UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

Anemi stammer fra det greske ordet anaimia, et ord som kan oversettes til noe slikt som "fattig på blod". Det er lett å forstå blodfattighet ved en synlig blødning, men betydelig blodtap kan også skje i det skjulte.

  • Publisert: 29.08.2014

Anemi - blodfattighet - er egentlig kun knyttet til én av blodets komponenter - hvilken?

  • Trombocytter (blodplatene)
  • Leukocytter (de hvite blodcellene)
  • Erytrocytter (de røde blodcellene)
  • Plasma (væsken som omgir blodcellene)
Anemi omtales i dagligtale gjerne som lav blodprosent eller "blodfattig", begrep som kan virke misvisende. Anemi skyldes ikke mangel på blodvæske, men derimot mangel på det komponenten i blod som gir det evne til å bære oksygen. Ved for lite væske i blodårene klarer ikke hjertet opprettholde det trykket som skal til for at blodet skal sirkulere i kroppen. Dette er en livtruende situasjon som helsepersonell omtaler som "sjokk". Anemi og sjokk er to forskjellige situasjoner. Anemi oppstår når de røde blodcellene ikke bærer nok oksygen til de ulike cellene i kroppen. Anemi er altså knyttet til de røde blodcellene, ikke blodet i sin helhet. De røde blodcellene utgjør ca. 25 % av alle kroppens celler, og denne quizen handler om hva som skjer om de ikke utøver sin oppgave.

Hva heter det jernrike molekylet i de røde blodcellene som sørger for transporten av oksygen?

  • Myoglobin
  • Albumin
  • Hemoglobin
  • Kreatinin
Hjertet pumper blod gjennom kroppen, og i lungene fylles blodet med oksygen. Hemoglobin er blodets oksygenbærende molekyl, og røde blodceller er fulle av dette. Cellenes energiomsetning drives av oksygen, og karbondioksid er avfallsproduktet fra denne prosessen. Når oksygenrikt blod møter oksygenfattig vev avleverer blodet oksygen, og tar med seg karbondioksid videre. Karbondioksidet følger med inntil blodet igjen når lungene. Der slippes karbondioksidet, og det forlater kroppen gjennom utåndingsluften. Nå kan blodet igjen binde oksygen til hemoglobinet, og runden starter på nytt. En artig tilleggsopplysning er at det er oksygen knyttet til hemoglobin som gir blodet sin røde farge. Karbondioksid-rikt blod er nesten blått. Blått blod er altså ikke forbeholdt de konglige! Blødninger skyldes som regel venøst, oksygenfattig blod. I det øyeblikket det blålige venøse blodet kommer i kontakt med luft skifter det til en klar, rød farge. Denne endringen skjer så raskt at vi ikke er i stand til å se at det skjer, men dette er den samme prosessen (gassutvekslingen) som normalt skjer i lungene.

Noen celler lever lenge, andre fallerer raskt. Hvor lenge lever røde blodceller?

  • 2 uker
  • 4 måneder
  • 1 år
  • 7-8 år
En rød blodcelle lever normalt omtrent 120 dager, altså omtrent 4 måneder. De produseres i beinmargen, og denne prosessen foregår livet gjennom. Røde blodceller produseres fulle av hemoglobin, trekker du væsken ut av en rød blodcelle vil faktisk hemoglobinet stå for 96 % av tørrvekten. Under normale forhold brytes hemoglobinet først ned når de røde blodcellene dør. En årsak til anemi kan være at de røde blodcellene produseres med for lite, eventuelt for dårlig fungerende, hemoglobin til å gjøre en god jobb. Dette skal vi komme tilbake til.

Hva er som regel første tegn på en anemi?

  • Ordinære oppgaver blir et ork å utføre
  • Blekhet
  • Svimmelhet og besvimelse
  • Høy puls og lavt blodtrykk
Tidlig i utviklingen av anemi merkes lite symptomer, men de tiltar etter som tilstanden forverrer seg. Uopplagthet og nedsatt utholdenhet er ofte første tegn på en anemi, svimmelhet, besvimelsestendens, hjertebank, hodepine og øresus kan også følge anemien. Anemi kan gi tegn som blekhet, kortpustethet, hurtig puls og hjerteproblemer. Det er gjennom blodprøver en anemi blir påvist. Legen vil foreta en fysisk undersøkelse og særlig inspisere huden, lytte på hjerte og lunger, kjenne på leveren og milten i magen. Anemi er ikke en sykdom i seg selv, det er et tegn på sykdom. En nøye analyse av blodprøvene, sammen med pasientens sykehistorie, vil ofte være nok til at legen kommer frem til den underliggende årsaken. I andre tilfeller må omfattende undersøkelser til for å finne forklaringen.

Alternativene under utgjør de tre hovedårsakene til anemi, hvilket alternativ utgjør den største gruppen?

