UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

ADHD gir en rastløshet som gjør det vanskelig å fokusere på én oppgave, noe som blant annet gjør skolen ekstra utfordrende. Voksne med ADHD kan fortsatt ha denne rastløsheten, men noen av disse har lært seg å bruke den til sin fordel.

  • Publisert:
  • Sist revidert: 30.05.2014
  • Sist endret: 30.05.2014
Her er 7 spørsmål. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken i spørsmålsteksten kan du som regel finne svaret på spørsmålet.

Hva står forkortelsen ADHD for?

  • Activity Disorder Hyper Disease
  • Attention-Deficit Hyperactivity Disorder
  • Active Disorder Hypoattention Disease
  • Attention Disorder Hyperactivity Disease
ADHD står for attention-deficit hyperactivity disorder."Attention-deficit" betyr at barnet har konsentrasjonsvansker - barnet klarer ikke å samle seg om det det skal gjøre. "Hyperactivity disorder" betyr at det dreier seg om en tilstand preget av hyperaktivitet. Denne gruppen klarer ikke å holde seg i ro, de klarer ikke å kontrollere sin impulsivitet. Disse problemene berører nesten alle sider av livet. Barn og unge voksne med ADHD kjemper ofte med sitt selvbilde, vanskelige forhold til andre mennesker og dårlige prestasjoner på skolen eller i arbeid. Omtrent halvparten er kvitt tilstanden før de blir voksne, men unge voksne med ADHD fullfører sjeldnere en utdannelse og mister oftere jobben enn jevnaldrende. Heldigvis klarer de fleste i denne gruppen seg tålelig bra, og noen med vedvarende symptomer virker å ha vridd tilstanden til sin fordel - og klarer seg svært bra!

Hvem rammes av ADHD?

  • Kun små gutter
  • Barn av begge kjønn under 15 år
  • Oftest gutter, men begge kjønn rammes
  • Kjønn og alder er jevnt fordelt ved tilstanden
For at diagnosen skal kunne benyttes, må symptomene har vært tilstede allerede fra barndommen. Omtrent halvparten vokser ut av tilstanden, men den andre halvdelen drar med seg tilstanden over i voksen alder. Det er også slik at tilstanden er 3-4 ganger vanligere blant gutter. Jenter/kvinner i alle aldre med ADHD kan presentere et mildere eller mindre alarmerende symptombilde, og diagnosen er nok derfor vanskeligere å avdekke hos jenter. Det er mer sannsynlig at jenter først blir diagnostisert som depressive, engstelige eller som ustabile personlighetsforstyrrelser - før en ADHD diagnose i det hele tatt blir tatt i betraktning. En studie viste at det var inntil ni gutter for hver jentebarn som ble hevist til spesialist. At så mange flere gutter enn jenter henvises i skolealder, kan delvis skyldes at gutter oftere har vansker med utagerende atferd, og at dette skaper problemer i undervisningssituasjonen.

Hvordan stilles diagnosen ADHD?

  • Ved hjelp av MR av hodet
  • EEG-måling av hjerneaktivitet
  • Observasjon og samtale
  • Blodprøver og gentesting
Det er i mange tilfeller vanskelig å skille atferden til et barn med ADHD fra et normalt, aktivt barn. Det er ingen enkelt test, verken blodprøver, røntgen eller nevropsykologiske undersøkelser som kan gi diagnosen. Barn som er sene til å lære, eller intelligente barn som er raske til å lære, samt barn med tilpasningsvansker viser mange av de samme symptomene som barn med ADHD. Det er derfor viktig å skille de som virkelig er rammet av tilstanden, og de som kun har behov for en mer tilpasset hverdag. For å utelukke andre underliggende diagnoser kan alle alternativene over være aktuelle. Det er viktig å samle informasjon fra flere hold angående hvordan barnet oppfører seg i ulike situasjoner. Å stille de riktige spørsmålene kan bidra til å skille ADHD fra lærevansker og stemningsforstyrrelser. Derfor er det viktig at legen vet, og er trenet i, hvordan diagnosen skal stilles.

