UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

  • Publisert: 14.10.2009
  • Sist endret: 30.10.2009

Urinsystemet består av to nyrer, to urinledere, urinblæren og urinrøret. Nyrene fjerner avfallsstoffer fra blodet og danner urin. Urinen passerer så gjennom de rørformede urinlederne og lagres i urinblæren før den tømmes ut av kroppen via urinrøret.

Urinblæren er det hulorganet som utvides og trekker seg sammen for å samle og kvitte seg med urin. Som med alle organer i urinsystemet, er blæren utsatt for kreft, ukontrollert vekst av unormale celler. Veggen i urinblæren har flere vevslag. Typen blærekreft avhenger av hvilken type celle og vevslag som er rammet.

Det skilles mellom 3 typer blærekreft:

  • Overgangsceller: Denne kreftformen utgår fra overgangsceller. Disse cellene danner det innerste laget i blæreveggen og gjør at blæren kan strekke seg når den fylles og skrumpe når den tømmes. Det er det vanligste utgangspunktet for blærekreft.
  • Plateepitelceller: Dette en en type langsomtvoksende kreft som utgår fra de tynne, flate cellene som kler overflaten i blæren.
  • Adenokarsinom: Kreftsykdommen starter i kjertel- eller sekresjonscellene i blæren.

Symptomene på blærekreft kan være:

  • Blod i urinen.
  • Hyppig vannlating eller følelse av trang til vannlating uten at en får det til.
  • Smerte under vannlating.

Menn er mer utsatte for å få blærekreft enn kvinner. Blærekreft er dessuten vanligere blant hvite enn blant fargede. Risikofaktorer for å få blærekreft er:

  • Tobakksrøyking.
  • Langvarig yrkesmessig eksponering for visse kjemikalier, eller karsinogener, oftest slike stoffer som brukes i produksjonen av gummi, tekstiler, maling og fargede klær.
  • Et kosthold rikt på fet og stekt mat.
  • En sykehistorie med gjentatte urinveisinfeksjoner.
  • Langvarig bruk av urinkateter.
  • Alder over 60 år.

Hvis kreft mistenkes, er aktuelle diagnostiske undersøkelser: Cystoskopi, der et bøyelig rør med linse på tuppen føres inn i blæren gjennom urinrøret. Urindyrkning og cytologi, laboratorieundersøkelser der urinen granskes for bakterier og kreftceller. Biopsi, fjerning av blæreceller for å kunne vurdere cellene under et mikroskop. Bildediagnostikk som MR, CT og urografi kan gi detaljerte bilder av urinsystemet.

Behandling og prognose avhenger av stadium og grad av kreft og lokalisasjon av svulsten. Behandlingsalternativene ved blærekreft kan være kirurgi, kjemoterapi, stråling og biologisk behandling.