Aspirin på godt og vondt

Aspirin eller acetylsalisylsyre brukes ved en rekke tilstander. Fra gammelt av var dette en medisin som ble brukt som febernedsettende, smertestillende og betennelsesdempende. Det var en medisin som fantes i de fleste hjem. Ny kunnskap om denne medisinen lærte oss at acetylsalisylsyre hadde en rekke bivirkninger, til dels alvorlige, men også at den hadde gunstige effekter som vi tidligere ikke var klar over.

Hva er aspirin?

Det farmakologiske navnet på aspirin er acetylsalisylsyre. På det norske markedet finnes følgende preparater: Acetylsalisylsyre, Acetyratio, Albyl-E, Asasantin Retard, Aspirin, Globoid og Magnyl-E. De finnes i forskjellige styrker fra 75 mg til 500 mg. De sterkeste midlene er Aspirin og Globoid, som brukes på "gammelmåten" mot feber, smerter og betennelser. De øvrige midlene brukes for å "tynne" blodet, det vil si til å forebygge blodproppdannelse. Ulempen med den blodpropphemmende virkningen er at ved små eller større blødninger er det vanskeligere og tar lengre tid for kroppen å plugge igjen "hullet" i blodåren det blør gjennom. Slike blødninger skjer særlig i magesekken i form av blødende magesår. Alvorlige allergiske reaksjoner på acetylsalisylsyre forekommer også, særlig blant barn.

Bivirkningene av acetylsalisylsyre har ført til restriksjoner i tilgangen på legemidlet. Du må ha resept fra lege for å få utlevert pakninger utover minstepakningene.

Aspirin forebygger hjertekarsykdom

Over de siste tiårene er det vist at acetylsalisylsyre har en forebyggende effekt mot hjerteinfarkt og hjerneslag. Pasienter som har fått påvist koronarsykdom - trange blodårer til hjertet som fører til angina pectoris og hjerteinfarkt - må stå fast på lavdosepreparater med acetylsalisylsyre. Det minsker risikoen for at blodårene går tett og bedrer prognosen. Tåler du ikke acetylsalisylsyre, brukes midlet klopidogrel i stedet. Det er imidlertid et langt dyrere legemiddel.

Også pasienter som er operert med utblokking av koronararterie, som har fått utført koronar bypasskirurgi eller som har fått utført utblokkende inngrep på blodårer f.eks. i bena, må bruke acetylsalisylsyre resten av livet.

Forebygger aspirin kreft?

Noen befolkningsstudier utført det siste tiåret, har vist at regelmessig bruk av acetylsalisyre kan redusere risikoen for død av kreftsykdom, kanskje særlig tykktarmskreft. Jo lengre personer har brukt acetylsalisylsyre, jo bedre prognose. Dosen ser ikke ut til å ha betydning.

Aspirin også til friske?

Den gunstige forebyggende effekten av acetylsalisylsyre mot forverrelse av eksisterende hjertekarsykdom (sekundærforebygging), og den mulige gunstige effekten mot kreft, har gjort at en del forskere og leger har tatt til orde for at acetylsalisylsyre burde brukes også av friske personer til å forebygge fremtidig hjertekarsykdom og kreft, såkalt primærforebygging. Særlig kunne dette være aktuelt hos personer som hadde økt risiko for å få hjertekarsykdom, f.eks. ved at de er arvelig belastet.

En rekke store studier har de senere årene blitt utført for å klargjøre om dette er en anbefaling vi bør følge.

En metaanalyse

Ved å slå sammen resultatene fra mange likt utførte enkeltstudier, får man store samlestudier - metaanalyser - som gir et sikrere grunnlag for å trekke konklusjoner. Flere slike metaanalyser har blitt publisert de senere årene, senest nå i begynnelsen av januar i det amerikanske tidsskriftet Annals of Internal Medicine¹. Denne studien beskrives som den største studien noensinne på effektene av aspirin med over 100.000 friske deltakere - riktignok hadde de fleste av disse økt risiko for hjertekarsykdom. Studien viser at de gunstige effektene på hjertekarsykdom mer enn oppveies av økt risiko for alvorlige blødninger. I tillegg fant ikke denne studien noen gunstig effekt på risikoen for kreft.

Deltakerne i studien ble fulgt over 6 år. Aspirin reduserte det totale antallet hendelser med hjertekarsykdom med 10%, først og fremst færre tilfeller av ikke-dødelig hjerteinfarkt. Imidlertid var det en 30% økning i risikoen for alvorlige blødninger. Sagt på en annen måte: Summert opp måtte man behandle 120 pasienter for å redde én fra hjertekarsykdom (NNT = "number needed to treat"), mens man bare trengte å behandle 73 pasienter for å utløse en alvorlig blødning (NNH = "number neede to harm").

Nei til aspirin i primærforebyggingen

Forfatterne av den amerikanske studien konkluderer med at den relativt beskjedne gunstige effekten av aspirin og den markante økningen i risikoen for blødning, gjør det uforsvarlig å bruke aspirin på en frisk befolkning i håp om å forebygge fremtidig sykdom. De utelukker imidlertid ikke at det kan finnes undergrupper med økt risiko for hjertekarsykdom der slik behandling kan være gunstigere.

Den gunstige effekten på hjertekarsykdom vil alltid overgås av økt risiko for blødning. Så som forfatterne sier, "om du vil bruke aspirin i primærforebyggingen, avhenger av om du synes et ikke-dødelig hjerteinfarkt er verre enn en alvorlig blødning".

Vedrørende den mulige kreftforebyggende effekten av aspirin, hevder forfatteren av en tidligere studie som viste gunstig effekt², at observasjonstiden i den nye studien var for kort til å klare å demonstrere denne effekten. I følge denne forfatteren inntrer den gunstige effekten først etter 5-6 år.

At aspirin virker bedre i sekundærforebyggingen enn i primærforebyggingen av hjertekarsykdom forklares også ut i fra aspirins virkningsmekanisme: Aspirin påvirker ikke åreforkalkingen (atherosklerosen), den påvirker løsningen av plakk fra åreveggen som er det siste trinnet i prosessen som fører til en blodpropp. Derfor virker aspirin bedre på mennesker med etablert hjertesykdom.

Fortsatt er dette de viktigste primærforebyggende tiltakene mot hjertekarsykdom for friske mennesker: