UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

To av tre pasienter med leddgikt som deltok i en norsk studie, var symptomfrie etter to år. Nå skal den nye behandlingsmåten inn i nye, norske behandlingsanbefalinger for leddgikt.

  • Publisert: 09.01.2017

Forskere ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo har utviklet en ny behandlingsstrategi for pasienter med leddgikt. Nesten 240 pasienter deltok i en studie som viste at to av tre oppnådde remisjon - altså at de ble tilnærmet symptomfrie.

Resultatene av studien er nylig publisert i tidsskiftet the BMJ, og behandlingen skal implementeres i norske behandlingsanbefalinger.

- Dette er en gladsak. Før var man fornøyd med at pasienten med leddgikt ble bedre, nå vil vi at de skal bli bra, sier Anna-Birgitte Aga (bildet under), når NHI.no møter henne på Diakonhjemmet sykehus.

Anne-Birgitte Aga

Hun er overlege og spesialist i revmatologi. Hennes doktorgradsarbeid er en del av ARCTIC-studien: en nasjonal, randomisert, klinisk studie av pasienter med nydiagnostisert leddgikt. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom elleve revmatologiske avdelinger over hele landet.

Spørsmålet forskerne stilte innledningsvis, var om behandlingsresultatene blir bedre hos pasienter med nyoppstått leddgikt hvis de følges opp tett med systematiske ultralydundersøkelser, og behandlingen intensiveres dersom det foreligger betennelse ved ultralyd.

Pasientene ble randomisert til to forskjellige grupper hvor alle ble fulgt med tette kontroller i to år. Den ene gruppen ble i tillegg jevnlig undersøkt med ultralyd.

Trappetrinnsopplegg for medisinering

Leddgikt eller revmatoid artritt (RA) er en kronisk betennelsessykdom i ledd som vi ikke kjenner nøyaktig årsaken til.

- Typiske symptomer er hevelse, smerte og stivhet i leddene, sier Aga.

Leddgikt angriper særlig småledd (fingre og tær), men også andre ledd. Hvis betennelsen ikke blir behandlet, kan det ødelegge brusken, noe som fører til leddskader og nedsatt funksjon. Sykdommen kan også gi skader på andre organer. Kvinner rammes 3 ganger så ofte som menn.

Pasienter med nyoppstått leddgikt og med mindre enn to år symptomvarighet fra første hovne ledd, ble inkludert i studien til Aga.

I behandlingen av pasientene ble det brukt allerede kjente medisiner - det var behandlingsstrategien som var ny.

- Behandlingsstrategi er veldig viktig – hvor ofte pasienten kommer til kontroll og hvordan medisinene blir justert til rett nivå, sier Aga.

Forskerne hadde laget et ”trappetrinnsopplegg” for medisineringen av pasientene. Det betyr at legen trapper opp medisin eller endrer medikament til neste nivå dersom pasienten ikke har tilstrekkelig effekt av behandlingen.

Aga forteller at pasientene fulgte opptrappingsplanen helt til de nådde målet om ingen tegn eller symptomer fra leddgikten. Endringene som ble gjort i studien i forhold til behandling som er gitt til pasienter tidligere, er:

  • Komme tidlig til revmatolog, hvis det er vedvarende hovne ledd over noen uker, og starte med sykdomsmodifiserende medisin straks diagnosen er stilt.
  • Gå ofte til kontroller for å justere medisineringen. Medikamentene er de samme som før.
  • Målstyrt behandling. Det betyr at man setter seg behandlingsmål, som kan være ingen hovne ledd. Når man ikke målet, trapper man opp medisineringen.

- I starten ble det gjort mange justeringer på grunnbehandlingen, som er Methotrexate, og ved behov ble det lagt til syntetiske eller biologiske legemidler, forteller Aga.

I gruppa uten ultralyd ble sykdomsaktiviteten målt klinisk med en legeundersøkelse av pasienten. I tillegg ble senkningen og CRP målt, og den subjektive opplevelsen av sykdommen ble registrert. Det ble gjennomført justeringer av medisinene helt til pasienten nådde behandlingsmålet.

I den andre gruppa ble pasientene i tillegg undersøkt med ultralyd av leddene ved hver kontroll for å se etter skjult eller såkalt subklinisk betennelse, og dette ble også behandlet.

Ved studieslutt, var begge de to gruppene like friske, to av tre pasienter oppnådde remisjon (ingen symptomer eller tegn til leddgikten).

Tanken bak å gjøre ultralydundersøkelsen er at den kan avdekke underliggende og skjulte betennelsestilstander, og forskningsspørsmålet var om resultatene ville bli enda bedre dersom denne skjulte betennelsen også ble behandlet. Men resultatene viste altså at systematisk ultralydundersøkelse ikke ga noen tilleggseffekt. Dermed kunne forskerne også konkludere med at man kommer i mål uten å bruke ultralyd.

- Det betyr at man kan oppnå god pasientbehandling uten teknisk utstyr, men med en god klinisk jobb, sier Aga.

Det var kun pasienter med ny leddgiktdiagnose som deltok i denne studien, men forskerne ser likevel for seg at dette kan være nyttig også for den som har hatt sykdommen en stund.

Les også: Treningsråd for eldre med leddgikt

Økt livskvalitet

Leddgikt

Resultater fra studien viser også at arbeidsdeltagelsen etter to år er lik blant pasientene som deltok i studien som hos normalbefolkningen. Flere av deltagerne var sykemeldte i starten av studien, men dette snudde altså i løpet av de to årene pasientene ble fulgt opp.

Pasientene rapporterte om bedret livskvalitet, og i siste halvdel av studien rapporterte de om et smertenivå på linje med gjennomsnittet av befolkningen.

- Det betyr at de kunne fortsette sine vanlige liv, sier Aga.

Hun sier at de per i dag ikke vet hvordan det går med disse pasientene på lang sikt, men det pågår en studie som skal se på dette.

- Vi er trygge på at utsiktene for disse pasientene er gode, man må behandle videre, men ennå vet vi lite om hvordan det er å trappe ned på medisinene.

Hun forteller at funnene fra studien nå skal implementeres i nye nasjonale behandlingsanbefalinger.

- De nye anbefalingene er allerede godt innarbeidet, siden så mange avdelinger rundt om i landet har deltatt i studien, sier hun.

Les også: Råd for en lettere hverdag med leddgikt