UTGIVER AV

 

Jeg er helsepersonell

Det begynner å bli lenge siden den russiske nevrologen Vladimir Bekhterev gav sykdommen navn, men man vet fortsatt ikke hvorfor denne sykdommen blir vanligere jo lengre nord i verden man kommer.

  • Publisert:
  • Sist revidert: 28.02.2014
  • Sist endret: 28.02.2014
Her er 7 spørsmål. Kryss av for det svaret du mener er riktigst. Neste spørsmål kommer opp først når du har svart korrekt. Ved å følge lenken kan du som regel finne svaret på spørsmålet. Du finner svar på de fleste spørsmålene i denne quizen i våre dokument om Bekhterevs sykdom.

Hva er Bekhterevs sykdom?

  • En neurologisk sykdom som gir muskelsvinn
  • En kronisk revmatisk betennelse
  • En form for allergi
  • En hudlidelse, ukontrollert vekst av hudceller
Bekhterevs sykdom (et annet navn på sykdommen er ankyloserende spondylitt) er en kronisk revmatisk betennelse. Sykdommen gir smerter og tilstivning av ledd forårsaket av en betennelsestilstand i leddene. Betennelsen skyldes en reaksjon fra kroppens eget immunforsvar. Hadde reaksjonen oppstått for å bekjempe bakterier eller virus i leddet hadde den vært på sin plass, men ved Bekhterevs sykdom oppstår denne reaksjonen uten noen opplagt årsak.

Hvilken kroppsdel er som regel mest utsatt ved Bekhterevs sykdom?

  • De ytterste fingerleddene
  • Skuldrene og nakken
  • Ryggen
  • Knærne
De vanligste plagene er smerte og stivhet i ryggen, ofte i korsryggen og opp mellom skulderbladene. Korsryggssmerter finnes hos 80% av pasientene. Ryggstivhet er vanligst etter at en har vært i ro, særlig om morgenen eller etter hvile. Nattlige smerter som lindres ved bevegelse er typisk. Sykdommen kan enkelte ganger være preget av allmennsymptomer som vekttap, nedsatt appetitt, generell sykdomsfølelse, tretthet, feber og nattlig svette.

Omtrent hvor mange er rammet av Bekterevs sykdom i Norge?

  • 2500 personer
  • 10 000 personer
  • 20 000 personer
  • 40 000 personer
Da det ikke finnes noe register som forteller hvor mange personer som er rammet av Bekhterevs sykdom i Norge, vil antallet variere i ulike oversikter/informasjonskanaler. I underkant av 1% av befolkningen har Bekhterevs sykdom, dvs ca 40.000 nordmenn. Plagene starter oftest i 20-års alderen, men sykdommen kan starte allerede i barnealderen eller senere i godt voksen alder. Tilstanden er hyppigere hos menn enn hos kvinner, men nye undersøkelser har imidlertid vist at sykdommen rammer flere kvinner enn tidligere antatt.

En spesiell vevstype er forbundet med diagnosen Bekhterevs sykdom, hva heter den?

  • BRCA-2
  • HLA-B27
  • Allogen vevstype
  • Indoeuropeisk vevstype
Årsakene til betennelsen ved Bekhterevs sykdom er ikke fullstendig kjent. Forskerne antar at arvelige faktorer (gener) spiller en vesentlig rolle. Man vet f.eks at en bestemt vevstype, kalt HLA-B27, finnes hos ca 90-95% av de som har tilstanden. I befolkningen som helhet forekommer denne vevstypen hos bare omtrent 8%. De aller fleste som har vevstypen HLA-B27 utvikler aldri Bekhterevs sykdom (kun ca.6,5% med den aktuelle vevstypen gjør det), slik at denne faktoren alene ikke kan forutsi hvem som blir syk. Det er mulig at sykdommen utløses av et ukjent virus. Definitiv diagnose forligger først når det påvises røntgenologisk artritt i iliosakralledd, men det tar i gjennomsnitt fem år før denne forandringen inntrer.

En øyelidelse ses ofte i sammenheng med Bekhterevs sykdom, hvilken?

  • Grå stær
  • Grønn stær
  • Regnbuehinne-betennelse
  • Netthinneavløsning
Betennelse i regnbuehinnen kalles iridosyklitt på fagspråket, og er en betennelse i den hinnen sentralt i øyet som gir øyefargen. De fleste som får regnbuehinne-betennelse har ingen annen underliggende sykdom eller grunnsykdom. Bekhterevs sykdom gir imidlertid økt risiko for tilstanden. Tilstanden starter gjerne akutt i det ene øyet. Det er vanligvis ubehag og smerter, men ikke alltid smerter tidlig i forløpet. Øyet blir rødt, tårefloden øker og synet blir uklart. Lysskyhet er også vanlig. Ubehandlet blir pupillen etter hvert ofte kantet og ujevn. Ved regnbuehinne-betennelse er det viktig at behandlingen startes raskt. Med tidlig behandling varer tilstanden vanligvis fra noen få dager til to uker.

Medisinsk behandling av Bekhterevs sykdom er mulig, hvilken av legemiddelgruppene under benyttes i behandlingen av sykdommen?

  • Smertestillende legemidler
  • Betennelsesdempende legemidler
  • Sykdomsmodifiserende legemidler
  • Alle alternativene over kan være aktuelle
All behandling av bekhterevpasienter har som siktemål å lindre smerte og bedre funksjonsevnen. For å oppnå dette er det nødvendig med mange forskjellige tiltak. Medikamentell behandling kan gjøre det enklere å fortsette med daglige aktiviteter. Både smertestillende og betennelsesdempende medisiner er viktige. Den største utviklingen de senere årene har vært i gruppen sykdomsmodifiserende legemidler. I denne gruppen har TNF-hemmere vist en spesielt gunstig effekt. Preparatene er effektive i behandlingen av ryggsmerter, bedrer funksjon og perifer leddsykdom. Medikamentene har rask, betydelig og vedvarende virkning og reduserer betennelsen - ja selv røntgenpåviste skader forårsaket av sykdommen er vist å gå i retur. Desverre kan denne typen medisiner ha betydelige bivirkninger. De fleste får tilbakefall om behandling med denne medisinen avsluttes, men medisinen synes å være mer effektiv jo tidligere behandlingen startes.

Pasienten kan selv påvirke Bekhterevs sykdom, hvilket av tiltakene under vil virke mest gunstig for lindring av plager ved sykdommen?

  • Regelmessig fysisk aktivitet
  • Unngå røyk
  • Unngå overvekt
  • Kosthold med mye grønnsaker, frukt, grovt mel og fet fisk.
Den desidert viktigste behandlingen av Bekhterevs sykdom er det pasienten selv som gjør. Alle tiltakene over kan bidra til å redusere plagene fra sykdommen. Regelmessig fysisk aktivitet er første bud i behandlingen. Aktivitet minsker risikoen for smerter og tilstivninger i ryggen. Det anbefales at trening og øvelsesprogram blir utviklet i samråd med fagfolk. Stillesittende arbeid og hardt fysisk arbeid bør unngås. Et varmt bad kan også avhjelpe stivhet, og kostrådet i alternativet er gunstig for oss alle. Det viktigste er å finne frem til en livsstil som fungerer for den enkelte. Det gjelder både fysisk og psykisk belastning, kosthold, hvile, søvn og fysisk trening.