vi har hørt det mange ganger: Vi må trimme mer, spise sunnere og løse kryssord ...

Hva er E-stoffer?

Det finnes mange myter og skremselspropaganda om E-stoffer, men E-stoffer er ikke ...

Rister barna til døde

Med jevne mellomrom oppstår alvorlige hodeskader og død hos spedbarn som har blitt kraftig ristet....

Svært syk etter flåttbitt

Etter et flåttbitt og gjentatte antibiotikabehandlinger, er livet noen lunde ...

Ukens quiz - beinbrudd

Test dine kunnskaper om beinbrudd og ta denne ukens quiz.

Nyhetsbrev fra NHI.no

Abonner på vårt nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert med vårt ukentlige nyhetsbrev.


NHI.no - Norges største helsenettside. Basert på Nordens mest brukte oppslagsverk for leger og helsepersonell (Norsk Elektronisk Legehåndbok).

©2010 Norsk Helseinformatikk AS. Alle rettigheter er reservert. All informasjon på NHI.no er laget for å gi deg generell kunnskap og er ingen erstatning for innhenting av medisinsk råd eller behandling hos helsepersonell. Dersom du er syk eller trenger medisinsk hjelp av andre grunner, bør du oppsøke lege. NHI er uten ansvar for innholdet på eksterne websteder det er lenket til.

Design og XHTML/CSS: Dobbel J Reklamebyrå og Konsulenten Reidar Nygård