tur

Illustrasjonsfoto

Mange får påvist høyt kolesterol og blir oppfordret til å gjøre kostendringer og drive med fysisk trening. Men hvor godt hjelper slike tiltak?

  • Publisert: 17.06.2010
  • Sist endret: 17.06.2010

Høyt kolesterol, hyperlipidemi, er en viktig risikofaktor for å utvikle hjertekarsykdom. Ikke-medikamentell behandling anbefales ofte før man starter med fettsenkende (lipidsenkende) legemidler hos de som har for høye lipidverdier.

høyt kolesterol
Animasjon om høyt kolesterol

Kostendringer og fysisk trening påvirker lipidverdiene, men hvor godt virker det? hvor mye endres kolesterolet? Og hvilke tiltak gir best resultater?

De ulike lipidene

I dagligtale snakker vi om høyt kolesterol, men i blodet finnes ulike typer fettstoffer eller lipider. For praktiske formål skiller vi mellom total kolesterol, LDL-kolesterol, triglycerider og HDL-kolesterol. HDL-kolesterol ("high density lipoproteins") betegnes ofte "det gode kolesterolet" fordi høyt HDL-kolesterol er vist å beskytte mot hjertekarsykdom. Motsatt vil lavt HDL- og høyt LDL-kolesterol ("low density lipoproteins") ha en ugunstig virkning på hjertet. Høye konsentrasjoner av LDL-partikler er forbundet med økt risiko for åreforkalkning, arteriosklerose. Triglycerider, fettsyrer, er enklere fettforbindelser som først og fremst transporteres fra oppsugd næring i tarmen og til bearbeiding i leveren.

60–70% av kolesterolet i blodet finnes i LDL-partiklene, 25–35% i HDL. Det er store individuelle forskjeller i fordelingen mellom LDL- og HDL-kolesterol i serum. Derfor kan risikoen for hjertekarsykdom være ganske forskjellig selv om to personer har like høyt total-kolesterol.

Omlegging av livsstilen

Det tar tid fra du legger om livsstilen gjennom kostendringer og økt fysisk trening, til det foreligger målbare resultater. Derfor bør slik behandling pågå i minst seks måneder før man tar stilling til om livsstilsendringene virker, eller om man bør starte med lipidsenkende midler, såkalte statiner. Unntaket er pasienter med etablert hjerte/karsykdom der man ofte vil begynne med medikamentell behandling og livsstilomlegging samtidig.

Hovedbudskapet i denne artikkelen er at livsstilsendringer gir beskjeden eller moderat reduksjon i kolesterolnivået1. Det er imidlertid individuelle forskjeller. Enkelte personer oppnår små endringer i lipidnivåene på tross av betydelige omlegginger av fett- og kolesterolinntaket2. På tross av den beskjedne effekten på kolesterol anbefales likevel slike endringer fordi totaleffekten på hjertekarsykdom er gunstig.

Kostråd tenderer til å senke total-kolesterol, LDL-kolesterol og triglycerider. Fysisk trening tenderer til å heve HDL-kolesterol og senke triglycerider. Av den grunn er det logisk og fornuftig å kombinere kostendringer og trening3,4.

Kostråd ved høyt kolesterol

Du bør redusere mengden mettet fett i maten. Mettet fett bør utgjøre under 10% av det samlede energiinntaket. Hovedkilder for mettet fett i kosten er kjøtt, kjøttprodukter (15-20%), margarin og melkeprodukter (40%) - dette er derfor matvarer du bør skjære ned på. Størst effekt på blodlipidene har unngåelse av transfett (Ia)5. På innholdsfortegnelsen til varer som inneholder transfett, kan du lese at produktet inneholder "delvis herdet vegetabilsk fett". Transfett finner du blant annet i småkaker, kjeks, muffins, posesupper osv. Innholdet av transfett gjør at disse varene holder seg "friske og ferske" lengre ved lagring. Transfett er det absolutt verste fettet du kan spise, fordi det øker det dårlige LDL-kolesterolet og senker det gode HDL-kolesterolet.

