UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

bakterier.jpg

Illustrasjonsfoto

For at kroppen skal fungere normalt, er vi helt avhengig av hjelp fra bakterier. Det er faktisk flere bakterier enn menneskeceller i kroppen (husk at bakterier er mye mindre enn våre celler)!

  • Publisert:
  • Sist revidert: 24.06.2016
  • Sist endret: 24.06.2016

Bakterier er mye mindre enn kroppens celler, men de kan ta er rekke ulike former.

Hva er en patogen bakterie?

  • En kuleformet bakterie
  • En antibiotika-resistent bakterie
  • En sykdomsfremkallende bakterie
  • En bakterie menneskekroppen er avhengig av
En patogen bakterie er en bakterie som kan framkalle sykdom i menneskekroppen. Det er lett å forstå at kroppens forsvarssystemer går til angrep mot bakterier som ikke har noe i kroppen å gjøre. Feber og sykdomsfølelse er vanlige konsekvenser av at kroppens forsvarssystemer er tredd i kraft. Bakterier som kroppen normalt tolererer, kan også framkalle sykdom. Et eksempel er om bakterier som er viktige for normal funksjon av tarmen, finner veien opp i urinblæra. Urinblæra er ikke vant til disse bakteriene, og den vil derfor kunne reagere med å forsøke å bli kvitt inntrengerne. Kroppens forsvarssystemer trer i kraft, og det oppstår en urinveisinfeksjon. Antibiotika kan også forårsake bakteriesykdom. Dersom antibiotika slår ut bakterier kroppen samarbeider med, kan andre bakterier overta deres plass. Uten konkurranse fra sine naboer kan bakterier vi tåler i små mengder, plutselig bli for mange. Overveksten av disse bakteriene kan også forårsake sykdom.

En blakket urinprøve, dvs. at den er litt "tåkete", ikke blank og gjennomsiktig, kan tyde på at noe ikke er som det skal.

Hvilken bakterie forårsaker majoriteten av alle behandlingstrengende blærekatarrer?

  • Stafylokokker
  • E. coli
  • Franciscella tularensis
  • Streptokokker
Blærekatarr kan oppstå når det kommer bakterier inn i urinblæra, hvor det ellers er bakteriefritt. Det er nesten utelukkende bakterier fra tarmen (avføringen består hovedsakelig av bakterier - levende og døde) som er årsak til urinveisinfeksjoner (UVI). Den klart vanligste infeksjonsskaperen er bakterien E. coli. Det vanligste er at bakteriene kommer inn i urinblæra ved at de vandrer fra huden, gjennom urinrøret og inn i urinblæren. Tilstanden er svært vanlig, og utgjør omtrent 3,5% av alle henvendelsene i allmennpraksis. I aldersgruppen 26-30 år er det 100 ganger så mange kvinner som menn som har urinveisinfeksjon. Hovedårsaken til at blærekatarr er så mye vanligere blant kvinner, er at de har et mye kortere urinrør enn menn, 2-3 cm versus ca. 15 cm.

Lymfeknuter er vaktpoststasjoner for kroppens immunforsvar. Ved infeksjoner, sår og lignende vil de hovne opp og bli mulig å kjenne med fingrene.

Hvilket alternativ er korrekt når det gjelder lymfekjertler?

  • De produserer hvite blodlegemer
  • De produserer bakterier som forsvarer kroppen
  • De hovner kun opp når kroppen er under bakterieangrep
  • Lymfeknutene aktiveres av mange typer skade på kroppen
Lymfesystemet består av lymfekjertler og annet lymfevev som er forbundet av tynne kar, tilsvarende kroppens blodårer. Lymfekjertlene er lymfesystemets "vaktposter" - man kan tenke på de som militærstasjoner hvor soldater trenes og samles slik at de raskt kan nå ut dersom kroppen er under angrep - som regel av virus eller bakterier. Soldatene er hvite blodceller, de produseres i beinmargen, men modnes (får sin opplæring) i lymfestrukturene. Lymfesystemet utgjør en viktig del av immunsystemet vårt, men kroppens infeksjonsforsvar utgjøres også av andre faktorer som hud, flimmerhår og magesyre - alt som beskytter kroppen mot sykdom.

Det er ikke alltid lett å huske hvor lenge lymfekjertler har vært forstørret.

Når lymfeknuter aktiveres (har noe å kjempe mot), forstørres de, men de skal ikke forbli forstørret. Når er det grunn til å sjekke vedvarende forstørrede (hovne) lymfeknuter?