  • Anemi som følge av blodtap
  • Anemi som følge av nedsatt dannelse av røde blodlegemer
  • Anemi som følge av økt ødeleggelse av røde blodlegemer
Anemi kan oppstå som følge av tre hovedmåter. Disse måtene kan gripe inn i hverandre, og skillet er noen ganger litt kunstig. Den første måten er gjennom et unormalt stort tap av hemoglobin. Det er lett å forstå at sår som gir et stort blodtap gjør at man blir fattig på hemoglobin. Merker kroppen at vi har for lite blod, vil den forsøke å øke produksjonen av røde blodceller. Det å bygge nye blodceller tar omtrent 7 dager, fra stamcelle til ferdig rød blodcelle. Til det trenges nødvendige byggesteiner. Dette ligger bak den andre måten, som er den hyppigste årsaken til anemi. Kroppen har ikke nok av de komponentene som skal til for å bygge en sunn, rød blodcelle. Alternativt fungerer ikke produksjonen av de røde blodcellene slik den skal. De fleste anemier er kortvarige og selvkorrigerende, for eksempel kan infeksjoner slå ut produksjonen av røde blodceller for en periode. Den tredje varianten er den minst vanlige. Den skyldes at de røde blodcellene blir ødelagt. For eksempel kan kunstige hjerteklaffer ødelegge røde blodlegemer, og kroppen er ikke alltid i stand til å øke produksjonen nok til å kompensere for ødeleggelsene.

Her er noen tilstander som tilhører den første gruppen anemi - gruppen som forårsakes av lekkasje av røde blodceller. Hvilket alternativ hører IKKE til i denne gruppen.

  • Indre blødninger etter skader
  • Magesår
  • Tarmkreft
  • Lavt stoffskifte
Både lavt stoffskifte og anemi gjør at man føler seg trett og slapp, har man begge deler på en gang er det virkelig grunn til å føle seg utilpass. Anslag tilsier at opp mot halvparten av de med lavt stoffskifte har anemi. Anemien ved lavt stoffskifte skyldes en nedsatt produksjon av røde blodlegemer, ikke at de røde blodcellene lekker ut. Både magesår og blodkreft kan gi blødninger som ikke nødvendigvis er lette å oppdage. Dette er fordi blod i magesekken blander seg med magesyre, og i den prosessen skifter blodet ganske øyeblikkelig farge - oppkast ved blødende magesår får ofte et kaffegrut-lignende utseende. Ved tarmkreft er det samme problem. Blodet skifter farge til svart før det havner i toalettskåla. Ofte er det snakk om små blødninger som ikke er synlig i avføringen. Anemi kan være et tidlig tegn på tarmkreft. Det finnes reseptfri tester på apotek som kan påvise usynlig blod i avføring. Slike tester kan være en viktig måte å oppdage kreft i tarmen tidlig, forutsatt at de blir utført riktig.

De fleste anemier skyldes en nedsatt/ufullstendig produksjon av røde blodceller, alle alternativene under tilhører denne gruppen. Hvilket alternativ er den aller vanligste forklaringen på en anemi?

  • Jernmangel
  • Nyresvikt
  • Lavt stoffskifte
  • Kreft som slår ut beinmargsproduksjonen av røde blodceller
Hemoglobin består av to hovedkomponeneter - jernforbindelsen hem og proteindelen globulin. Nok jern er med andre ord essensielt i oppbyggingen av hemoglobin, og en forutsetning for velfungerende røde blodceller. Ved jernmangelanemi får de røde blodcellene et karakteristisk utseende - de blir mindre og blekere enn normale røde blodceller. Dette skyldes et mindre innhold av hemoglobin, og disse røde blodceller vil ha en dårligere funksjon enn normale røde blodceller. Menstruerende kvinner taper litt jernrikt blod hver måned, og er særlig utsatt for jernmangelanemi. Dermed kan du si at jernmangelanemi hos menstruerende kvinner både hører til den første og den andre gruppen anemier. De taper blod, og mister jern som er en nødvendige byggekloss for å produsere nye røde blodceller.

Destruksjon av røde blodceller er også en måte å utvikle anemi på, om enn ikke like vanlig. Ett alternativ tilhører ikke denne gruppen, hvilket?

  • Thalassemi
  • Hemolytisk anemi
  • Medisin som forhindrer malaria (quinuin)
  • Brucellose
Brucellose er en infeksjonssykdom som kan gi anemi, men denne anemien skyldes påvirkning av beinmargens produksjon av røde blodlegemer, ikke at røde blodceller blir ødelagt. Enkelte legemidler og giftstoffer kan redusere levetiden til røde blodlegemer betydelig, og gi en anemi som tilhører denne gruppen. Hematolytiske anemier er en sekkegruppe, og kan inneholde en rekke ulike sykdomsmekanismer. Thalassemier er en arvelig variant som hører til blant disse. Felles for alle variantene er skrøpelige, røde blodceller som ikke holder ut like lenge som den normale varianten. Når det gjelder thalassemi, er det en sykdom som kommer i alle alvorlighetsgrader. Ved denne sykdommen er det er faktisk jernoverbelastning som er hovedårsaken til skader og død. Når kroppen merker at den har for lite røde blodceller, vil den reagere med å forsøke å ta til seg mer jern fra kosten for å kunne bygge flere røde blodceller, kroppen trenger jo jern for å bygge hemoglobin. De som er mest syk som følge av thalassemi får også blodoverføring. Alt dette gjør at kroppen får tilført langt mer jern enn den egentlig behøver. Jern i for store doser er skadelig, og kroppen er egentlig ganske dårlig til å kvitte seg med jern. Jern blir derfor lagret i organer rundt i kroppen, f.eks hjertet eller lever, og jernavleiringene forringer organenes funksjon. Jernmangel kan gi anemi, men anemi kan også gi for mye jern!