UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

Forskning viser at du kan redusere mageproblemer i forbindelse med irritabel tarm (IBS) ved å unngå visse matvarer. Her er listen over matvarene du trygt kan spise - og som du bør begrense.

  • Publisert: 06.03.2014

Dietten som anbefales til denne pasientgruppen blir kalt for FODMAP-redusert diett. FODMAP er et engelsk ord satt sammen av begynnelsesbokstavene til bestemte sukkerarter i maten som suges dårlig opp i tynntarmen, men blir brutt ned ved gjæring («fermentering») av mikrober i tykktarmen.

Les vår artikkel om FODMAP-redusert kost her

Jørgen Valeur, lege og forsker ved Klinikk for medisin og Unger-Vetlesens institutt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, forteller at det i de senere årene er publisert studier av høy kvalitet som viser at mageplagene ved IBS kan lindres ved å redusere inntaket av visse typer tungt fordøyelige karbohydrater.

- Det er etterhvert god dokumentasjon for at dette kan hjelpe og det bør derfor prøves ut. Det er vanskelig å gjøre studier på effekter av kostholdsendringer, men dette er undersøkt på beste måte, ikke minst i studier fra The Monash University i Australia. Vi har ingen holdepunkter for at man iblir frisk av å følge denne dietten, men symptomene kan bli mindre plagsomme, sier Valeur til NHI.no.

poteter

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Før man begynner å sjekke ut om man er intolerant mot matvarer, må man få avkrefte annen alvorlig tarmsykdom, som Chrons sykdom, cøliaki eller ulcerøs colitt.

Helsedirektoratet gir i kosthåndboken en oversikt over hvilke matvarer som kan brukes, og hvilke som bør begrenses i en lav FODMAP-diett.

Det er viktig å være klar over at det finnes mange forskjellige matvarelister på nett.

Ernæringsfysiolog Torunn Knudsen ved Lovisenberg sykehus sier i et intervju med NHI.no at hun anbefaler å følge listene til overnevnte The Monash University, som også stadig oppdaterer listene etter som nye matvarer testes.

Oversikten vi presenterer under, er hentet fra Helsedirektoratet:

Matvaregruppe Lite FODMAP (kan brukes) Mye FODMAP
Frukt: Bananer, blåbær, druer, kiwi, sitrusfrukter, bringebær, ananas Epler, pærer, mango, hermetisk frukt, vannmelon, honning, tørket frukt, fruktjuice, fruktose
Grønnsaker: Gulrot, sellerirot, tomat, grønne salater, spinat, oliven, poteter Asparges, blomkål, rosenkål, bønner, belgfrukter, kål, hvitløk, fennikel
Kornprodukter: Ris, havre, polenta, mais, surdeig av spelt Rug, hvete, bygg
Melkeprodukter: Laktosefri melk, rismelk, havre, soyamelk av soyaprotein, brie, harde oster, camembert, laktosefri yoghurt, sorbet Melk, is, yoghurt, bløte oster
Søtt: Sukker, glukose, sirup (små mengder), søtningsstoffer som ikke ender på -ol Sorbitol, mannitol, isomalt, maltitol, xylitol, honning

Vi supplerer listen til Helsedirektoratet med matvarer hentet Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonell mage-/tarmsykdommer ved Haukeland universitetssykehus.

Merk at matvarene under viser varer med lav FODMAP. Anbefalt maks inntak per dag er indikert i gram (g).

Grønnsaker: Agurk (65 g), alfalfa spirer (20 g), artisjokk (hermetisk) (30 g), aspargesbønner (120 g), aubergine (40 g), avokado (20 g), brokkoli (50 g), bønnespirer (50 g), fennikel (100 g), gulrot (60 g), gresskar hokkaido (60 g), gresskar butternut (30 g), kålrot (100 g), mais (40 g), mangold (sølvbete) (115 g), noriark (2 stk), okra (100 g), oliven (sorte og grønne) (60 g), paprika (grønn) (100 g), paprika (rød) (50 g), pastinakk (60 g), potet (120 g), purre (grønn del) (100 g), rosenkål (115 g), reddik (40 g), rødbete (20 g), savoykål/savoy cabbage (35 g), bok choy/ pak choy (160 g), ekebladsalat (35 g), eskarollsalat/endive (40 g), ruccola (35 g), spinat (150 g), sellerirot (35 g), squash (100 g), søtpotet (70 g), tomat (120 g), vannkastanjer (55 g), vårløk (grønn del) (1 bunt).

Frukt og bær: Ananas (140 g), appelsin (130 g), banan (100 g), cantaloupemelon (160 g), dragefrukt (330 g), druer (150 g), durian (100 g), granateple (40 g), grapefrukt (80 g), honningmelon (135 g), kaktusfiken (165 g), kiwi (150 g), klementin (85 g), papaya (140 g), pasjonsfrukt (100 g), rabarbra (130 g), rambutan (30 g), sitronsaft (1 ss), stjernefrukt (94 g), blåbær (60 g), bringebær (90 g), jordbær (140 g).

Mel, korn og pasta: ​Havre, bokhvete, mais/polenta, ris, quinoa, spelt*, brød, pasta og kornvarer som er glutenfrie og/eller basert på de nevnte kornsortene.

Melk, meieriprodukter og alternativ til melk: Laktosefri melk, laktosefri yoghurt, laktosefri fløte, laktosefri rømme, laktosefri kesam, faste hvite oster (norvegia og lignende), lagrede hvite oster (som brie, camenbert, roquefort), cottage cheese (4 ss), mozzarella, chevre, feta, kokosmelk, soyamelk av soyaprotein, rismelk, iskrem basert på laktosefri melk/fløte, eller sorbet og saftis.

Søtning: Sukker (sukrose), glukose (druesukker), sirup, lønnesirup, rismalt, søtstoff som ikke ender på –ol, stevia, aspartam.

Ved The Monash University er det gjort flere studier om FODMAP-redusert kost. De har samlet mye av informasjonen på universitetets hjemmesider, og oppdatert informasjon om nylig testede matvarer finner du her

*Spelt: Inneholder mindre fruktaner enn hvetemel, men er likevel ikke fruktanfritt. En del tåler spelt godt, og kan erstatte hvetemel med speltmel. Det har vist seg at surdeigsbrød av spelt har lavere fruktaninnhold på grunn av at gjæringsprosessen i surdeigen bryter ned noe av fruktanene. Velg i stedet de andre alternativene til kornproduktene dersom du opplever at du ikke tåler speltmel.