  • Om de fortsatt er forstørret etter én uke
  • Om de fortsatt er forstørret etter 3 uker
  • Om de fortsatt er forstørret etter 3 måneder
  • Om de fortsatt er forstørret etter 6 måneder
Når fremmede bakterier trenger inn i kroppen, vil lymfesystemet arbeide for å uskadeliggjøre bakteriene. Lymfeknutene i det aktuelle området vil da hovne opp. Også ved andre skader eller sykdom bidrar lymfesystemet til å reparere skaden. Når immunsystemet har vunnet kampen, det vil si når sykdommen/skaden er bekjempet, vil kjertlene langsomt minske til vanlig størrelse. Hovne lymfeknuter som er vedvarende forstørret ut over 3 uker, bør undersøkes av lege.

Hjernehinnebetennelse kan forårsakes av ulike årsaker, og ikke alle er like alvorlige. Den fryktede og alvorlige varianten kan i løpet av få timer føre til et dramatisk sykdomsbilde, men forekomsten av denne sykdommen er blitt sjeldnere.

Meningokokker forårsaker smittsom hjernehinnebetennelse. Hvor mange tilfeller av infeksjonen hadde vi i 2015?

  • 3
  • 19
  • 148
  • 987
Hjernehinnebetennelse forårsaket av meningokokkbakterien (Neisseria meningitidis) betegnes også smittsom hjernehinnebetennelse. Vanlige tegn ved denne sykdommen er høy feber, svekket bevissthet, hodepine, nakke- og ryggstivhet, og evt. blødninger i huden. Andre vanlige symptomer er medtatt allmenntilstand, kvalme, brekninger, lysskyhet og kramper. Antallet meningokokkinfeksjoner har vært fallende i Norge de siste 40 år. Rundt 1980-tallet hadde vi omtrent 300 årlige tilfeller. I 2015 hadde vi 19 tilfeller. Vi vet ikke hvorfor, men forekomsten av enkelte bakteriesykdommer går i bølger.

Hvem rammes hyppigst av meningokokksykdom?

  • Barn og ungdom
  • Kvinner
  • Menn
  • Eldre
Barn og unge rammes hyppigst. Særlig ungdom er utsatt for smittsom hjernehinnebetennelse. Kombinasjonen av tett samvær, festing med høyt alkoholforbruk og lite søvn øker nok mottakeligheten for smitte. Det er heller ingen annen aldersgruppe hvor så mange bærer på meningokokkbakterien, inntil 1 av 5 i denne gruppen er smittet med denne bakterien uten å utvikle sykdom. For særlig utsatte grupper er en vaksine tilgjengelig, og særlig russ kan tilhøre denne gruppen. Smittsom hjernehinnebetennelse skyldes meningokokker, men hjernehinnebetennelse kan også ha andre årsaker, f.eks. virus, parasitter eller andre bakterier. Slike hjernehinnebetennelser utgjør under 100 tilfeller hvert år.

Om ikke strenge hygeniske tiltak følges kan egenprodusert hermetikk bli en kilde til botulisme.

Hvilken egenskap gjør bakterien Clostridium botulinum (bakterien bak botulisme) så farlig?

  • Den formerer seg lynraskt
  • Den produserer en nervegift
  • Den er resistent mot antibiotika
  • Den kobler ut kroppens naturlige immunforsvar
Bakterien Clostridium botulinum kan produsere et toksin (et giftstoff) dersom den befinner seg i et miljø uten oksygen. Det er toksinet som gir sykdom - botulisme. Giftstoffet er blant de farligste giftene vi kjenner, og den kan være et potent våpen i biologisk krigføring. Bakterien i seg selv er vanlig og ufarlig, den finnes i jord og møkk. Næringsmiddeloverført botulisme kan oppstå som følge av svikt i fremstillingsprosessen av rakfisk, røkt eller vakuumpakket mat. Hjemme-hermetiserte grønnsaker og røkt kjøtt kan også være årsak til botulisme. Det er livsviktig (i ordets rette forstand) å være svært påpasselig med hygienen om man prøver seg på dette. Bruk av urene sprøyter blant narkomane er en mulig årsak (sårbotulisme). Honning er vanligste smittekilde for barn under 1 år. Alvorlige forgiftninger kan føre til død, men de fleste botulisme-forgiftninger har et ufarlig forløp. Selv alvorlige forgiftninger kan kureres om de oppdages og behandles i tide.

