• Publisert: 24.05.2005
• Sist revidert: 24.05.2005
• Sist endret: 09.02.2010

Hvis blodsukkeret ditt blir altfor høyt på grunn av insulinmangel skjer det store endringer i kroppens forbrenning, bl.a. vil økt og ufullstendig forbrenning av fettvev medføre opphopning av sure stoffer - syre og ketoner. Hvis tilstanden ikke behandles, kan den føre til koma og endog død. Tilstanden rammer først og fremst personer med type 1-diabetes. Bare helt unntaksvis kan tilstanden oppstå hos pasienter med type 2-diabetes.

Diabetisk ketoacidose forekommer ikke ofte.

Kroppens celler henter energi fra sukker som flyter med blodet. For at kroppens celler skal kunne nyttiggjøre seg av blodsukker, må sukkeret fraktes fra blodet og inn i cellene. Det er insulin som har denne oppgaven.

Diabetisk ketoacidose oppstår når kroppen mangler hormonet insulin. Dermed stiger blodsukkeret, men samtidig mister kroppen evnen til å nyttiggjøre seg energien i sukkeret. For å skaffe energikalorier, må kroppen begynne å forbrenne fett. Dette medfører en opphopning av syre i kroppen (blodet blir surt, pH synker). Et høyt blodsukker-nivå medfører betydelig økning i urinproduksjonen, noe som fører til tap av væske fra kroppen (dehydrering). Sukker i urinen trekker væsken ut av kroppen (osmotisk diurese).

Uttalt tørste og hyppig vannlatning samt trøtthetsfølelse kan være tegn på at man er i ferd med å utvikle en diabetisk ketoacidose. Det er særlig barn med type I diabetes som utvikler diabetisk ketoacidose, men også de med type II diabets eller svangerskapsdiabetes kan utvikle tilstanden. Gravide med diabetes bør teste for ketoner dersom blodsukkeret er høyere enn 11.1 mmol/L. Funn av ketoner eller vedvarende høye blodsukkermålinger tilsier at gravide uansett bør kontakte lege.

Etterhvert vil en diabetisk ketoacidose gi dehydrering (væskemangel i kroppen). Dette fører med seg syptomer som svimmelhet, åndenød/forandret pustemønster, en fruktaktig ånde, og kanskje tørre og sprukne lepper/tunge.

Den vanligste forklaringen på at ketoacidose oppstår, er at du av en eller annen grunn kutter ut å ta insulindosene.

Infeksjon er en annen vanlig årsak til utvikling av ketoacidose. Om du har hatt feber i noen dager eller diaré/oppkast i mer enn 6 timer, risikerer man å utvikle tilstanden. Infeksjoner øker kroppens behov for insulin. Hvis du ikke da øker insulindosen, kan ketoacidose oppstå.

Sammen med legen din må du ha en plan for hvordan du skal håndtere en økning i blodsukkeret ditt. Hvor mye skal du øke insulindosen? Oppstår en slik situasjon, og du er usikker på hvordan du skal takle den, må du snarest ringe legen din for å få vite hvordan du skal forholde deg.

Du må være særlig oppmerksom på blodsukkeret ditt dersom du er syk. Da må du måle blodsukkeret hyppigere enn vanlig, minst hver fjerde time (og enda hyppigere dersom blodsukkeret endrer seg mye).

Særlig hvis du bor alene, er det viktig at du er nøye med dette for å forhindre utvikling av diabetisk ketoacidose. Ofte kan en slik episode starte med en vanlig magetarm-infeksjon som i seg selv gir høyere blodsukker. Fordi du ikke spiser, er det lett for å tro at du bør redusere insulindosen og lar være å øke dosen. Symptomene på ketoacidosen blir da etter hvert til forveksling lik den opprinnelige mageinfeksjonen, og det hele kan utvikle seg slik at du må innlegges sykehus for behandling.

• Sjekk blodsukkeret ditt minst hver 3.-4. time dersom du er syk. Sjekk blodsukkeret ditt hver time eller annenhver time hvis du har høye blodsukker-verdier. Spør legen din om hva du bør oppfatte som høyt blodsukker. De fleste pasienter bør kontrollere blodsukkeret oftere når det er over 14 (mmol/L). Test også minst hver 4. time om natta.
• Test urinen din på ketoner hver 4. time hvis blodsukkeret er over 14.
• Hvis du ikke spiser fordi du er syk, må du IKKE stoppe tilførselen av insulin. Kroppen din trenger insulin selv om du ikke spiser. Kontakt legen din hvis du ikke vet hvordan du endrer insulindosen.
• Hvis blodsukkeret ditt er høyt, ta ekstra insulin for å få kontroll over det. Ta kontakt med legen hvis ekstradosen ikke får blodsukkeret ned.
• Drikk mye sukkerfri, koffeinfri væske. Ta noen slurker væske med få minutters mellomrom dersom du er kvalm.
• Hvis blodsukkeret ditt er høyere enn 14, bør du ikke spise eller drikke mat som inneholder mye karbohydrater.
• Hvis du har et blodsukker høyere enn 15-16 bør du avstå fra trening

• Når du kaster opp flere ganger
• Ved magesmerter
• Ved diaré mer enn fire ganger i løpet av seks timer
• Dersom du måler to blodsukker-verdier som er høyere enn 18
• Dersom du har en blodsukker-verdi som er lavere enn 4 som du ikke klarer å regulere selv, eller du har symptomer på lavt blodsukker
• Ved pustevansker
• Ved påvisning av moderate eller store mengder ketoner når du tester urinen med stix

Hvis du har tegn på infeksjon, som feber, hoste, sår hals eller smerter ved vannlating, bør du ta kontakt med legen for å få vurdert om du trenger annen behandling.

Hvis du bruker insulinpumpe, bør du forsikre deg om at du har både hurtigvirkende og langtidsvirkende insulin og nåler, i tilfelle pumpen ikke virker som normalt. Hvis du mistenker at insulin-pumpen ikke virker som den skal, bør du bruke sprøyter inntil du har fått pumpen kontrollert. Du bør ha et akutt-nummer som du kan ringe hvis du får problemer med pumpen.

• Diabetes - animasjon
• Insulinbehandling - animasjon
• Type 1-diabetes
Diabetisk ketoacidose - for helsepersonell