Du bør begrense det totale fettinntaket, summen av mettet og umettet fett, slik at det er lavere enn 30% av energiinntaket. Dekk 50% av energiinntaket fra karbohydrater - kornprodukter, frukt og grønnsaker. Øk inntaket av fet fisk, myke margariner og olivenolje. Begrens alkoholforbruket, men inntak av noe alkohol regelmessig er sunt.

Nøtter er rik på umettet fett og har lite mettet fett. Et daglig inntak av moderate mengder nøtter (ca. 50 g) gir en klar reduksjon av kolesterol, LDL-kolesterol og triglycerider6. Men husk, nøtter er svært kaloriholdige og må derfor komme i stedet for annen mat og ikke i tillegg til. Forskning har vist at nøtter reduserer LDL-kolesterol med 2-19%7,8.

Rød gjæret ris (red yeast rice) inneholder flere aktive ingredienser, blant annet naturlig forekommende lovastatin - et stoff som ellers finnes i de lipidsenkende legemidlene kalt statiner. Forskning viser at det senker total-kolesterol, LDL-kolesterol og triglycerider 9, og at effekten er sammenlignbar med statinmedisiner. Rød gjæret ris kan være et alternativ for pasienter som ikke tolererer statiner på grunn av muskelsmerter10.

Hva er effekten av kostrådene?

Betydelige ressurser er satt inn i forskningen på dette feltet. Derfor finnes det en lang rekke samlestudier (systematiske oversikter) som gir oss pålitelige data om effekten av kostråd.

Oppsummert viser forskningen at effekten av kostråd ved høyt kolesterol er begrenset11,12,13. I følge en samlestudie gir det bare 3-6% reduksjon i totalkolesterol 14. En annen studie viser en reduksjon i LDL-kolesterol med 9-12%15. Effekten av fibertilskudd, som eneste inngripen, er beskjeden på total-kolesterol og LDL-kolesterol (Ia)16.

Både lav-fett og lav-karbohydrat kost påvirker lipidnivåene. Lav-fett kost har gunstigst effekt på total-kolesterol og LDL-kolesterol, mens lav-karbohydrat kost har gunstigst effekt på triglycerider og HDL-kolesterol17.

Alkohol øker HDL-kolesterol med 0,23-0,34 mmol/L18. I en annen studie hadde 15 g alkohol per dag (1 drink) liten effekt på HDL, mens 30 g alkohol (to drinker) ga en klar økning i HDL19.

Hva er effekten av fysisk trening?

Regelmessig mosjon har gunstig effekt på lipidene. Det er vist å å øke HDL-kolesterol med 0,05-0,06 mmol/L (Ia)20. Den minimale treningsmengden som behøves for å øke HDL-kolesterol, er 900 kcal per uke, noe som tilsvarer ca. 120 minutters aerobisk trening21. Effekten synes å være høyere blant personer med høy risiko for hjertekarsykdom22.

Det er ganske stor variasjon fra person til person i hvilken grad HDL-kolesterol påvirkes av trening23. Bedring i HDL synes å være mer knyttet til mengden aktivitet enn til intensiteten av treningen24.

Slanking anbefales hvis KMI er over 27 kg/m2. Trening er ofte nødvendig for å oppnå varig vektreduksjon. Målet er minst 30 minutters mosjon 2-3 ganger i uken. Den fysiske aktiviteten må avpasses pasientens alder, om det foreligger hjertekarsykdom og pasientens interesser for idrett.

Fysisk inaktivitet har en sterk negativ effekt på lipidnivået i blodet25.

Vil du vite mer?

Høyt kolesterol - hjelper kostendringer og trening?

