Allergi foreligger når kroppen reagerer på stoffer den opplever som skadelige. Slike stoffer, for eksempel trepollen, støvmidd eller elementer i mat, kalles allergener. De er vanligvis harmløse, men immunsystemet til en person med allergi forsvarer kroppen mot disse allergenene.
I forbindelse med kroppens første eksponering for et allergen produserer de hvite blodcellene antistoffer som forbereder immunsystemet på neste møte med det samme allergenet. Antistoffer fester seg til mastceller – spesialceller som finnes i vevet i luftveiene og i fordøyelseskanalen. Senere eksponeringer for selv små mengder av allergenet, stimulerer mastcellene til å slippe ut kjemikalier. Frigivingen av et av disse kjemikaliene, histamin, forårsaker de vanlige symptomene vi forbinder med allergi.
Ved vedvarende eller plagsomme allergier kan behandlingen være desensibilisering med allergenvaksiner, vanligvis kalt immunoterapi eller allergivaksine. Allergenvaksiner består av små mengder av det stoffet som forårsaker allergi. Pasienten mottar injeksjoner med allergenvaksine med jevne mellomrom. Mengden allergen økes gradvis inntil en har nådd en dose som er tilstrekkelig til å redusere symptomene. Over tid øker denne behandlingen pasientens immunitet og toleranse overfor allergenet slik at en eventuell eksponering ikke utløser en allergisk reaksjon.
