En ny studie viser at griser som blir foret med genmodifisert fôr, har betydelig høyere forekomst av betennelse i magesekken enn de som spiser fôr som ikke er genmodifisert.

  • Publisert: 13.06.2013

Studien ble publisert av Journal of Organic Systems, i juni 2013.

Forskere fra USA og Australia sto bak studien.

Gjennom studien fulgte de 168 grisunger i nærmere 23 uker, som er gjennomsnittlig levertid for en slaktegris. Halvparten av grisene ble fôret med genmodifisert soya og mais, mens den andre halvparten ble fôret med soya og mais som ikke var genmodifisert. Fôret ble kjøpt inn fra kommersielle leverandører, og grisene vokste opp under ellers identiske forhold. Etter fem måneder ble grisene slaktet, og de ble undersøkt av veterinær. Veterinærene fikk ikke vite hvilke griser som hadde fått hvilket fôr.

Alvorlig mageinfeksjon

Forskerne fant ingen forskjeller i matinntak, vektøkning, dødelighet eller ved rutinemessige blodprøvemålinger. Der de fant forskjeller, var i magesekken. 32 prosent av grisene som fikk det genmodifiserte fôret, hadde betydelige betennelsesforandringer i magesekken. Det samme gjaldt tolv prosent av de grisene som ikke fikk genmodifisert fôr.Forfatterne skriver at de fant betennelsesforandringer hos 22 prosent av galtene og 42 prosent av purkene som fikk genmodifisert fôr. For de som ikke fikk genmodifisert fôr, var disse tallene henholdsvis 6 prosent og 19 prosent. I tillegg hadde grisene som fikk genmodifisert fôr, en livmor som var 25 prosent tyngre enn de som hadde fått fôr som ikke var genmodifisert.

Få studier på dyr som kan sammenlignes med oss

Ifølge forfatterne er det publisert en rekke studier som har sett p�� hvor trygt det er å bruke genmodifisert avlinger/planter, og de viser blant annet til to metaanalyser som konkluderer med at det er trygt for både dyr og mennesker å spise genmodifisert mat. Men mange av fôringsstudiene som ble gjennomgått, brukte andre dyr enn pattedyr (for eksempel fisk eller fugl), eller dyrene ble fôret med plantene i en form som mennesker ikke spiser, eller de målte kun dyrets produksjonsutfall, noe som kanskje ikke indikerer noe om potensielle helseutfall for mennesker. Bare en liten andel av studiene hadde brukt dyr som fysiologisk kan sammenlignes med mennesker, hvor prøver av blod, organer og vev ble tatt av dyrene for å undersøke om fôret kunne gi en uheldig effekt.

Forfatterne bak studien skriver i konklusjonen at i og med at mennesker har et fordøyelsessystem som ligner på det griser har, og disse genmodifiserte plantene blir spist av mange mennesker (særlig i USA), vil det være fornuftig å finne ut om funnene i denne studien også gjelder for mennesker. Så langt er det ikke mulig å si om de aktuelle funnene har noen praktisk betydning.

Videre skriver de også at de mener det er behov for flere studier av lengre varighet på dette området.

Ingen genmodifisert mat i Norge

Genmodifisert mat er mat som består av, inneholder eller har blitt fremstilt ved hjelp av planter, dyr eller bakterier som har fått endret arveegenskapene ved hjelp av moderne teknologi. Det vil si at de har fått overført et gen fra en annen organisme, slik at de har fått endret gensammensetningen. Dette gjøres for å dyrke frem spesielle egenskaper. Hos planter kan målet for eksempel være at det skal tåle ugressmidler og insekter bedre, være bedre rustet mot sykdom, eller gi mer holdbare matvarer.

Ifølge Store Norske Leksikon er mange usikre på om genmodifiserte organismer kan påvirke helsen til dyr og mennesker. Videre skriver de at man også har lurt på om de genmodifiserte plantene kan inneholde proteiner som kan gi allergiske reaksjoner.

Ifølge Mattilsynet er det strenge krav i Norge til godkjenning og merking av genmodifiserte produkt. Frem til i dag har ingen genmodifiserte produkt blitt godkjent som matvarer eller som ingredienser i matvarer.

Uenige om fordeler, ulemper og mulige farer

Mattilsynet skriver videre at fagfolk, politikere og myndigheter er uenige om fordeler, ulemper og mulige farer ved å produsere og spise genmodifisert mat. Noen mener at genmodifisering kan gi et mer effektivt og mindre skadelig landbruk med større avlinger og økt matproduksjon. Andre frykter at endringer i arvematerialet hos dyr, planter og bakterier kan føre til skader på miljø og helse.

Reuters skriver i en nyhetssak om studien, at ifølge et internasjonalt forbund som representerer vitenskapsbasert landbruksindustri, har mer enn 150 vitenskaplige studier vært utført på dette området, uten at det finnes vitenskaplige bevis for at genmodifisert mat skal gi noen skadelig effekt.

Spør legen

Debattregler

NHI.no - Norges største helsenettside. Basert på Nordens mest brukte oppslagsverk for leger og helsepersonell (Norsk Elektronisk Legehåndbok).

©2011 Norsk Helseinformatikk AS. Alle rettigheter er reservert. All informasjon på NHI.no er laget for å gi deg generell kunnskap og er ingen erstatning for innhenting av medisinsk råd eller behandling hos helsepersonell. Dersom du er syk eller trenger medisinsk hjelp av andre grunner, bør du oppsøke lege. NHI er uten ansvar for innholdet på eksterne websteder det er lenket til. Vi tillater ikke reklame for behandlere/ behandlingsmetoder i kommentarfeltene. Alle slike innlegg vil bli slettet.