  • Kolesterol består av flere undertyper, blant annet LDL-kolesterol og HDL-kolesterol - henholdsvis "det dårlige" og "det gode" kolesterolet
  • Omfattende forskning viser at effekten av kostendringer og fysisk trening på kolesterol, er beskjeden - i størrelsesorden 3-19%
  • Kostendringer virker først og fremst på LDL-kolesterol, mens fysisk trening virker mest på HDL-kolesterol
  • Selv om effekten på kolesterol er beskjeden, så er likevel totaleffekten av kostendringer og fysisk aktivitet på risikoen for å få hjertekarsykdom, klart bedre

Kilder

Referanser

  1. Ebrahim S, Davey Smith G. Multiple risk factor interventions for primary prevention of coronary heart disease. Cochrane Database Syst Rev, issue 2, 2000. Cochrane
  2. Cox C, Mann J, Sutherland W, Ball M. Individual variation in plasma cholesterol response to dietary saturated fat. BMJ 1995; 311: 1260-4. BMJ
  3. Kelly RB. Diet and exercise in the management of hyperlipidemia. Am Fam Physician 2010; 81: 1097-1102. AFP
  4. Varady KA, Jones PJ. Combination diet and exercise interventions for the treatment of dyslipidemia: an effective preliminary strategy to lower cholesterol levels? J Nutr 2005; 135: 1829-35. PubMed
  5. Mensink RP, Zock PL, Kester AD, Katan MB. Effects of dietary fatty acids and carbohydrates on the ratio of serum total to HDL cholesterol and on serum lipids and apolipoproteins: a meta-analysis of 60 controlled trials. Am J Clin Nutr 2003; 77: 1146-55. PubMed
  6. Sabaté J, Oda K, Ros E. Nut consumption and blood lipid levels. A pooled analysis of 25 intervention trials. Arch Intern Med 2010; 170: 821-7. PubMed
  7. Griel AE, Kris-Etherton PM. Tree nuts and the lipid profile: a review of clinical studies. Br J Nutr 2006; 96(suppl 2): S68–S78.
  8. Mukuddem-Petersen J, Oosthuizen W, Jerling JC. A systematic review of the effects of nuts on blood lipid profiles in humans. J Nutr 2005; 135: 2082-9. PubMed
  9. Liu JP, Zhang J, Shi Y, Grimsgaard S, Alraek T, Fønnebø V. Chinese red yeast rice (Monascus purpureus) for primary hyperlipidemia: a meta-analysis of randomized controlled trials. Chin Med 2006; 1: 4. PubMed
  10. Becker DJ, Gordon RY, Halbert SC, French B, Morris PB, Rader DJ. Red yeast rice for dyslipidemia in statin-intolerant patients: a randomized trial. Ann Intern Med 2009; 150: 830-9. AIM
  11. Neil HAW, Roe L, Godlee RJP, et al. Randomised trial of lipid lowering dietary advice in general practice: the effects on lipids, lipoproteins and antioxidants. BMJ 1995; 310: 569-73. BMJ
  12. Hooper L, Summerbell CD, Higgins JP, Thompson RL, Clements G, Capps N, et al. Reduced or modified dietary fat for preventing cardiovascular disease. Cochrane Database Syst Rev, issue 3, 2001. Cochrane
  13. Brunner EJ, Rees K, Ward K, Burke M, Thorogood M. Dietary advice for reducing cardiovascular risk. Cochrane Database of Systematic Reviews, issue 4, 2007. Cochrane
  14. Tang JL, Armitage JM, Lancaster T, Silagy CA, Fowler GH, Neil HA. Systematic review of dietary intervention trials to lower blood total cholesterol in free-living subjects. BMJ 1998; 316: 1213-20. BMJ
  15. Van Horn L, McCoin M, Kris-Etherton PM, et al. The evidence for dietary prevention and treatment of cardiovascular disease. J Am Diet Assoc 2008; 108: 287-331. PubMed
  16. Brown L, Rosner B, Willett WW, Sacks FM. Cholesterol-lowering effects of dietary fiber: a meta-analysis. Am J Clin Nutr 1999; 69: 30-42. PubMed
  17. Nordmann AJ, Nordmann A, Briel M, et al. Effects of low-carbohydrate vs low-fat diets on weight loss and cardiovascular risk factors: a meta-analysis of randomized controlled trials. Arch Intern Med 2006; 166: 285-93. PubMed
  18. Ellison RC, Zhang Y, Qureshi MM, Knox S, Arnett DK, Province MA; Investigators of the NHLBI Family Heart Study. Lifestyle determinants of high-density lipoprotein cholesterol: the National Heart, Lung, and Blood Institute Family Heart Study. Am Heart J 2004; 147: 529-35. PubMed
  19. Baer DJ, Judd JT, Clevidence BA, et al. Moderate alcohol consumption lowers risk factors for cardiovascular disease in postmenopausal women fed a controlled diet. Am J Clin Nutr 2002; 75: 593-9. PubMed
  20. Halbert JA, Silagy CA, Finucane P, Withers RT, Hamdorf PA. Exercise training and blood lipids in hyperlipidemic and normolipidemic adults: a meta-analysis of randomized, controlled trials. Eur J Clin Nutr 1999; 53: 514-22. PubMed
  21. Kodama S, Tanaka S, Saito K, et al. Effect of aerobic exercise training on serum levels of high-density lipoprotein cholesterol: a meta-analysis. Arch Intern Med 2007; 167: 999-1008. PubMed
  22. Kelley GA, Kelley KS, Franklin B. Aerobic exercise and lipids and lipoproteins in patients with cardiovascular disease: a meta-analysis of randomized controlled trials. J Cardiopulm Rehabil 2006; 26: 131-9. PubMed
  23. Leon AS, Gaskill SE, Rice T, et al. Variability in the response of HDL cholesterol to exercise training in the HERITAGE Family Study. Int J Sports Med 2002; 23: 1-9. PubMed
  24. Kraus WE, Houmard JA, Duscha BD, et al. Effects of the amount and intensity of exercise on plasma lipoproteins. N Engl J Med 2002; 347: 1483-92. NEJM
  25. Slentz CA, Houmard JA, Johnson JL, et al. Inactivity, exercise training and detraining, and plasma lipoproteins. STRRIDE: a randomized, controlled study of exercise intensity and amount. J Appl Physiol 2007; 103: 432-42. PubMed

