Livmoren, uterus, er det sentrale organet i kvinnens forplantningssystem. Dette hule, muskulære rommet huser og beskytter fosteret under svangerskapet. Inngangen til livmoren kalles livmorhalsen, cervix, og er en muskulær kanal som er innerst i skjeden.
Den ytre delen av livmorhalsen befinner seg i skjeden og er kledd med et flatt lag av celler, plateepitelceller, mens det indre av livmorhalsen er kledd med sylinderceller. I overgangen mellom de to celletypene kan det oppstå unormal cellevekst, såkalt cervikal dysplasi.
Ved mild dysplasi eller CIN I er det bare noen få unormale celler. Men når dysplasi finnes i bortimot halvparten av tykkelsen på det overflatiske cellelaget, kalles det moderat dysplasi eller CIN II. Dysplasien defineres som alvorlig, eller CIN III, når en finner unormale celler i hele tykkelsen av livmorhalsen. En slik tilstand betegnes carcinoma-in-situ og ubehandlet kan en slik tilstand utvikle seg til livmorhalskreft.
Ved taking av celleprøve, som tester på dysplasi i livmorhalsen, skrapes det av et lite cellelag fra overflaten til livmorhalsen. Dersom unormale celler påvises ved mikroskopi av cellene, anbefales det å få gjort en kolposkopi.
Ved kolposkopi undersøkes livmorhalsen med forstørrelsesglass og små vevsbiter skjæres ut – såkalte biopsier – og undersøkes nærmere.
Det finnes flere måter å behandle dysplasi i livmorhalsen på, avhengig av alvorlighetsgrad. Siden tidlig påvisning er nøkkelen til å forhindre livmorhalskreft, bør alle kvinner få utført celleprøve med 2-3 års mellomrom, eller på bakgrunn av legens anbefaling basert på kvinnens alder og sykehistorie.
