UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

Anginasmerter skyldes som regel dårlig blodforsyning og oksygenmangel. Senkes oksygenbehovet, evt. om tilgangen bedres, forsvinner smertene uten å etterlate varige skader. Tas ikke anginasmertene på alvor kan de lede til hjerteinfarkt og gi permanente skader på hjertet.

  • Publisert:
  • Sist revidert: 16.01.2015
  • Sist endret: 16.01.2015
Her er 7 sp

Hva er vanligvis årsaken til angina?

  • Ribben som kommer i klem
  • Åreforkalkning og dårlig blodtilførsel
  • Dårlige ventiler i hjertet
  • En strekk i hjertemuskulaturen
Angina benyttes ofte om smerter som stammer fra hjertet, men egentlig er angina pectoris den korrekte benevnelsen på dette. Angina betyr "smerte fra vev som følge av for liten blodforsyning", og er med andre ord et begrep som ikke kun er forbeholdt hjertet. Det meste av vevet i kroppen utvikler en sviende smerte ved en for liten oksygentilførsel. Pectoris betyr bryst, og angina pectoris er brystsmerter hos pasienter hvor hjertemuskelen ikke får tilstrekkelig blod og oksygentilførsel. Trange kransårer (blodårene som forsyner hjertemuskelen) er den vanligste årsaken til angina pectoris, og den vanligste årsaken til trange kransårer er åreforkalkning.

Hvor mange plages med angina pectoris, AP, i Norge i dag?

  • 10 000
  • 50 000
  • 100 000 - 150 000
  • Over 500 000
Angina pectoris er anfallsvis opptreden av brystsmerter av inntil 15 minutters varighet. Om hjertet jobber ekstra hardt har det større oksygenbehov. Det er grunnen til at angina (oksygenmangel til hjertemuskelen) ofte kommer under anstrengelse, og klinger av når man tar det med ro. Sterke følelsesmessige reaksjoner kan medføre økt puls, det vil si økt antall hjerteslag per minutt. Derfor kan også sterke følelsesmessige reaksjoner utløse angina. Noen minutters hvile kan som regel få anginasmerter fra hjertet til å avta. Nitroglyserin eller "nitro" er en medisin som gir rask effekt mot anginasmerter. Denne medisinen reduserer hjertets arbeidsbelastning samt at den øker blodgjennomstrømningen (og dermed oksygentilførselen) til hjertet. En annen betegnelse på angina pectoris er stabil koronarsykdom. 100.000-150.000 pasienter lever med angina pectoris i Norge i dag, og hvert år kommer det til omtrent 3000 nye.

Bør mennesker med AP trene?

  • Nei, de bør avstå helt fra fysisk aktivitet
  • Ja, men helst uten brå belastninger
  • Jo hardere en trener, jo bedre er det
  • Kun under oppsyn av helsepersonell
Om du oppfatter de aktuelle plagene som et angina-anfall, bør du avstå fra aktivitet inntil anfallet har gitt seg. Anfall utløses gjerne av at hjertet har vært nødt til å jobbe hardere enn det som er vanlig. Typiske aktiviteter som utløser anginasmerter, er snømåking eller gressklipping, eller andre aktiviteter som fører til pulsøkning. Utenom anfall oppfordres du likevel til aktiviteter og trening. Så lenge aktiviteter ikke utløser smerter, vil det hjelpe til med å holde hjertet ditt i så god form som mulig. Dette innebærer at hjertet på sikt kanskje kan tåle litt større belastninger før anginasmerter gjør seg gjeldende, eller at det i alle fall bremser "aldringen" av hjertet mest mulig.

Hva er ustabil AP?

  • En angina som kommer og går
  • En mindre alvorlig variant av AP
  • Ikke-medisinert AP
  • Angina som oppstår ved stadig mindre anstrengelser
I noen tilfeller kan angina pectoris oppstå i løpet av kort tid og forverre seg raskt. Brystsmerter kan komme i hvile, ved små anstrengelser, etter måltid eller om natten. Nitroglyserin har heller ikke forventet effekt. En tilstand med hurtig utvikling eller forverrelse av anginasmerter fra brystet defineres som en ustabil angina pectoris. Denne tilstanden er ofte en forløper til hjerteinfarkt, og kan også omtales som truende hjerteinfarkt. I slike tilfeller er innleggelse på sykehus nødvendig.

Hvor mange rammes årlig av hjerteinfarkt i Norge?

  • 700
  • 3000
  • 10-15000
  • Over 35 000
Årlig registreres 10.000-15.000 tilfeller av hjerteinfarkt i Norge. Symptomene på hjerteinfarkt kommer brått og beskrives ofte som klemmende eller snørende smerter midt i brystet, ofte med strålinger ut mot venstre arm, hals eller underkjeve. Tungpusthet og kvalme er vanlig, det samme er kaldsvette. Smertene lindres ikke med inntak av nitroglycerin. Ved angina er det forbigående oksygenmangel som fører til smerten. Ved hjerteinfarkt har en del av hjertemuskelen mistet oksygentilførselen, og den delen av hjertemuskelen vil dø og erstattes av arrvev. Arrvev har ikke samme egenskaper som muskelvev, og hjertet vil av den grunn ha mindre arbeidskapasitet etter et infarkt.

Hva er en hjertedefibrillator?

  • En hjertestarter
  • Legemiddel til behandling av AP
  • En bakterie som rammer hjertet
  • Skjelvinger i hjertemuskulaturen
I de første minuttene av et hjerteattakk kan det oppstå hjerteflimmer (ventrikkelflimmer). Dette er en ustabil hjerterytme som medfører ineffektive hjerteslag. I slike tilfeller er det kaos i hjertets elektriske system som medfører at hjertemuskelen trekker seg sammen så raskt at det ikke gir effektiv pumping av blod. Når blodet ikke blir pumpet rundt i kroppen, omtales tilstanden som hjertestans. Hjertet har ikke stanset, men det jobber uten å gjøre nytte for seg. Uten umiddelbar behandling vil ventrikkelflimmer føre til en rask død. En hjertestarter er et apparat som gir elektrisk støt mot hjertet, og som ofte kan "støte" det tilbake til normal rytme. Dette er akuttbehandling som kan være nødvendig før pasienten når sykehuset. På stadig flere offentlige og private steder finnes slike defibrillatorer, og alle ambulanser har slikt utstyr. Nye defibrillatorer er enkle å betjene.

Hvordan forebygges AP og hjerteinfarkt?

  • Sunt kosthold
  • Regelmessig mosjon
  • Røykeslutt
  • Kolesterolsenkende medisiner
Alle svarene er rette, og alle faktorene er av betydning for å forebygge angina pectoris og hjerteinfarkt. Det er mange årsaker til forkalkninger i blodårene til hjertet, og dermed til disse sykdommene. Arvelige faktorer og det at risikoen for angina og hjerteinfarkt øker med alderen er noe man må forholde seg til, men uansett bakenforliggende risikofaktorer kan man gjennom riktige tiltak redusere sjansen slik hjertesykdom. Kolesterolsenkende medisiner er effektive for pasienter med forhøyet kolesterol, eller hos pasienter med betydelig forhøyet risiko for angina eller infarkt. Røyker man er det ingen andre tiltak enn røykeslutt som kan redusere risikoen for angina og hjerteinfarkt i like stor grad. Det er også vist at et sunt kosthold og regelmessig mosjon har en forebyggende effekt. Forekomsten av hjerteinfarkt har blitt betydelig redusert i hele den vestlige verden de senere årene, noe som gjenspeiler at tiltak for å redusere slik sykdom nytter.