Datoer

  • Publisert: 17.06.2010
  • Sist endret: 17.06.2010

Diskuter artikkelen i forumet!

Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev.

Relaterte artikler

Relaterte artikler

Høyt kolesterol

Kolesterol er en type lipid - et helt essensielt element som inngår i alle kroppens celler....

Høyt kolesterol (hyperlipidemi)

Hva er hyperlipidemi? Hyperlipidemi er høye verdier av fettstoffer i blodet....

Metabolsk syndrom

Metabolsk syndrom er ingen sykdom, men det er en samling av forstyrrelser i kroppens ...

Sunt kosthold

Å ha et sunt kosthold er et mål for oss alle.

Mest lest

Mest lest

Går det an å forebygge demens?

Vi har hørt det mange ganger: Vi må trimme mer, spise sunnere og løse kryssord ...

Hva er E-stoffer?

Det finnes mange myter og skremselspropaganda om E-stoffer, men E-stoffer er ikke ...

Rister barna til døde

Med jevne mellomrom oppstår alvorlige hodeskader og død hos spedbarn som har blitt kraftig ristet....

Svært syk etter flåttbitt

Etter et flåttbitt og gjentatte antibiotikabehandlinger, er livet noen lunde ...

Ukens quiz - beinbrudd

Test dine kunnskaper om beinbrudd og ta denne ukens quiz.

Nyhetsbrev fra NHI.no

Abonner på vårt nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert med vårt ukentlige nyhetsbrev.


NHI.no - Norges største helsenettside. Basert på Nordens mest brukte oppslagsverk for leger og helsepersonell (Norsk Elektronisk Legehåndbok).

©2010 Norsk Helseinformatikk AS. Alle rettigheter er reservert. All informasjon på NHI.no er laget for å gi deg generell kunnskap og er ingen erstatning for innhenting av medisinsk råd eller behandling hos helsepersonell. Dersom du er syk eller trenger medisinsk hjelp av andre grunner, bør du oppsøke lege. NHI er uten ansvar for innholdet på eksterne websteder det er lenket til.

Design og XHTML/CSS: Dobbel J Reklamebyrå og Konsulenten Reidar Nygård