UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

Vi kan leve et normalt liv med bare én fungerende nyre, og nyrene kan fungere godt selv med bare 20 prosent funksjon. Men uten nyrefunksjon kan vi ikke overleve.

  • Publisert: 05.05.2010

Nyrene er et par bønneformede organer som befinner seg på hver sin side av ryggsøylen. De er på størrelse med en knyttneve. Den venstre nyren er litt større enn den høyre, fordi leveren krever mer plass på høyre side. For å finne nyrene kan du sette hendene dine på hoftene, og la dem skli opp til du kjenner de nederste ribbeina. Sett tommelfingeren i ryggen. Nyrene er omtrent der tommelfingeren din treffer.

Takket være nyrene kan vi spise mat, medisiner, vitaminer, tilskudd og ta til oss væske uten at vi trenger å bekymre oss for at giftige biprodukter skal bygge seg opp til skadelige nivå.

Renser blodet for avfall og overflødig væske

Nyrene har mange vitale funksjoner, men den viktigste oppgaven til nyrene er å fjerne avfallsprodukter og overflødig væske fra blodet. Arbeidet i nyrene gjøres i hovedsak av små enheter som vi kaller nefroner. Et nefron består av et nøste med ørsmå blodårer (glomerulus) og et rørsystem (tubuli). I glomerulus filtreres ut store mengder væske, nødvendige bestanddeler i blodet og avfallsstoffer. Fra glomerulus kommer den filtrerte væsken over i rørsystemet der det meste av væsken og livsviktige stoffer tas opp igjen i blodet. Nefronene er lange og ekstremt tynne rør som, om de ble koblet sammen, ville blitt hele 80 kilometer langt.

Når vi blir født, har vi omtrent 1 million nefroner, men vi mister ca. 100 000 for hvert tiår. Derfor avtar nyrefunksjonen noe med alderen. Nyrene er forbundet med urinblæren via urinlederne. I urinblæren samles overflødig væske og avfall som urin. Derfra blir urinen skylt ut av kroppen via urinrøret. Det rensede blodet føres tilbake til resten av kroppen via nyrevenen.

Renser blodet 400 ganger per dag

Blodet fraktes til nyrene via nyrearterien, og i løpet av en dag renser nyrene blodet som sirkulerer i kroppen ca. 400 ganger. Produksjonen av urin innebærer kompliserte trinn med filtrering av væske og avfall, reabsorbasjon - at avfallsproduktene blir tatt opp igjen på nytt og går gjennom nye renseprosesser - og utskillelse. Denne prosessen er nødvendig for at balansen i kroppens kjemikalier skal opprettholdes. Avfallsproduktene som blir filtrert ut av blodet, kommer fra normale prosesser i kroppens forbrenning. Det som skjer er at mat og drikke kommer inn i magen og brytes ned til næringsmidler. Avfallsprodukter i fast form fjernes, og næring kommer inn i blodstrømmen. Disse næringsmidlene blir brukt til energi, vekst, reparasjon og vedlikehold av kroppens funksjoner. Denne prosessen skaper avfallsstoffer som fjernes via nyrene. Overflødige næringsmidler som kroppen ikke trenger der og da, fjernes også via nyrene.

Regulerer salter og produserer hormoner

Andre oppgaver nyrene utfører, er blant annet:

  • Produksjon av erythropoietin (EPO), et hormon som stimulerer beinmargen til å produsere røde blodceller.
  • Produksjon av renin - et hormon som regulerer blodets volum og blodtrykket.
  • Produksjon av en aktiv form for vitamin D. Dette regulerer opptak av kalsium og fosfor fra mat, og fremmer dannelsen av en sterk beinbygning.
  • Regulerer kroppens salter, kalium og syreinnhold.

Få tidlige symptomer på nyresykdom

Normalt har vi to nyrer, men det går an å leve godt med bare én nyre. Uten nyrefunksjon kan ikke bein, muskler eller hjerne fungere lenger, og vi dør. Nyrene vil fortsette å jobbe frem til de har tapt 75-80 prosent av funksjonen.

De som rammes av nyresykdommer, har ofte få symptomer tidlig i forløpet. Tidlige tegn kan være tretthet og kløe. Symptomer som kan komme i senere faser, er forandringer i urin - både farge, mengde og tilstedeværelse av blod og/eller protein i urinen. Kvalme, oppkast og tap av appetitt, hevelser i hender og føtter, svekkelse, slapphet, mørkere hud og muskelkramper er andre symptomer som kommer sent.

Når 85-90 prosent av nyrefunksjonen har gått tapt, foreligger det nyresvikt i sluttfasen. Da anbefales nyredialyse - en prosess der man forsøker å etterligne det arbeidet nyrene skal gjøre. Her kan du se hvordan dette fungerer.

Diabetes og høyt blodtrykk gir størst risiko

De fleste nyresykdommer angriper nefronene og ødelegger sakte filtreringskapasiteten deres. Denne prosessen kan pågå over flere år, og nyrene kan få alvorlige skader uten at du merker noe til dette. De to vanligste nyresykdommene er forårsaket av dårlig regulert diabetes og høyt blodtrykk. Høye blodsukkernivå ødelegger nefronene, mens høyt blodtrykk kan hindre små blodårer i nyrene i å rense og filtrere blodet godt nok. Når vi - og nyrene våre - blir eldre, øker risikoen for nyresykdom. Risikoen for nyresykdom øker også dersom det er andre i familien din som har nyresykdom.

Se vår animasjon av diabetisk nefropati - nyreskader forårsaket av diabetes.

Blant arvelige nyresykdommer er polycystisk nyresykdom den som forekommer oftest. En annen gruppe nyresykdommer er glomerulonefritter, som er betennelsessykdommer. Mange har også vært igjennom smertefulle opplevelser med nyrestein. Urinveisinfeksjoner bør behandles raskt. Ubehandlet urinveisinfeksjon kan føre til nyrebekkenbetennelse, og dette er en alvorlig tilstand. Medfødte sykdommer, medikamenter og giftstoffer - for eksempel inntak av giftig sopp, kan gi nyreproblemer. Bruk av store mengder reseptfrie legemidler (paracetamol) i lang tid, kan også skade nyrene.

Trening og sunn mat forebygger

For å forebygge nyresykdom er det viktig å holde seg i god form. Trening forbedrer muskelfunksjon, senker blodtrykket, reduserer kolesterolnivået, bidrar til å opprettholde en sunn vekt, og gir bedre søvn. Andre ting som kan bidra til å holde nyrene friske, er:

  • Å spise mye frukt og grønnsaker
  • Drikke nok vann
  • Unngå for mye usunn mat
  • Vær forsiktig med bruk av smertestillende medisiner
  • Unngå å kombinere NSAIDs og koffein. Drikk minst seks glass vann om dagen, dersom du bruker disse medisinene.
  • Dersom du har diabetes, er det viktig å ha god blodsukkerkontroll, og etterstrebe et godt langtidsblodsukker (HbA1C på 7 er optimalt).

Vil du vite mer?

Referanser