UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

eldre som trener.jpg

Illustrasjonsfoto

- De fleste vil ha nytte av å få opp nivået av K2 i kroppen.

  • Publisert: 29.01.2015

Forskning fra Universitetet i Oslo (UiO) viser at vitaminet K2 styrker beinvevet ved betennelser. Professor Jan Oxholm Gordeladze (bildet) mener de fleste vil ha nytte av å få opp nivået av K2 i kroppen, og forteller om flere gunstige effekter av K2.

Jan Oxholm Gordeladze

Jan Oxholm Gordeladze (bildet) er professor ved Avdeling for molekylærmedisin ved UiO, og leder forskergruppen «Stamceller og mikroRNA». I en studie der målet var å finne ut hvordan man kan motvirke tap av beinvev ved blant annet betennelser i kroppen, oppdaget forskerne at tilførsel av vitamin K2 hadde en oppsiktsvekkende positiv effekt på osteoblaster - som er ansvarlige for å danne og vedlikeholde beinvevet.

- Vi vet at K2 er et vitamin som styrker beindannelsen, og det reduserer derfor beinskjørhet. Dette er vist i mange store kliniske studier i utlandet, sier Gordeladze til NHI.no.

- Vi vet også at betennelsesceller får nedsatt aktivitet når man tilfører K2. At K2 bygger bein og reduserer nedbrytning av bein, er akseptert vitenskap, sier han.

Reduserer et potensielt beintap

I studien fra UiO viste forskerne at K2 potensielt reduserer beintap ved kronisk betennelse. Dette kan for eksempel være lokale og systemiske betennelser som leddgikt, slitasjegikt, betennelser i leveren relatert til fedme, eller febertilstander der betennelsescellene i kroppen sender ut signaler som kan bryte ned beinvevet.

De fant altså ut at K2 beskytter beincellene slik at de kan fornye bein på tross av en langvarig eksponering for betennelsesceller og/eller signalene de sender ut.

I den aktuelle studien, som ble utført på humane osteoblaster (beindannende celler) og stamceller som var differensiert til osteoblaster, ble det brukt to metoder på beincellene: genmanipulasjon («genterapi») og tilførsel av vitamin K2.

Begge metodene hadde effekt, men forskerne så at K2 forsterket effekten av genmanipulasjonen. Det mest overraskende var at vitaminet hadde nesten like stor effekt alene, som i kombinasjon med «genterapien».

Gordeladze forteller at man i dag har gode bevis for at K2 virker på flere måter og at et økt inntak kan ha mye å bety for folkehelsa. Det er også vist at K2 kan beskytte mot åreforkalking: Fibroblastene, de elastiske cellene i blodårene, blir også påvirket av betennelser. De kan begynne å nedfelle kalk, som kan gi uønsket åreforkalkning. Tilførsel av K2 kan forhindre dette.

- Det samme gjelder også for såkalte vaskulære interstitielle celler (VICs) i hjerteklaffer, som slutter å danne kalk og dermed kan bevare en optimal pumpeeffekt i hjertet.

Mange får for lite K2

K2 binder seg via en proteinreseptor til DNA i genene våre og påvirker genuttrykket i mange forskjellige celletyper i kroppen vår. Studier har vist at omtrent alle kroppsvev blir påvirket, som hjernen, lever, nyrer, muskel, tarm m.m., i tillegg til beinvev og bløtvev.

Det er derfor grunn til å tro at K2 (som vitamin A og D) har mange gunstige effekter i tillegg til de som er kjent.

Gordeladze mener at det alltid har vært mangel på K2 i befolkningen i Norge. Han understreker at de som må ta kalsiumtilskudd, bør ta K2 i tillegg: K2 hjelper kroppen å fjerne kalsiumet fra bløtvev og dirigere det ut til skjelettet.

K2 i mat

Vitamin K2 kan produseres av bakterier i tarmen, men ikke mye. Tidligere trodde man at det som kroppen produserer selv, er nok, men forskning viser altså at det er en fordel å få i seg mer.

I USA regner man med at 80 prosent av befolkningen har mangel på K2, og ifølge Gordeladze er det naturlig å tro at det samme gjelder for Norge.

Fermentert og modnet mat som yoghurt og oster som gammelost og Roquefort er rike på vitamin K2. Andre kilder er smør fra kyr som har gresset 3-6 måneder per år, klippfisk, eggeplomme og kyllinglever. Vitamin K2 dannes også ved gjæring av grønnsaker, og spesielt mye finnes i «natto», som er en japansk rett med gjærede soyabønner.

I dag finnes det få offentlige kostråd om K2 og medisinsk begrunnede anbefalinger i forhold til daglig inntak av vitamin K2. Maksimalt daglig anbefalt inntak fra kosttilskudd er for tiden 200 mikrogram.

- Jeg mener kostholdsrådene må endres. Alle vil ha nytte av å få opp K2-nivåene. Skal man klare å få i seg nok K2 gjennom kosten, må man endre matvaner. Norske kostholdsanbefalinger vil muligens innebære at man får i seg for lite K2. Å ta K2-tilskudd vil derfor være nødvendig, og da spesielt de som tar vitamin D og kalsium for å forebygge og behandle beintap (osteoporose), sier Gordeladze.

Nederlandsk forskning

Professor og forsker Cees Vermeer fra Nederland har i mange år undersøkt K-vitamins effekter i kroppen, og er involvert i en rekke publiserte studier om K2.

En randomisert studie fra 2013 som er publisert i tidsskriftet Osteoporosis International, viser at vitamin K2-tilskudd hjelper kvinner etter overgangsalderen med å forhindre beintap. Kvinnene i den aktuelle studien fikk enten placebo eller lavdose K2-vitamin (180 mikrogram per dag). Tre år etter at studien startet, så forskerne at de som fikk K2, hadde et langt mindre aldersrelatert tap av beinmasse og dermed bedre beinstyrke enn de som fikk placebo.

Du kan lese mer om denne studien her

Referanser