Resistens gjør at antibiotika mister sin evne til å stanse infeksjoner.

MRSA er et vanlig problem i utlandet, hva er det?

  • En bakterie som tåler mange typer antibiotika
  • Personer som har blitt resistent mot antibiotika
  • En bakterie som hovedsakelig forårsaker betennelse i hjertesekken
  • Gule stafylokokker med særlig evne til å forårsake infeksjoner
Antibiotika er medikamenter vi bruker i kampen mot bakterier, de dreper eller svekker bakteriene slik at kroppen kan kvitte seg med dem. Noen bakterier har utviklet egenskaper som gjør at visse typer antibiotika mister sin effekt, bakteriene har utviklet resistens - motstandskraft - mot disse typene. Et eksempel er bakterien gule stafylokokker, der en variant har utviklet resistens mot de vanligste formene for antibiotika. Denne varianten av gule stafylokokker kaller vi MRSA ("Meticillinresistente Staphylococcus aureus"). De fleste med MRSA i kroppen er friske, men sykdom fra MRSA varianten av gule stafylokker er vanskeligere å behandle og dermed farligere. I deler av USA og områder i Sør-Europa er MRSA-forekomsten opp mot 50%, og helt opp mot 80% i fjerne Østen. I Norge er forekomsten mindre enn 3%, det er vår restriktive bruk av antibiotika som har æren for denne forskjellen.

Bakterier kan "snakke" med hverandre og dele egenskaper, f.eks. lære hverandre hvordan de skal motstå antibiotika.

ESBL er et annet voksende problem vedrørende antibiotikaresistens. I dag (2016) er problematikken knyttet særlig til hvilket organområde?

  • Øvre luftveier
  • Nedre luftveier
  • Mage-tarm kanalen
  • Urinveiene
ESBL er en forkortelse for Extended Spectrum BetaLactamase, på norsk brukes ofte betegnelsen "betalaktamaser med utvidet spektrum". Betalaktamaser er spesielle enzymer som noen bakterier produserer. Disse enzymene bryter ned betalaktam-antibiotika, blant annet penicillin. Det er særlig bakterier som befinner seg i tarmen, som har disse egenskapene, f.eks. bakterier av typen E. coli og Klebsiella. Bakterier har mulighet til å kommunisere med hverandre, og kan dele egenskaper. Frykten er at ESBL-bakterier skal overføre sine egenskaper til bakterier som bakteriegruppen pneumokokker. Da mister vi effekten av våre beste våpen mot antibiotikatrengende ørebetennelser, halsinfeksjoner, bihulebetennelser og lungebetennelser. Penicillin - som revolusjonerte behandlingen av disse infeksjonene i 1942 - mister da sin effekt. Behandlingen av disse infeksjonene risikerer i så fall å rykke tilbake til samme nivå som før 1942.

Små barn er ikke alltid like tydelig, og f.eks. en mellomørebetennelse blir ofte oppfattet som magevondt.

Skal akutt mellomørebetennelse behandles med antibiotika?

  • Nei
  • Ved klart påvirket allmenntilstand
  • Dersom det er lenge siden sist antibiotika-kur
  • Alltid
Akutt mellomørebetennelse er i hovedsak forårsaket av bakterier. Tilstanden er vanligst blant barn under 5 år, aller vanligst omkring 1-årsalderen. Minst 70% av alle barn har hatt mellomørebetennelse før fylte 2 år, 80% før skolestart. Til tross for at ørebetennelsen er forårsaket av bakterier, er antibiotika til ingen eller lite hjelp i de fleste tilfellene. Som regel greier kroppen å nedkjempe denne og andre begrensede infeksjoner, raskt på egen hånd. Vi vet at ca. 80% av alle ørebetennelser går over av seg selv i løpet av 3 dager, og behandlingseffekten av antibiotika rekker ikke å slå inn før infeksjonen går over. Ofte får antibiotika æren for at sykdom går over av seg selv. I de fleste tilfeller bør derfor behandlingen av ørebetennelse ta sikte på å redusere smerter og feber. Det finnes noen unntak: for barn yngre enn ett år anbefales antibiotika, og det samme gjelder såkalte "ørebarn", det vil si barn med stadig gjentatte ørebetennelser. Antbiotika anbefales også dersom det renner fra øret i mer enn 2 dager, eller dersom allmenntilstanden blir særlig dårlig på grunn av sykdommen. Ved behandling er kur på 5 dager tilstrekkelig.