Særlig ett signalstoff i hjernen synes å ha betydning ved ADHD, hvilket?

  • Adrenalin
  • Noradrenalin
  • Dopamin
  • Acetylkolin
Forskning tyder på at både barn og voksne med ADHD har lavere mengder med dopamin i hjernen. Dopamin er et signalstoff i hjernen som har mange viktige funksjoner. Blant annet sender dopamin beskjeder til deler av hjernen som kontrollerer bevegelser, regulerer oppmerksomhet og påvirker motivasjon. Hva som er årsaken til reduksjonen av dopamin kjenner vi ikke med sikkerhet.

Hvordan har utviklingen av ADHD vært de senere årene?

  • De siste 10 år har det vært en nedgang i antall tilfeller
  • Ingen endring de siste 20 år
  • En økning på 80-tallet, men man ser nå en utflatning
  • En økning i antall tilfeller
Det har vært en gradvis økning i antall tilfeller med ADHD. Man tror at noe av årsaken til denne økningen, er den økte medieoppmerksomheten om ADHD. Dette har ført til at flere søker helsetjenesten for hjelp for barnet sitt. Det betyr samtidig at flere barn med tilstanden får nødvendig behandling, og at helsepersonell får mer trening i å stille riktig diagnose. Når diagnosen ADHD stilles oftere, betyr det desverre også at det er økt risiko for at barn som ikke har ADHD, men som har andre problemer som depresjon, angst, lærevansker og søvnforstyrrelser, har fått feil diagnose og feil behandling.

Hvilken medikamentgruppe benyttes til å behandle alvorlige tilfeller av ADHD?

  • Beroligende medisin
  • Angstdempende medisin
  • Medikamenter som øker produksjonen av noradrenalin
  • Stimulerende medisin
Dagens behandling innebærer først og fremst psykososiale tiltak. Medikamenter forsøkes ofte, og skal da alltid kombineres med psykososiale tiltak rundt barnet. De beste resultatene synes å komme ved bruk av tverrfaglige grupper der lærere, foreldre, terapeuter eller leger arbeider sammen. Det er viktig at foreldrene samarbeider med barnets lærere og støtter dem i deres utfordringer i klasserommet. Sentralstimulerende midler er de vanligste medikamentene som foreskrives til barn med ADHD. Vi kan undre oss over hvorfor stimulerende midler gis til barn som i utgangspunktet virker overstimulerte. Selv om forskerne ikke vet nøyaktig hvordan disse medikamentene virker, ser det ut til at de stimulerende midlene forsterker og balanserer hjernens mengde av signalstoffer.

Hvilken av disse mestringsstrategiene har mest for seg når man håndterer barn med ADHD?

  • Jerndisiplin
  • Fokusere på fullføring av alle oppgaver man begynner på
  • Forutsigbarhet og god organisering
  • Gi belønning bare i de tilfellene hvor barnet lever opp til forventningene
De fleste opplever at det er lettere å forholde seg til det meste dersom planlegging og organisering er god. Det samme opplever barn med ADHD, men i enda større grad. For barn med ADHD betyr ikke det at du skal være ubøyelig eller praktisere jerndisiplin. Nei, det betyr å ordne ting slik at barnets liv blir så forutsigelig, rolig og organisert som mulig. Barn med ADHD takler ikke forandringer særlig bra, og det å ha forutsigelige rutiner, kan gjøre at de føler seg tryggere og kan bidra til å bedre deres oppførsel. Det er også viktig å ha realistiske forventninger og ikke forlange for mye av barnet. Sett små mål både for deg selv og for barnet ditt og ikke prøv å gjøre en rekke forandringer på en gang.
ADHD er absolutt et toegget sverd. Sykdommen gir vanskelige utfordringer, men det er også voksne som bruker energien fra sykdommen til å kunne utrette mer en de fleste - og som sier at sykdommen som var deres uvenn i barndommen ble en venn og viktig støttespiller som voksen.